Summering

Vær stille. Hun finner oss.

- Jeg ba dere leke ute. - Vi gjør det.

På sommeren er alt levende.

Alt er mulig.

Det føles i alle fall slik.

Det er så lyst på denne tiden av året.

Bakken er varm.

Lufta er klebrig og varm.

Alt blomstrer, flyter eller summer.

Fargen på blomstene. Smaken av iskrem.

Latteren til vennene mine.

En gang på en konsert var køen så lang

at mamma tvang meg til å bruke guttedo.

Det var tiss overalt.

Som en innsjø med mannetiss.

Det var ekkelt.

Det er så mye av alt at det er som om det renner ut.

Som om jeg kan drukne i alt livet rundt meg.

Babypudder.

Mamma tror ikke på antiperspirant og deodorant.

Det har vi lagt merke til.

Pappa pleide å si at etter at fyrverkeriet på 4. Juli er ferdig,

kan man fortsatt se det. Fargene forblir i øynene dine

selv om lyset allerede er borte.

Slik føles august.

Det er som om det beste forsvinner.

La oss legge det på alteret.

Skal vi til Terabithia?

Selvsagt. Det er den siste helgen. Hvordan kan vi ikke gjøre det?

Iblant er jeg redd for at jeg er den siste som får telefon,

tar hull i ørene eller får mitt første kyss.

Iblant er jeg redd for at jeg trenger vennene mine mer enn de trenger meg.

Jeg prøver å velge mellom tyggis og...

Men det er vanskelig å være trist

når sola er så stor og sterk.

Jeg så på en film.

Det handlet om noen unger, og de så bare på haner og høner.

Jeg antar at høner ikke spankulerer slik som haner.

- Hva mene du med "spankulere"? - Måten de går på.

- Gi oss et eksempel. - De går liksom...

Jeg går foran og går sånn.

Det ser ut som leirledere som bare:

- "Ok, unger!" - "Still opp på rekke."

"Stille, Coyote."

- Hvem liker maneter? - Jeg elsker dem.

- De er vakre. - Jeg elsker maneter. De er fine.

- Men de svir. - Jeg liker sjøhester. De er fine.

Det gjør bier også, men de er ikke...

Iblant

har et hus så mange skygger

at det føles tungt.

Som om det kan synke ned i jorda.

Men jeg føler det aldri slik sammen med vennene mine.

Kom igjen!

Sommeren har ingen ønsker.

Man kan dra hvor som helst. Se alt.

Tenk at du må gå i skjørt hver dag på den nye skolen.

Jeg vet det.

Jeg hater skjørt.

Ja.

Det er så patriarkalsk.

Ja. Det føles som om noe kommer til å fly opp i rumpa mi.

Jeg vet ikke. Jeg tror det kan bli fint.

Med noe oppi rumpa di?

Å ikke måtte tenke på hva jeg skal gå i hver dag.

Miss Mary Mack, Mack, Mack.

Helt kledd i sort, sort, sort.

Med sølvknapper, knapper, knapper Nedover ryggen, ryggen, ryggen.

Hun ba sin mor, mor, mor Om 50 cent, cent, cent.

For å se elefanter Hoppe over gjerdet.

De hoppet så høyt, høyt, høyt Helt opp til himmelen.

Og kom ikke tilbake Før 4. Juli.

Hvis du kunne endre navnet ditt, hva ville du valgt?

Jeg liker navnet mitt.

Lola. Det høres ut som en sang.

Lola, Lola.

Det betyr sorg. Jeg er sorgenes frue.

Jeg vil ha et mer klassisk navn. Daisy er så vanlig.

Det er som å hete løvetann. Det er som jeg er ugress.

Kanskje vi bør endre navn når vi begynner på ungdomsskolen.

Jeg ville hett noe kult, som Taylor Swift eller Beyoncé.

Men min egen greie. Man hører det og tenker: "Kult."

Ja. Springkniv.

- Medusa. - Mandarin.

- Mandarin? - Mandarin?

Hva? Det er et bra navn. Kult.

Det er en frukt.

For hvert skritt man tar, går man frem i tid.

Men hva om det motsatte var sant?

Hva hvis hvert skritt man tok bakover,

førte deg bakover i tid?

Jeg vil gå bakover, ikke forover.

