لومړۍ 124 کرښې.
Det er en fantastisk gravstein.
De satte den opp i morges.
Den er helt fantastisk...
Jerry?
George...
Vi lar deg være alene med henne.
-Du vil sikkert si enkelte ting. -Nei, det trengs ikke.
Det er sant. Jerry...
Nei takk.
Og så, rett etter all-star, gjorde vi rent bord med Orioles!
Fire kamper...i Baltimore.
-Så forferdelig! -Jeg har ikke noe imot kirkegårder.
Nå forstår jeg hvorfor folk liker golf. Det er deilig å være utendørs.
Hva sa du egentlig til dem?
Hennes død hendte i livets skygge, hun er ikke død om vi husker henne.
-Hva er det? -Star Trek 2.
-Khans vrede. -Kramer og jeg så den i går kveld.
Spock dør, og de skyter ham ut i det digre solbrilleetuiet.
-Det var for jævlig da Spock døde... -Ja.
Gravsteinen er oppe. Jeg har vist henne respekt.
-Det er visst alt. -Er det over?
Jeg har sørget i tre lange måneder. Sommermåneder, til og med!
Nå kan George være George igjen.
-Skal vi ta en tur på kino? -Ja! Det passer for George.
-Jeg må på kampsporttime. -George skal på kino!
-Hvordan går karatekurset? -Det er en streben etter harmoni.
-Bare med slag og spark... -Karate sitter ikke her.
Det sitter her...og her.
-Og her... -Jeg henter Elaine på flyplassen.
-Har hun vært bortreist? -Hun har vært seks uker i Mexico!
Men vi så jo fyrverkeriet her om dagen...
Det var den 4 juli.
Jeg stikker. Etterpå vil jeg ikke se deg her, der eller her!
Utrolig! Seks uker på reisefot i Mexico for Petermans penger.
Fikk dere noen ideer til katalogen?
Kunne dere ikke bare ha sett på Viva Zapata?
-Du har ikke respekt for jobben min. -Nei!
Hva har hendt her? Hvordan er det med forloveden din?
-Hvem da? -Jeannie, forloveden din?
Å ja, det. Du vet...
-Ut med språket, Jerome. -Det er ikke mye å si.
For en måned siden spiste vi lunsj her, og plutselig sa vi begge to...
Jeg avskyr deg!
Vi ses.
Det var det første gjensidige bruddet jeg har opplevd!
lngen anger og skyldfølelse.
-Du har aldri følt anger. -Jeg vet det, det føles ille...
Foreldrene dine ble sikkert lei seg. Du har nok ikke sagt det ennå?
Jeg trengte meg fram. Under meg lå Victoriasjøens glitrende vann.
Herregud..! Bare si hvilket produkt det gjelder!
En skureklut.
lngen skurekluter!
Mr. Peterman, jeg har en god idé til en hatt.
Nakken min føles som knyttneven til en kjempeape!
Den forener det gamle Mexico med den frekke storbyen.
Jeg kaller det en storbysombrero.
lngen pærer...
-Mr. Peterman? -lngen epler.
Hvor er ananasen min?
-Alt i orden, Mr. Peterman? -Ja visst... Bare fortsett.
Det er forretningsmenn som tar siesta.
Det er en storbysombrero... Mr. Peterman?
Jeg føler noe jeg ikke har følt på lenge.
-Stolthet? -Nei, total frihet!
-Du er din egen sjef nå. -Jeg skal være ute i hele natt!
Jeg vil ta en bit av en kjempeost som om den var et eple!
Herregud...
Det er Dolores. Mulva!
-Jerry! -Hei, Dolores.
George, du husker vel Dolores?
-Så du har forlovet deg? -Ja, men det holdt ikke.
Så synd. Vi må finne på noe en kveld.
-Vi ses! -Ha det, Dolores.
-Jeg trodde Mulva mislikte deg. -Jeg også!
Det var nok forlovelsen. Jeg har vist at jeg kan stå hele løpet ut.
-Hele løpet? -Hele løpet deres!
-Det dufter ansvar av meg. -Jeg var forlovet i et helt år.
-Det dufter enda mer av deg. -Jeg føler noen helt annet!
-Mr. Peterman på eneren. -Hvordan er det med deg?
Jeg er totalt utbrent!
Jeg er skrinn som månens overflate. Jeg kan ikke lage katalogen lenger.
-Hvem skal gjøre den da? -Hva med deg?
-Hvorfor nettopp jeg? -Det kan man spørre seg...
-Du kan ikke bare dra. -Det har jeg allerede gjort.
-Jeg er i Burma! -Burma?
Nå heter det Myanmar, men det vil alltid være Burma for meg. Lykke til.
Du på motorsykkelen! Selg en av melonene dine til meg!
-Hvor da? -Burma.
Han vil at jeg skal ta over! Jeg kan ikke være sjef.
-Nei, absolutt ikke. -Jeg kan ikke gi ordrer.
-Jeg er ikke kvalifisert til det! -Du er overhodet ikke kvalifisert!
-Hva er det? -Peterman har stukket til Burma.
-Myanmar. -Det billige apoteket..?
Jeg kan ikke ta meg av katalogen.
Kan ikke? Hva mener du? Er jobben for vanskelig?
Har du ikke nok erfaring? Er du ikke tilstrekkelig gløgg?
Hvor er selvtilliten din?
Jeg skal fortelle deg noe. Da jeg begynte med karate...
Jeg hadde ingen støtte. lkke av ham og ikke av Newman!
Første gang jeg sparret, var jeg livredd. Bena var som nudler!
Så vendte jeg meg inn i meg selv og fant mitt katra.
Sjelen, den delen av en som sier: ''Jeg klarer det!''
Sammy Davis hadde det.
Jeg lyttet til mitt katra, og nå dominerer jeg dojoen.
Jeg er best i klassen.
Jeg har sett Peterman drive selskapet.
Jeg vet hva man gjør. Bukser, en dum historie...jeg kan klare det!
Følg ditt katra og du kan klare alt.
Ut herfra med deg!
-Hun vil klare seg fint. -lkke i det hele tatt.
Åpne, Kramer!
Mamma venter i bilen.
-Har dere time samtidig? -Nei, vi går i samme klasse.
-Hva mener du? -Han slo meg nesten!
-Kjemper du mot barn? -Alle er på samme nivå.
Han er ni år! Du kan vri nakken om på ham!
Vi kjører sammen.
-Takk for jusen. -Kan vi kjøpe is på hjemveien?
Vær så snill!
-Tar du jobben? -Det er riktig.
Gi meg fire ideer hver klokken seks. Nei, seks ideer til klokken fire!
Opp med farten!
Er dere klare? lnnta posisjonene.
Begynn!
No comments yet. Be the first to leave one.