Foundation

Tidligere i Foundation…

Phara er ute etter et krigsskip.

Invictus?

Sal, drakten min svikter. Motorene reagerer ikke.

Hugo.

Du skal hjelpe oss å endre skipets retning.

Og så leder vi det rett inn i Trantors bankende hjerte.

Dere er gjenklangen av en død manns ego.

Ifølge zephyr Halima er jeg uten sjel.

Jeg må appellere til De trefoldige gudinner.

Jeg skal gå den store spiralen.

Du kan løse puslespillet…

…selv om en brikke mangler.

Raych skulle vært her. Ikke du.

Jeg er så lei av dette.

Jeg tror jeg kan føle framtiden.

BASERT PÅ ROMANENE AV ISAAC ASIMOV

Ilex!

Etter at de hadde dratt, var det ingen barn igjen.

Bare krigere.

Jeg presset denne arrete kroppen til jeg ble utnevnt til stor-jegerinne for krig.

Jeg har levd ut forventet levealder tre ganger.

Skoggudene ville ikke la meg dø før jeg hadde fått hevn.

Og da jeg var klar…

…sendte de meg en ny gave.

Invictus?

Den dukket opp i bane som en bønn.

Da visste jeg…

…at gudene ikke bare godtok ønsket mitt om å knuse Imperiet,

de sto bak det.

Du så hva som skjedde med folket ditt.

For noen få personers synder, utslettet Imperiet halve din verden.

Hvis du angriper Trantor, vil hele De ytre regioner lide.

Du forstår deg visst ikke på hevn?

Jeg bryr meg ikke om menneskeheten.

Dette skipet vil bli min stemme.

Du skal hjelpe meg å navigere dets neste sprang.

Og om du ikke gjør det,

vil jegerne mine drepe hver mann,

kvinne og barn som er igjen på Terminus.

Og moren din blir den første.

Du har allerede ofret faren din. Du ville ikke ofret henne også.

Byttet er enkelt, vokter.

Ødelegg Trantor…

…og kanskje, bare kanskje,

…vil den kjære Stiftelsen din overleve det som følger.

Er det ikke utrolig hva en person vil gjøre for litt tid?

Hvor lenge har du kunnet gjøre dette?

Så lenge jeg kan huske.

Som oftest er det bare en følelse.

Som med dette, men…

…andre ganger kommer det i drømmer.

Jeg pleide å drømme om en bølge.

En bølge som var så stor…

…at jeg bare kunne holde pusten og la den ta meg.

Jeg visste at den ville smadre hjemmet mitt,

familien min og hele min verden.

Jeg klarte aldri å bli kvitt drømmen, Hari,

den hjemsøkte meg.

Jeg trengte å vite at det ikke ville skje i det virkelige liv,

så jeg lærte meg matematikk.

Jeg regnet ut alle sannsynligheter og fysiske krefter jeg kunne komme på,

desperat etter å se en vei rundt det.

Men jeg fant ingen.

Drømmen drev deg til matematikk,

noe som beviser at det ikke var en drøm, men et forvarsel.

Jeg ville ikke bli overrasket om du har en intuitiv bearbeidelsesevne

som gjør at du løser matematikken. Det ville forklart Abraxas.

Jeg løste Abraxas fordi jeg jobbet ræva av meg.

Ja, jeg sier at du er usedvanlig.

Det blir varmere.

Friksjon når vi går inn i romskrotområdet.

Skipets kjøleanlegg vil ta seg av varmen.

Starter varmeavledningssystem. Stabiliserer.

Hvorfor drar du til Helicon?

Hva planla du og Raych?

Jeg har fortalt deg det alt.

Du benektet ikke antakelsen min.

Fordi du hadde rett.

Skal du virkelig fortsette å holde meg uvitende?

Man kan påstå at jeg skulle gjort det fra starten av.

Hva skal det bety?

Er vi ikke forsiktige, kan forutvitenen din fordreie psykohistorien helt.

Se hva som skjedde med deg og Raych.

Du er her, og det er ikke han.

Det kom ikke ut riktig. Jeg tar det tilbake. Det jeg prøver å si,

er at menneskehetens overlevelse avhenger av at vi når Helicon.

Jeg trodde vår overlevelse avhang av Stiftelsen.

Det gjør den til en viss grad.

Men bare om dens søsterorganisasjon også etableres.

Så det er en stiftelse til.

Her ved Stjernenes ende. På Helicon.

KOMMUNIKASJONSSENTER

Dette er Hugo Crast…

Dette er Cian un Edan, tidligere innbygger av Thespis,

som sender et SOS til Den thespinske republikk.

Anacreonsk aktivitet foregår ved utpost 59.

Kan noen høre meg?

Kan noen høre meg?

Kan noen høre meg?

Spiralen er skapt for å skyve kroppen til grensen av sin tåleevne.

