Breakout

Ja, sir! Så vakkert.

Sånt hender sjelden. Jeg fatter ikke at vi fikset det.

Kontanter og gull.

Jeg blir nervøs når du ser dit hele tiden.

Vi er ikke sikre ennå. Vi har selskap.

- Jeg trodde du ristet ham av deg. - Jeg også, men han kan virkelig kjøre.

- Bra eller ikke, han har ikke min Sally. - Hva er det med deg?

Fusker.

Ikke kjør over noen groper.

- For helvete, Tweed! - Til helvete med ham.

Slutt, Tweed!

Helvete! Inn med deg!

Tweed?

Si noe, Tweed!

Jeg skal ta den jævelen.

Din jævel!

Deres jævla tisper!

Hvor er du?

Hvor er du, hviting?

Du hadde vært en god proteinkilde for hunden min.

Å ja. Vis deg!

Faen ta deg!

For noe piss.

Du skjøt en Los Angeles-purk.

Dra til helvete!

- Ja? - Jeg har funnet ham.

- Hva? - Jeg har funnet sønnen din, Vincent.

- Vent litt, mener du alvor? - Det var ikke lett, men jeg fant ham.

Han har gått under navnet Victor Stavros en tid.

- Hvor er han? - Det er nå det blir komplisert.

- Hvor er sønnen min? - I Val Verde delstatsfengsel.

- Sitter han inne? - Han er ok.

Han sitter inne for ran og noen andre greier.

De anklager ham også for å ha drept en purk som heter Ramon Chavez.

Men tiltalen holder ikke siden Chavez skjøt først.

- Skjøt han sønnen min? - Jeg sa at han var ok.

- Hvor ligger fengselet? - California.

Jeg poster sjekken til deg.

4A.

Gå til bordet.

Personlige eiendeler.

Briller.

Skriv for-og etternavn, tid ved innsjekking.

- Gå til kollegaen min. - Fram med armene, spre beina.

Snu deg.

- Er dere ferdige? - Vi er ferdige.

Takk, herr Smith.

- Er du 1,90? - 1,95.

- Ok. - Hei, min sønn.

Hei, Alex.

Bruker vi fornavn nå igjen?

- Hvordan fant du meg? - Det spiller ingen rolle.

Det var Kirk, hva? Den purkejævelen sladrer fremdeles til deg.

- Han er en god venn. - Han er bare et redskap.

- Hva vil du? - Jeg trenger ikke ville noe.

Jeg er faren din.

Victor?

Det er i alle fall hva det står på mitt falske ID-kort.

Moren din ville at du skulle hete det. Hennes oldefars navn.

Vi kastet kron og mynt om det, og Vincent vant.

Jeg kjenner til den historien.

Vinnie, hvordan går det for deg her inne?

- Jeg vet ikke... - Kirk nevnte en purk under dekke.

- Hva så? - Det er meg du prater med, Vin.

Jeg er ikke advokaten din. Jeg vil bare høre din side av det som skjedde.

Buddy og jeg stakk med en latinofyrs penger i East Hollywood.

Han må ha blitt tipset for torpedoen hans tok oss igjen fort.

- Var det purken? - Vi visste ikke at han var purk.

Den jævelen var så kjøpt.

- Skjøt du politien? - Hva om jeg gjorde det?

- Det er ikke som om du mangler erfaring. - Det var annerledes.

- Jeg var nødt til for å forsørge dere. - Samme sak.

- Det var hyggelig å treffe deg, Alex. - Vent litt... Vent.

- Sørg for at det går fort. Kom til saken. - Hva tror du jeg gjør?

Tror du at jeg er en idiot? Tror du jeg er dum?

Jeg vet at jeg ikke var der for deg da du trengte meg.

- Du var aldri der! - Men jeg prøver nå.

- Jeg prøver nå, Vinnie. - Det er litt for sent nå.

Hva kan du gjøre nå? Særlig nå. Nå som jeg sitter her og du er der ute?

Hvor mange ganger må jeg forklare det for deg?

Du kan forklare samme dritt hver eneste gang!

Spesialoppdrag, topphemmelig. Så jævla kult.

Til slutt har man hørt nok.

Ikke rør meg!

Hva faen var det for?

Altfor kul.

Det eneste jeg gjorde på skolen var å fortelle hvor jævla kul du var.

Daten min til skoleballet spurte hvor du var.

Men det beste av alt når mammaen ligger på dødsleiet,

og hun trygler om å få treffe ektemannen sin en siste gang.

Alt jeg kunne gjøre var å lyve for henne.

Jeg sa: 'Han er på vei. Han kommer.'

'Han kommer hit. Hold ut en liten stund til.'

Jeg holdt hånden hennes. Jeg var der for henne.

Men så kjente jeg hvordan hun hadde sluppet taket.

- Det skulle ha vært du! - Ro deg ned nå.

Det skulle ha vært du.

Jeg er...

Jeg er lei for det, Vinnie. Virkelig lei for det.

Du vet ikke engang hva det ordet betyr.

Vinnie...

Tror du at du bare kan få meg ut herfra?

Tror du virkelig det?

- Det fins ingen garantier. - Jeg vil ikke spille med lenger.

- Kom an, Vinnie. - Bare stikk herfra, for helvete!

Stikk! Stikk!

Faen ta deg. Faen ta deg!