La oss gå to måneder tilbake.

Da kan vi ha sommer på nytt.

Men hva om vi tilfeldigvis går for langt tilbake

og alle blir små bleiebarn?

Hva om vi går for langt fremover og blir gamle damer?

Da går vi også med bleier.

Da slipper vi i det minste å gå på ungdomsskolen.

Vi kan sitte i gyngestolene våre og spise suppe.

Apropos suppe. Jeg er litt sulten.

Det er nesten middag. Vi må komme i gang.

- Vi må vise vår respekt. - Terabithia venter.

Hallo!

Der er hun.

- Hyll Terabithia. - Hyll deg.

Vi gir deg røkelse,

myrra og tyggis.

Hei!

Daisy?

Hva er det?

Jeg vet ikke.

Du store...

- Det kan ikke være ekte. - Selvsagt er det det.

- Se etter. - Ikke jeg. Gjør det du.

Gjør det du.

Noen...

Er han død?

- Jeg vil ikke se på det. - Herregud.

San Juan Valley. San Fernando Valley. San Luis Obispo!

Det er ikke riktig antall bokstaver.

- Ok. San... - San? Ikke si San!

New Haven i Connecticut!

Vi vet det. Takk, mamma.

Hei, kjære. Jeg har mat til deg.

Hvilket universitet ligger i New Haven?

- Yale. - Det er riktig svar.

- Hva er hovedstaten i Connecticut? - Hartford.

Ja.

Gi meg en bokstav.

Du har ti sekunder på å løse gåten.

- Hva har du gjort i dag? - Lekt.

- 0 Ja. - Aja? Hvor da?

Bare rundt omkring. Hos Mari, i parken. Vi kjøpte is.

Er du stresset? Du virker stresset.

Jeg er ikke stresset, mamma.

Skjedde det noe i dag? Kranglet dere?

Jeg sa jo at jeg ikke er stresset.

Tok du medisinen din?

- Det går bra, mamma. - Er du sikker?

Hvor er pappa?

Han tar bare ettermiddags...

Du vet.

- Ikke glem å tenne lyset, kjære. - Hva?

Ikke glem å tenne lyset?

Lola?

Hei, jenta mi.

- Hei. - Hva skjer?

- Hva er galt? - Ingenting.

Hva er du så bekymret for at du brenner lavendel?

Er det ungdomsskolen?

Jeg hadde også vært nervøs.

Det er tøffe år.

Det er de tøffeste årene,

for det kan være vanskelig å finne seg selv

og vite hva som er rett.

Ikke sant?

Men du klarer deg. Jeg lover.

- Tror du meg? - Ja.

Ok. Kom og få suppe.

Ok.

Kjenner noen ham igjen?

Daisy.

Skal du ikke gå og ta en titt?

- Han er din. Du fant ham. - Nei! Ikke si det.

Jeg vil ikke ha ham.

- Han er død. Ikke rør ham. - Ro deg ned.

Jeg synes ikke du bør gjøre det.

Hva? Har du aldri sett CSI?

Jeg skal bare se etter ID.

Hva gjør du?

Hva mener du?

Jeg ringer politiet, mora mi eller begge to.

- Nei. - Hvorfor ikke?

Hvorfor haster det sånn?

Han har det ikke travelt.

Du er sprø. Dina er sprø.

Seriøst.

- Lurer på om han led. - Det var nok ikke gøy.

Å dø.

Lola? Hva er det?

Selvmord.

Kanskje han ble dyttet.

Og det skulle se ut som selvmord.

Jeg liker ikke dette. Det er ikke morsomt eller gøy.

Ingen ler.

Du har rett. Det er alvor.

Derfor må vi ta det på alvor.

Jeg er enig. Derfor ringer jeg...

- Nei. - Nei.

Hva da?

Du kjenner mødrene våre. De vil tro at vi er traumatiserte.

Politiet vil stille tusenvis av spørsmål.

Så vil mødrene våre stille tusenvis av spørsmål.

Han har familie.

- Nettopp. - Jeg sier ikke at vi ikke skal gjøre noe.

Vi inngår en pakt om å komme tilbake i morgen.

Da blir det lov og orden.

Vi må finne ut hvem han var.

Finner vi ikke ut av det før søndag, sier vi det til mødrene.