En vandring på over 170 kilometer uten mat, vann eller hvile.

Vitale tegn er optimale.

Og du må selvsagt legge igjen dine uorganiske enheter.

Din beskyttende aura…

…og dine keiserlige nanoboter.

For første gang i livet vil du bli utsatt for skader,

-utmattelse… -Jeg forstår.

Hvis en pilegrim vakler,

kan han motta hjelp fra en annen på veien.

Hvis han bare har falt på ett kne.

Hvis begge knærne svikter, er det et tegn på underkastelse.

Pilegrimen må enten finne krefter til å krabbe bort fra veien,

eller gi etter for døden.

Færre enn halvparten av de som starter, vil nå spiralens senter.

Der vil de gå inn i en hellig hule, Moders kjød.

Det er vann i Kjødet.

Saltet rundt bassenget har en spesiell ionisk ladning

som fremkaller en unik reaksjon hos alle som berører det.

Etter at du har senket deg i bassenget, om Moder er villig,

vil du bli begunstiget med et syn.

Hvis du lykkes og kommer tilbake, vil zephyrene tolke det du har sett.

Hva har andre pilegrimer sett?

Alle synene er unike og svært personlige.

Jeg er overrasket over at de ikke bare hallusinerer om mat.

Nanobotfjerning komplett.

Dette sjansespillet vil sette deg i stor fare, Imperium.

I tillegg til fysiske farer du aldri har opplevd,

hvis…

…hvis du ikke klarer å fullføre,

vil det oppildne kritikerne dine.

Jeg vil fullføre.

Gi meg saltarmbåndet ditt.

Jeg tar denne.

Det blir som om du er med meg.

Som du alltid har vært.

I troen. Ta det rolig.

Disse midtre ringene kan være villedende. Får oss til å tro at vi har kommet lengre.

Pass på at du har mer å gå på.

Har du gjort dette før?

Nei. Men jeg har snakket med flere som har det.

Har du flere nyttige tips?

Det er ingen måte å gjøre det lett på. Det er jo poenget.

Bare ta det rolig.

En fot foran den andre. De trefoldige gudinner vil lede deg.

Snakket disse personene om synene sine?

En pilegrim fortalte meg

at saltet rundt bassenget begynte å virvle foran øynene hennes.

Hun sa ikke hva som skjedde etterpå, bare at det var det vakreste hun hadde sett.

-Hvor kommer du fra? -Baltaros. Og du?

-Nishaya. -Produksjonsplaneten.

Alt som er for giftig til å lage på Trantor, lager vi.

Spesialiteten er tekstiler.

Enkelte typer keramisk glasur som Imperiet liker.

Nishaya er det perfekte stedet fordi atmosfæren vår er en tykk, hvit tåke,

og forurensningen blander seg med den.

Den tåken.

Moren min pleide å si at første gangen hun fikk sett ordentlig på fars ansikt,

hadde de allerede tre barn sammen.

Arbeidet du i en av fabrikkene?

Nei. Jeg var laster. Lastet kasser inn i sprangskip.

Fabelaktige maskiner, ikke sant?

Ja visst.

Jeg hadde selvsagt aldri vært på et før jeg dro hit.

Brukte alle sparepengene på billetten.

Fra Baltaros? Du må også ha tatt et.

Ja.

Min første gang også.

Før var jeg misunnelig på de som stadig reiste,

sprang fra den ene enden av galaksen til den andre.

Men dette… er den eneste reisen jeg virkelig trengte å ta.

Jeg håper du føler det samme.

En stiftelse til?

Terminus ble etablert ved en keiserlig konsesjon,

og var delvis skapt for å tiltrekke problemer.

Men Den andre Stiftelsen og dens posisjon må holdes hemmelig,

selv for Den første Stiftelsen.

Hva er hensikten med den?

Hvis du ikke vil stole på meg, drar jeg ikke til Helicon.

Ikke vær latterlig, Gaal. Jeg har ressurser på Helicon. Allierte.

Nå som vi kjenner til evnene dine, kan vi studere dem.

Bruke dem til vår fordel.

Jeg er ferdig med å bli brukt.

Jeg vil bort. Nå.

Enten forteller du, eller så drar jeg på samme måte som jeg kom.

Hvor vil du dra?

Terminus vil ta flere tiår. Trantor? Du vil bli forvist av Imperiet.

Det fins flere planeter. Moren min lærte meg navnene.

Du sa at instinktene mine er viktige.

De snakker til meg.

Åpne den faens døren!

-Du tenker ikke klart. -Ikke fortell meg hva jeg tenker.

Åpne den.

Åpne den!

Åpne!

Åpne døren!

Ikke gi opp, gutt. Vi nærmer oss.

Ja.

Tretti… Nei, 29 minutter til neste sprang.

Planen hennes…