The Last Days on Mars

- Sesongens første store. - Ja. Rett mot basen.

Den vil ødelegge Kims utgraving.

- Det vil hun ikke like. - Det gjør ikke jeg heller.

For en overraskelse.

Rolig. Litt støv gjør ingen skade.

Det er ikke støvet som bekymrer meg.

- Harrington, ser du dette? - Ja. Et beist.

Steng ned reserven for sikkerhets skyld. Vi kommer nær vi har Kim.

Aurora: Oppdrag 2 på Mars

Oppdragets lengde: 6 måneder

Gjenstående tid: 19 timer, 59 minutter og 16 sekunder

15 sekunder... 14 sekunder...

Campbell anroper Aldrich.

Campbell anroper Aldrich.

AnroperAldrich. Svar, Kim.

Klokken er 1530.

- Kom igjen. Avslutt nå. - Dra til helvete.

Det skulle jeg gjerne, men Brunel vil ha deg med på møtet.

Jaså. Da får han vel vente, eller hva ?

Nevn ti ting du ikke vil savne med Mars.

Stormer. Kjøringen din. Kim.

Kim. Og Kim.

En hjemreise på seks måneder i en flyvende likkiste. Med Kim.

- Var det ti? Jeg kom ut av tellingen. - Det er ikke en kiste.

- Men et interessant ordvalg. - Greit. Et stort, fint romskip.

- Hva vil du at jeg skal si? - Vi kan gå en tur til slutt.

På det grønne gresset. Under en blå himmel.

Ja.

Grønt gress. Blå himmel...

- Vi er sene, Kim. - Jeg tar skylden.

- Håper du fikk prøvene dine. - Spiller det noen rolle?

- Vi drar jo hjem tomhendte. - Kom igjen. Vi har utrettet mye.

Hva da?

Vi spisser bare blyantene for neste team.

- Hvem husker den andre på månen? - Det var Buzz Aldrin.

Den første som pisset på månen.

- Hva? - Han pisset på seg på månen.

Det er ikke noe å strebe etter.

Jeg vil ikke dra tomhendt. Et halvår er ikke nok.

Du kan jo bli.

- Du kan vel dra til... - Nå drar vi.

GRATULERER MED DAGEN

Rover 1, hvor er dere? Strømmen går

- Unnskyld at vi er sene. På vei. - Dere må komme.

Vi har ingen kontakt med Aurora og trenger hjelp.

- Hvor er Vincent? - Jeg vil snakke med min datter.

På vei hit, håper jeg. Rolig i seks måneder, og nå dette.

- For en suppe. - Vi er nesten der. En dag til.

Når du våkner, vil jeg vite hvor snart skylinken kan fungere igjen.

Unnskyld. Jeg sjekker det nå.

Ja. Her har vi det...

Vi får ingen signaler fra dere.

Det ble strømbrudd pga. stormen.

Vi så det på satelitt 4 og ble bekymret.

Greit, det er 19 timer og 56 minutter til avgang.

Oppfattet. Kjør forsiktig. Det blir godt se dere igjen.

- Faen! - Greit.

Sjekk alle systemer manuelt.

Hvorfor er du så glad?

Vince, si at dere er i nærheten. Du må koble oss opp igjen.

Oppfattet. Snart der. Vi mister kraft og vil ikke presse den for hardt.

Greit, Vince.

Beklager. Jeg må si noe.

Greit.

Greit.

- Jeg må ut igjen. - Nei. Vi har møte. Alle må være her.

- Hva er det? - Nierens gammasensor svarer ikke.

- Stormen kan ha ødelagt den. - Sjekket du den ikke før du kom inn?

Skal jeg si at jeg er en idiot?

-Beklager. -Jeg også.

- Solen er på vei ned. - Jeg godkjente det. Det går raskt.

Det tar seg dårlig ut om avløserne må reparere den.

- Det er mye som må repareres her. - Vincent er snart tilbake.

Ta med deg Harrington. Og kom tilbake før det blir mørkt.

- Alle skal stelle seg før møtet. - Du vet at jeg ikke tuller.

Harrington, vi stikker. Rover 2, nå.

- Skal vi ut igjen? - Kom tilbake før det blir mørkt.

Gár det bra ?

Ja da.

Jeg... blir aldri lei av den lyden.

- Hvor skal dere? - Suge i oss litt mer stråling.

- Prøv å lage barn etter denne jobben. - Kjempemorsomt

- Jeg ler jo. - Hva driver du på med?

Om kjølesystemet er gåent, må du hjelpe til.

Snakk med Brunel. Det er ikke opp til meg.

Vi sliter for komme inn, og de får dra ut!

- Nitten timer, bare nitten timer. - Hva vet du om kjølesystemer?

- Hvordan går det? - Marko-Kim, én-null.

- Hva? - Glem det. Vi skal reparere en sensor.

- Hørte du det ikke? - Jo.

- Tar det lang tid? - Det tar den tiden det tar.

- Brunel vil ikke like det. - Har du det travelt? Ta prøveboksene.

Dato, koordinater og ett nytt prefiks: MA1.

MA1?

Mikroskopisk anomalitet.

- Vent. Vet Brunel om dette? - Stol på meg for en gangs skyld.

