لومړۍ 200 کرښې.
Hvor enn du ser
Alt er i hvitt
Det er kaldt ute Men det er varmt inne
Det brenner i peisen
Vinteren er her
Biler glir sakte gjennom byen
Gatene er fulle av folk, men jeg
Går til vinduet og ønsker meg
Et glimt av deg gjennom snøen
Du kommer og jeg Skynder meg og møter deg
Det er mange ord
Jeg vil du skal huske
Nå, til jul
KJÆRLIGHETEN ER EN HISTORIE
År etter år
Skal vi leke?
Skal jeg spille førstefiolin?
Du er veldig god.
Hadde du bedt pent, ville jeg spart deg dette narrespillet.
Kan jeg be deg nå?
Det er litt sent.
Kutt!
Hva er problemet nå?
Han rørte meg igjen.
Tilgi meg, jeg er lei for det.
-Han rørte deg igjen? -Ja.
Kjære Gud! Greit, vi endrer på det.
-Klar? -Ja.
Du ser ham i speilet, hvirvler rundt...
Du kommer inn, stikker pistolen i magen hennes,
tar tak i hodet hennes,
og lener deg sakte framover,
så jeg ikke kan vite om du vil drepe henne...
...eller kysse henne.
Ja?
Kan jeg la pistolen gli ned mellom brystene hennes?
Nei. Det kan du ikke.
-Du er redd, i ferd med å gråte. -Ok.
-La oss begynne på nytt. -Ok.
Klar!
Og... kjør!
Hadde du spurt meg først,
-...ville jeg spart deg... -Stopp!
Hva... Er du gal?
Det skal være opp til deg å si "kutt?"
Vil du unnskylde oss?
-Ok. -Takk.
Han har dårlig ånde, Paul.
-Jeg vil ikke ha ham nær meg. -Han hva?
Han har dårlig ånde.
Kjære Gud!
-Jeg tar en tur utenfor. -Nei, bli her, vær så snill.
Vi ses i kveld.
Jeg kommer ikke.
Klokken 20.
Dagens utvalgte gjest...
Takk.
...en av Romanias mest talentfulle og fremadrettede fiolinister,
Sebastian Mihailov.
Noen planer for julen?
-Når? -Jeg mener ikke i kveld, på julaften.
De neste dagene.
-Være hjemme, ikke noe spesielt. -Med hvem da?
Så du har ikke noen spesiell i livet ditt akkurat nå?
Det er et sitat av Saint-Exupery jeg liker.
Kan du skru litt opp?
-Jada. -Takk.
Kjærlighet består ikke i å stirre på hverandre,
men å se i samme retning.
Noen julehilsener til lytterne?
God jul og...
Jeg håper de finner en å se mot den samme framtiden med.
UT AV KROPPEN-OPPLEVELSER
Ja, Paul?
Ikke begynn igjen, vær så snill.
Slutt å insistere.
Nettopp, jeg er den sta lille jenta som bare sier nei.
Ja, dette er et høflig "nei."
Hvis jeg tilbringer én kveld til med deg og moren din...
Ok, tilgi meg.
Det spiller ingen rolle uansett.
Ja, jeg kommer innom og henter klærne mine.
Jeg er så lei for det.
-Ikke bekymre dere, vi rydder opp. -Beklager!
Beklager.
Du glemte hodet.
Jeg er så lei for det.
Slapp av, sånt skjer.
Hallo.
Disse er dine.
Er du skuespiller?
Ja.
Ta den, han er desperat.
Lærte ikke moren din deg at det ikke er snilt å forlate en mann i julen?
Skader ham for livet.
Lærte ikke moren din deg at det er stygt å lytte?
Er det rart om jeg inviterer deg på min konsert?
Kapriser av Paganini.
Selvsagt er det rart.
Du ville mistet din mystikk.
Ikke svar ham.
Bli med meg.
Hvor skal jeg dra med deg?
Hvor som helst.
Hvor er hunden din? Lot du den være ute i kulden?
Ja, men det er ikke min hund.
Det var felespillerens hund.
Vil du ta en kopp te?
Kanskje.
Hvor da?
Hos meg.
Ikke le!
Jeg inviterte deg til stedet med den beste teen i verden.
Vent litt.
Du hørte meg gjøre det slutt, og etter fem minutter inviterer du meg på te?
Ja. Og jeg tror du kommer.
Jaha? Hvorfor?
Fordi hvis ikke,
kommer du til å tenke resten av livet på hva som kunne skjedd.
Du er flink å prate, men jeg er ikke overbevist.
Jeg kunne lagd mat også.
Hva da?
-Jeg er faktisk ganske sulten. -Hva som helst.
Jeg heter Sebastian.
Aprilia.
Aprilia...
Vi venter fem minutter til.
PAUL TAPT ANROP
Kan jeg be deg nå?
Paus den.
Mihai, vi må filme det på nytt.
Jeg vil bytte ut den kvinnelige hovedrollen.
NÆRMERE
NÆRMERE
ETT ÅR SENERE
Kom igjen, stygga.
Kom igjen, våkn opp.
Det er syv dverger som spør etter deg.
Kom igjen.
Snehvit våkner opp etter at prinsen kysser henne.
Det kan vi ordne.
Nei!
Først sover Snehvit noen måneder.
Og alle lar henne i fred.
Dvergene og prinsen og...
alle.
Jeg er utslitt. Jeg vil sove.
Jeg har varmet vannet ditt. Kom igjen, opp med deg.
Jeg koker te til deg, ok?
Du har tre minutter til å våkne. Kom igjen.
Aprilia, vannet ditt blir kaldt.
Hørte du meg?
Hva sa jeg?
"Aprilia, vannet ditt blir kaldt. Hørte du meg?"
Når har du tenkte å våkne, Aprilia?
I april?
Til våren.
Ikke mer kulde, jeg har fått nok!
Å, herre.
Men hva skjedde?
Jeg vet det!
Noen kidnappet kjæresten min!
Og erstattet henne med en bortskjemt snørrunge. La oss sjekke!
La oss sjekke!
Slutt, jeg fryser!
Nei!
De er hennes.
Hva er disse gode for?
Og...
...denne store magen?
Hva er den god for?
Hva er den god for?
Vent!
Vent!
Hva er den god for?
Si det!
Vent!
Så du kan gjenkjenne meg,
hvis vi ender opp døve, stumme og blinde.
Og øynene? Nesen? Munnen?
For å sosialisere sammen som et par.
Og håret?
Så jeg kan strikke deg en genser av det.
-Den er ti på. -Jeg kan ikke tro det!
Hva vil du?
Være hos pappa.
Skal jeg børste snøen av bilen din?
Så du ikke må gjøre det senere.
Ha det, jeg drar nå. Elsker deg!
-Elsker deg òg. -Det gjør du, ja.
Jeg trodde først jeg hadde tatt feil.
Jeg spurte mannen min, "Kunne det være ham?"
Jeg hørte deg spille i konserthallen, det var vakkert.
Du er magisk med den fiolinen.
Takk skal du ha.
Hvis jeg åpner stuevinduet mitt, kan jeg høre deg spille. Eller at du underviser.
-Håper jeg ikke forstyrrer. -Nei, ikke i det hele tatt.
Min mann og jeg vet ikke mye om musikk,
men vi har venner som er komponister, producere. De lovpriser deg.
-Virkelig? -Ja.
No comments yet. Be the first to leave one.