Escape from Fort Bravo

Ta ham.

- Hvor langt kom han? - Casa Grande.

- Takk, sir. - Sitt ned.

Hvor er hesten hans?

Han var så redd for å bli tatt, at han red den til døs.

Brydde seg ikke om å skyte den. Bare lot den ligge for å dø.

Er det derfor du lot ham gå tilbake? Liker du hester?

Det er en grunn.

Og de andre? Hater du menn?

- Drink? - Nei takk.

Når jeg ser deg arbeide med tjenesten, Roper,

er jeg glad for at vi er i den samme armeen.

Men jeg liker ikke det du gjorde nå.

Jeg vet hvordan du tenker. Tar du en av dem tilbake slik,

så kanskje de andre ikke prøver seg på det, er det rett?

- Det er riktig. - Du ser ikke hele bildet.

Jeg brukte å ha et fullt regiment i dette området, nå har jeg ei tropp.

Jeg har så mange sørstatsfanger som jeg har menn.

Jeg vet det, og indianerne vet det.

Jeg veit ikke hvem som vinner krigen, nord-eller sør-statene.

Men vi er her for å holde dette landet for en av dem...

selv om vi må bevæpne sørstat-fangene.

Det er en vanskelig situasjon.

Det er vanskelig å vite hva en skal gjøre.

Roper, mister jeg motet, eller er jeg blitt gammel?

Bare si det.

Det er et hardt land å holde seg i live i, oberst, og enda verre å forbli ung.

Noe annet, sir?

Fire av Crandalls forsynings-vogner er forsinket. Det er rifler i dem.

Jeg skal se etter dem i morgen.

Løytnant!

Ja, sir.

Jeg drar ut med ei patrulje i morgen for å se etter forsynings-vogner.

Ta ut 16 menn, to Kiowakrigere, sersjantene Chavez og Jones.

Ja, sir.

De liker ikke det jeg gjorde, gjør de vel?

Ikke jeg heller.

- Vel, det gjør det enstemmig. - Noe mer, kaptein?

Nei, det er alt.

Ikke fortell meg at du er syk.

- Jeg er trøtt. - Så gå til sengs.

Jeg skal.

Vet ikke hvorfor du skulle være trøtt. Du red på hesten.

- Hvordan har han det? - Han vil leve.

Drar en mann gjennom ørkenen i et reip, og du vil vite hvordan han har det?

Skulle tatt med noen blomster.

- Du dyrker blomster, ikke sant? - Javisst.

Du dyrker dem vel ikke for å ødelegge dem, vel?

Hør, dokter, jeg spurte hvordan mannen har det, ikke hvordan jeg har det.

- Du burde spørre om det en gang. - Du sier det uansett.

Roper, det er to store saker i verden.

En av dem er å holde folk i live. Den andre synes å være din.

Det er ikke den verden jeg skapte.

Kaptein!

- Ja, Marsh? - Jeg vil gjerne snakke med deg.

Greit. Kom med.

Lurer på hva kapteinen skal si til ham.

Han sa det ikke til meg.

Hvordan kunne en forfalt mann som deg bli tatt med i krigen

Fordi alle de smarte karene som deg holdt på og tape den.

- Kaptein. - Kveld, Symore.

Greit, Marsh, sett igang.

Jeg vil ha tillatelse til å besøke Bailey, mannen du nylig brakte inn..

- Hvorfor har du ikke spurt obersten? - Jeg vil ha det av deg.

Greit, du har den.

Det er noe mer, ikke sant?

Om han hadde gjort det som en mann, og slåss som en,

ville jeg tatt ham med tilbake som en.

Men det er han ikke. Han er en kujon.

Han er en gutt, og en poet, og min venn.

Jeg kunne latt indianerne tatt ham.

De mister ingen fanger, og de holder ikke på noen.

Når du bryter deg ut...

da blir det ikke som en dumming, eller en gutt, eller poet, vil det?

Jeg håper ikke det, kaptein.

Du er en god offiser, Marsh.

Du er bare uheldig. Du kom inn i feil arme.

Men den rette grunnen.

De sier at det er den som vinner.

Jeg skulle ikke prøvd på det.

Jeg skulle ventet på deg, men jeg tålte det ikke.

- Jeg måtte komme meg hjem. - Det er i orden, Bob.

Jeg tror ikke at jeg klarer det igjen, ikke engang sammen med deg.

Det er grusomt der ute.

Bare tomhet og død.

Jeg vet det.

Vet du hvor jeg bodde?

Virginia Town i ei gate med lønnetrær.

Ved enden av gata rant en bekk under ei steinbru.

Det var alt jeg prøvde å tenke på hele dagen underveis tilbake.

Jeg tenker på det også. Det gjør vi alle.

