لومړۍ 122 کرښې.
Tror dere at vaktene på kunstmuseer-
noen gang forhindrer et tyveri?
"Hva holder dere på med? Gi meg Cézannebildet!"
En vakt får fem dollar i timen-
- for å beskytte kunst for millioner av dollar!
Utstyret hans består av en lysebrun uniform og en avis.
Den som kommer forbi feltstolen og termosen, kan ta en Rembrandt.
Du må sitte stille, Kramer.
Sikkert at jeg ikke skal strippe? Jeg gjør det hvis du vil.
- Det er det siste jeg vil. - Du kan jo ta av deg klærne.
- Jerry ville nok ikke like det. - Det kan bli vår lille hemmelighet.
Knapper! Hvorfor setter de knapper i en buksesmekk?
Det tar ti minutter å få den opp!
Jeg liker knappesmekker.
Jeg vil ikke ha skarpe metallnagler akkurat der.
- Det er jo rene minkfella. - Jeg får nyreproblemer.
Blir du med til Ninas atelier og ser på bildene hennes?
Jeg forstår meg ikke på kunst.
Først må den forklares, og så må forklaringen forklares.
Hun maler abstrakt. Akkurat nå er det Kramer. Hun ser noe i ham.
Jeg også, men jeg vil ikke ha det på veggen.
Får du med øynene? De er brune.
Mørkebrune, faktisk. Som sterk, colombiansk kaffe.
- Fortell om Elaine. - Hun og Jerry var et par.
- Som Lincoln og Mary Todd. - Og de er fortsatt venner.
- Veldig gode venner. - Er ikke det rart?
- Hva mener du? - Treffer du gamle kjærester?
Du vet... Jeg har hatt så mange forhold...
- Jeg er nervøs. - Hvorfor?
Jeg skal møte den nye dama di. Kanskje det fører til vennskap.
Jeg vet ikke hvor lenge det varer.
Hun er sjalu. Hun vil ikke at jeg har det gøy med andre.
Det er et under at du ikke er gift...
Jeg må vel ikke kjøpe noe?
- Hei, Nina. Dette er George. - Hei, deg har jeg hørt mye om.
Se hvem som sitter her! Vis George noen bilder.
Er du interessert?
- Ja... visst er jeg interessert. - Skal du kjøpe et bilde?
- Er du kunstelsker? - Jeg forguder kunst.
Se deg omkring og velg ut noe du liker.
- Får jeg? - Kutt ut!
Lek med dette.
Faren min ga meg fire billetter til Yankees-kampen på lørdag.
- Eierseksjonen, første rad. - Lørdag er jeg ikke i byen.
- Vil dere ha billettene? - Ja.
- Første rad, George. - Hvordan fikk du tak i dem?
Faren min er Yankees' revisor.
Jeg har alltid drømt om å få sitte på første rad!
Liker du det?
For noen plasser! Og ennå er han ikke framme!
Sitter vi ikke på første rad? Hun sa at det var første rad.
- Andre rad går bra. - Jeg hadde regnet med første rad!
- Det går ikke an å sitte bedre. - Jo, de plassene der er bedre.
Hvem vil ha pøIse? For en dag!
Jeg var invitert på omskjærings- festen til sjefens sønn i dag.
- Hvem vil se en omskjæring? - Jeg ser heller en hengning.
- Er den så stygg at den må vekk? - Har du sett noen som har den?
Du ville ikke engang vite hva det var.
Jeg sa at jeg skulle besøke faren min på sykehus i Maryland.
Ta den, Charlie! Du er ikke i Philadelphia nå!
Hei. Leonard West. Jeg er Ninas far.
Hei, dette er Elaine.
Stilen din holder ikke i denne byen!
Dette er Kramer.
Hva synes dere om plassene? Så du kjøpte et bilde?
Det er til innramming. Jeg vet ikke hva det koster. Er hun dyr?
Ikke for den som er rik. Hun var billigere da hun var skuespiller.
Ha det hyggelig. Du bør ta av deg Orioles-kapsen.
Jeg mener alvor. Dette er jo eierseksjonen.
- Mener du alvor? - Ja, det gjør jeg.
Han jeg fikk billettene av, ville ikke like at du har den på.
- Vil du ta den av deg? - Nei, hvorfor skulle jeg gjøre det?
- Ta av deg kapsen nå. - Jeg er på baseball! I Amerika.
- Ta den av eller forsvinn! - Jeg tar den ikke av!
- Ta av deg kapsen nå. - Hold opp! La kapsen min være!
Jeg kan like gjerne ta av deg kapsen!
- Du rører meg ikke! Jeg går herfra. - Vent! Vi kom akkurat.
- Vil du at vi skal bli med deg? - Jeg skal hente kapsen din.
- Bare bli! - Ok, vi kommer.
Han fikk ballen i hodet og falt over gjerdet.
Men det er ingen fare med ham. Vi fikk ham til legevakta.
For en dag!
For en merkelig historie! Hvorfor ville han at du skulle ta av kapsen?
Det er ubegripelig.
- Hvordan er det med deg? - Ingen fare. Hei, Carol.
Vi er i avisa. Side to i sportsbilaget. Vi er med på bildet.
Er vi med på bildet?
- Det er jo utrolig! - Der er George.
Tenk om Lippman får se det. Jeg sa jo at jeg var hos faren min.
Én hvit løgn, og så havner man i avisa!
- Mr. Lippman... - Hvordan er det med faren din?
- Faren min..? - Du hilste jo på ham.
- Ja, jeg besøkte ham. - Hva var i veien med ham?
Det var alt mulig...
Neuritis... neuralgia...
- Er han på bedringens vei? - Ja, det er rene mirakelet.
- Jeg plasserte mot i ham. - Satte...
- Hva sa jeg? - Du sa "plasserte".
Jeg skal rekke et fly. Jeg skal på kongress i Houston.
Kan jeg få sportsbilaget? Sportsbilaget...
- Jeg tenkte lese det på flyet. - Det står ingenting der.
Yankees vant, Mets tapte, Ricky Henderson er misfornøyd...
Hva er det du gjør?
Det er tredje gang i dag at jeg gjør det.
Jeg river og sliter i aviser.
- Nå må jeg stikke. - God tur, da.
Jeg holder stillingen her!
For en sårbarhet han utstråler. Et gråtende mannsbarn.
Et forvirret barn i den postmoderne verden.
Jeg ser en parasitt. En seksuell avviker-
- som bare er ute etter umiddelbar behovstilfredsstillelse.
Hun burde ha tatt av seg kapsen.
Hvorfor skulle hun ta av baseball- kapsen på en baseballkamp?
Hans kamp er menneskets kamp. Inspirerende.
Han er et avskyelig råskinn, men jeg kan ikke ta blikket fra ham.
Jeg er lei kranglene. Skal vi gjøre det slutt før vi hater hverandre?
Ja, du vil jo alltid beholde vennene dine.
Jeg vil fortsette å være venn med de som er mine venner.
Så bare gå, da. Og gi dette til George.
Si at han skylder meg 500 dollar.
Han overskrider tid og rom.
Han gjør meg kvalm.
No comments yet. Be the first to leave one.