Innsatt nr 201693, Maximilian Ezekiel Chandler.

Anerkjenner du at det er deg?

Det er meg.

- Fengselsdirektør. - Chandler.

- Hvordan går det med knivskaden? - Det leget fint.

Hvordan er det med merkene etter elpistolen?

- Så hyggelig å se deg, betjent Baker. - Jeg vil ikke gå glipp av dette.

- Det er en sånn vakker verden. - Ja.

Enda vakrere uten deg i den.

Med tanke på historien vår trodde jeg du ville bidra med noe mindre klisjéaktig.

- Kan vi fortsette nå, takk? - Selvsagt. Så uforskammet av meg.

Du er her for å vurderes for om du er klar for prøveløslatelse.

Du ble siktet for fire bombinger med flertallet drepte...

Fire? Jeg tilsto 15. Politiet gjør sjelden jobben sin.

Du har vært innblandet i fire slagsmål som har resultert i tre døde innsatte.

Du har hatt din tidligere nevnte disputt med fengselsdirektøren.

Du rev ut øyet på en praktikant, mens han levde.

Jeg trengte den.

Herr Chandler, hvorfor skulle vi godkjenne prøveløslatelse?

- Jeg har funnet Jesus. - Syns du det godtgjør forbrytelsene dine?

Nei.

Hvorfor skal du da få prøveløslatelse?

Jeg er farligere her inne enn der ute.

Har du sett på nyhetene i det siste?

Verden holder på å koke over. Holde sånne som meg innelåst, gjør bare saken verre.

Jeg ventet meg ikke at kunsten min skulle verdsettes av småsinnede.

Men jeg tilgir dere for det.

Ok, jeg tror at det holder. Jeg stemmer for at han blir her.

- Enig. - Det er enstemmig. Han blir.

- Noen avsluttende ord, herr Chandler? - Vet du hva klokken er?

12.57. Du kommer sent til lunsjen om du ikke skynder deg.

- Da har vi noen minutter igjen. - Til hva?

- Ikke hør på dette drittpreiket. - Stille. Jeg har ikke pratet ferdig.

Betjent. Jeg er lei for det.

Jeg er lei for at du brukte ti år på å finne meg.

Jeg er trist at kona din har forlatt deg og barna dine ikke vil treffe deg.

Jeg er lei for at du suger som politi, og ikke engang spriten hjelper deg å sove.

Og du...

Jeg er lei for at du driver dette stedet så ille. Det burde rives.

- Og jeg er lei for at jeg knivstakk deg. - Hvorfor kaster du bort tiden vår?

Hvem sier at jeg kaster bort noens tid?

Jeg glemte nesten din partner Williams.

Spiser han fremdeles gjennom en sonde?

Hva er klokka? Klokken!

Klokken er ett.

Jeg er ferdig med dem.

Nei!

- Er det jordskjelvsesong? - Det var ikke noe jordskjelv.

- Det går ikke å koble forbi. Jeg går. - Oppfattet, jeg er med.

God aften, mine herrer. Jeg har skiftet nå.

- Max, hører du meg? - Ja, Ruke. Godt jobbet.

Det er jobben min. Tid for fase 2.

Jeg tester.

Jeg tester.

God aften, medfanger. Det er Chandler som snakker.

Jeg vil informere om at jeg nå har tatt kontrollen over Mount Vernon.

Jeg tilbyr dere en sjanse til frihet. Dere kan velge å bli under min kommando,

til våre krav har blitt oppfylt, eller så kan dere rømme.

Mine menn vil ikke hindre dere. Dere straffes ikke om dere stikker.

Så gå, fly av sted, vær fri.

Hvis dere velger å bli, blir mine krav nå deres krav.

Om dere bare er her for å besøke noen, eller jobber her for minimumslønn,

vil mennene mine ta mobilene deres og eskortere dere til kafeteriaen,

der du vil holdes med våpenmakt til dette er over.

Og om noen av dere prøver å spille helt,

vil dere bli henrettet på stedet.

- Mener han alvor? - Vi får se.

Det er Max Chandler. Han er en gal jævel.

Jeg er usikker.

Det er som musikk, hva?

Jeg trenger en mobil.

Lokal-nytt...

Utenlandsk presse, FBI...

- Hvilke glemmer jeg? - Hva gjør du?

Jeg sørger for at våre krav blir gjort kjent.

Invitasjon til videomøte.

Film meg. Kom hit, film min beste side.

Ålreit. Klar.

Max Chandler her.

For dere som ikke vet sitter jeg i Val Verde-fengselet i California,

for å ha detonert bomber i kirker og statlige bygninger for tolv år siden.

Jeg har nå tatt over kontrollen og dere skulle gjerne få høre direktørens tanker.

Men han har gått av et langt skift, og han er... dødstrøtt.

Jeg har gitt øvrige innsatte frihet. Lykke til med å finne dem.

Jeg kan garantere at om mine krav ikke innfris, kommer jeg

til å ødelegge hele fengselet og gislene som er igjen her.

Mine krav er enkle:

Slipp de seks gjenstående medlemmene av Trier-familien,

og eskorter dem til et land som ikke har utleveringsavtale med USA.

Når jeg sitter i et helikopter og får deres sikkerhet bekreftet

vil jeg slippe kontrollen over Val Verde,

og desarmere gjenværende bomber.

Dere har seks timer på dere.