- Jeg beklager at jeg ikke sa det til deg. - Det er i orden, Bob.

- Jeg er så... - Det er greit, Bob.

Jeg skal få deg hjem.

- Hvordan er det med Bailey, kaptein. - Han er ålreit.

Hva har kommet over ham? Har han blitt gal, eller neo?

- Det er ikke vanskelig å klare seg her. - Det er ikke vanskelig noe sted.

Bailey trodde ikke vi ville klare bruddet.

Jeg begynner å lure selv.

- Hva er det vi venter på? - Den rette tiden.

- Når er det? - Når jeg sier det er.

Cabot...

Ønsker du å stjele en hest og stikke av slik som Bailey?

Vil du komme tilbake i enden av et reip?

Den Roper-karen er så grusom og tøff som de kan bli.

Jeg tror den Roper-karen mistenker noe.

Han veit ikke nøyaktig hva som skjer,

men han ser og lytter.

Det er derfor han gjorde det han gjorde mot Bailey, så vi kunne se det.

Men jeg er ikke Bailey.

Ikke jeg heller.

Tror du han vet hva han gjør?

Jeg vet du ikke gjør det.

Indianere.

Hva med dem?

Jeg tenkte bare på at du ble skalpert... med alt det pene svarte håret.

Det er forsatt ditt trekk.

- Alle tilstede? - Alle til stede og gjort rede for.

- Ammunisjon. - Hundre runder pr. mann, sir.

Godt.

Hjul til venstre med to... ho!

Her borte, kaptein!

Stig av.

Sett ut vakt!

- Hvor er kuskene? - De er ikke langt unna.

Vil du se dem. kaptein?

- Begrav dem oppe på høyden. - Ja, sir.

Carter. Storder.

- Er dette måten de kriger på? - Lærte de deg ikke det ved The Point?

Hvorfor må de gjøre det?

Når du er i grava, Beecher, spiller det ingen rolle hvordan du kom dit.

- Jeg tror det betyr noe. Det tror jeg. - Skriv til Krigsdepartementet.

Fader vår, du som er i Himmelen, helliget vorde ditt navn.

Komme ditt rike.

Skje i Himmelen så og på Jorden.

Gud gi oss i dag vårt daglige brød, og forgi våre synder,

som vi og forgi våre syndere.

Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

Amen.

Å, Herre, gi dem evig hvile,

og la evig lys skinne på dem.

Måtte deres sjele hvile i fred.

I navnet til Faderen, Sønnen, og Den Hellige Ånd.

Amen.

Stig opp!

Hvor lenge har de vært der?

Hele veien fra Dry Springs.

Visste du at vi hadde besøkende, Beecher?

Hva skal vi gjøre? Invitere dem hit?

Unngå dem.

Hvorfor hopper de ikke på oss?

De velger stedet.

Ta flanken.

Sjekk karabinene!

Sjekk karabinene!

Jeg er glad vi er ute av den slukta.

Jeg og.

Vel, jeg tror ikke...

Tilbake!

- Vi setter han på hesten min. - Ja, sir.

Ri dobbelt med de sårede. Stig opp!

- Jones, ta ledelsen ut. - Ja, sir.

- Vi sender en begravelse-gjeng seinere. - Javel.

Kaptein, skal jeg ta over Lt. Beever nå?

Nei, det er greit. Vi er i Rock Springs om en time.

Jeg smaker det vannet nå.

Alt godt og fredfullt?

Vakkert, kaptein. Vakkert.

Det er helt vilt, Chavez.

Alt dette vakre landet, og i den slukta...

en mengde menn som prøvde å drepe hverandre.

Helt vilt.

Det vil gi mening en dag.

Bare for de levende, kaptein.

Soldater!

Glad over å se dere, soldater.

Whoa!

Du klarte deg virkelig godt, frue.

Jeg visste ikke om det var en maredrøm eller virkelighet.

Her ute går det nesten ut på ett.

Hva er dette for en ting?

De sa til meg at det er et dødelig våpen.

Jeg lukter kaffen, kaptein. Kan jeg få litt?

Javisst. Denne veien.

- Alt i orden, Chavez? - Vakkert, kaptein.

- Doble vaktene. - Ja, sir.

Er dere i 18. Cavalry?

C-troppen. Jeg er kaptein Roper.

- Fort Bravo? - Riktig.

Jeg er Carla Forester. Jeg skal dit for å besøke obersten.

- Det kan være i siste liten. - Hvorfor det?

Vel, om et par dager så har vi kanskje ikke et fort.

Du burde ikke prøve å skremme ei dame.

Jeg ser jeg ikke gjør det.

Vi traff også på indianere.

Han blør.

Vel, hva er dette her?

Paradis?

Bandasjen er for løs.

- Er det ei ren en? - Nei.