- Er det koselig der inne? - Som hjemme i sofaen.

- Snakket du med Ella? - Jeg mistet sjansen.

Faen. Det var leit.

Jeg ble litt... forsinket.

Kim? Det gjør ikke noe. Jeg kan prøve igjen på Aurora.

Jeg kommer med gaver. Vil du ha?

- Herregud - Hva er det?

Halvparten av Auroras kulldioksidrensere er ødelagt.

Sjekk banen deres. De blir stoppet for fyllekjøring.

Vi kan vel borde Aurora før du begynner uroe deg?

- Blir det ikke bli bra dra hjem? - Hjem er ikke saken.

Det harde er den seks måneder lange reisen dit med et atomstridshode.

- Hva er det? - Går det bra?

Irwin, kan vi la analysene være? Jeg må jobbe.

Når det er problemer, blir du misfornøyd.

- Og da blir jeg misfornøyd. - Jeg er overlykkelig.

- Greit. - Ser du? Glad, glad, glad.

Det mangler bare popkorn.

- Hvem satser du på? - Tuller du?

Kim. Alltid.

Hun har et poeng. Hvorfor får Marko gå?

Hva synes dere? Skal vi dra hjem...

Finne Gud og skrive dikt om det, akkurat som månekarene?

De ble aldri som før. Det sa de alle.

Folk forandrer seg ikke. Men under press merker man hvem man er.

Gud, så dypt. Det blir vel dikt?

Det var ubehagelig.

Hva gjør hun nå?

- Det er Markos plass. - Jeg vil sjekke hva som var så viktig.

Du kan ikke sjekke hans private logg. - Vincent, si det.

- Som om hun hører på meg. - Dette er dritt.

Ett feiltrinn gjør ikke at det er fritt fram.

Marko driter i sensoren.

Jeg vil vite hvorfor hans saker er viktigere enn mine.

Hva er det?

- Ikke det det ser ut som. - Hullene i steinene kan være mikrober.

De kan være uorganiske.

Er prøven fortsatt i mikroskopet?

- Hva er det som foregår? -lngenting.

Han fant et abiotisk mineral. Pokker.

Her.

Du snakker...

- Det ser ut som... - Celledeling.

Bakteriell celledeling.

Området skal stenges av for alle.

Send informasjon til bakkekontrollen og se hva de sier.

Vi må snakke med Marko først.

Han har lurt oss. Hvorfor sa han ikke noe?

- Da måtte han ha delt æren. - Det er urettferdig.

Vi glemmer poenget. Det var jo dette vi kom for.

- Vi burde sjekke det. - Han vet hva han gjør.

Overlater du menneskehetens største funn til en løgner?

Rover 2, basen anroper. Er dere på plass?

Ja, vi kom nettopp. Hva er det?

Området er forbudt. Jeg vil snakke med Marko.

Et øyeblikk. Marko, Brunel anroper. Hører du meg?

Ikke oppfattet.

- Ta det på engelsk. - Si at du ikke hører meg.

Si at du ikke ser meg. Si... ..

- Brunel venter på den andre linjen. -lkke vær vanskelig nå.

Kom hit og ta med kameraet. Dette må du se.

Det er vakkert...

Kom igjen!

Mayday! Harrington anroper basen. Hjelp!

Jeg gjentar: Vær så snill, hjelp ..

- Hva skjedde? - Han forsvant.

Har du vært der nede? Hvorfor er du ikke der nå?

- Jeg prøvde. -lkke godt nok.

- Jeg klatrer ned. Kanskje han lever. - Du ødelegger drakten.

- Han er ikke erklært... - Jeg erklærer ham død nå.

- Jeg risikerer ikke et liv til. - Folk reddes ut av iskaldt vann...

- Du vet ikke at han er død. - Slutt.

Slutt nå.

Han sa at han hadde funnet noe.

Ingen går ned før vi har riktig utstyr.

- Vi må si ifra til bakkekontrollen. - Hvor lang tid tar det?

Det tar nok 30-40 minutter.

Sir?

Jeg vil bli her. Vi kan ikke bare forlate ham.

Jeg blir. Du har gjort nok.

Du vil ikke gjøre noe dumt?

Du går ikke ned.

Oppfattet? - Ja, sir.

Greit.

Greit.

Brunel her. Kontakt bakkekontrollen.

Vi har hatt en ulykke.

- Så dere ham? - Nei.

Om det er noen sjanse for at han lever, må vi tilbake dit.

Drakten må ha gått i stykker i fallet.

Last liften. Jeg vil få ham opp så fort bakkekontrollen svarer.

Når skal vi fortelle om oppdagelsen?

- Du er helt utrolig, Kim. - Har det ikke sunket inn?

Oppdagelsen forandrer alt. Den går foran alt.

- Selv medmenneskelighet? - Er jeg skurken fordi jeg holder fokus?

Jeg fikk ham ikke drept.

Hva mener du med det?

Du brøt reglene. Hva tror du?

Du er faen meg... Du er helt utrolig!

- Hva er det? -lkke le av meg.

Rolig.

- Rolig. - Det er ikke noe galt med meg.

- Det er ikke jeg som bryter reglene. - Slutt, Kim.

Takk. Takk skal du ha, Kim.