Escape Room

Hvor langt er det igjen?

- Onkel Ammon, hvor langt må vi gå? - Til jeg sier at vi er fremme.

Vi kan vel hvile litt?

Dette duger.

- Hva skal du bruke den til? Grave, hva? - Grav en grop.

- Jeg er ikke her for å grave for deg! - Du er bare her fordi du snoket.

- Men hvorfor må jeg grave en grop? - Fordi jeg sier det. Ta den!

Den er ferdig. Jeg er sulten.

Spis, da.

- Skal du ikke gjøre det samme? - Jeg er ikke sulten.

Ikke vær sint, onkel. Jeg mente ikke noe vondt, jeg er bare trett og sulten.

Jeg er ikke sint, men du burde ikke ha snoket.

Dette var ikke noe du skulle se. Derfor er du her nå.

Denne reisen skulle jeg tatt alene.

Ikke rør den.

Det er jo bare en eske. Hva er i veien med deg?

- Hva skjer nå? - Nå begraver vi den.

Begraver den? Har vi gått i to dager for å grave ned en eske?

Ja.

Hvorfor?

- Du har vel hørt historiene? - Ja.

Da vet du hvorfor.

Gi deg. De er bare for å skremme barna.

De er sanne.

De kommer til å finne den.

Gjør som du vil, gamle gærning. Begrav den, hvis det gir deg sjelero.

Ingen kommer til å finne den her ute.

Den har blitt funnet før og kommer til å bli funnet igjen.

Det er bare slanger og skorpioner her. Hva slags gærning vil lete her?

Denne esken vil bli funnet.

Neste gang du vil lære meg en lekse, kan du vel gjøre det hjemme?

Du trengte ikke å dra meg med hit. Folk vil le når vi kommer tilbake.

- Ingen vil få vite hvorfor vi kom hit. - Nei, ingen.

- Noen vet det. Jeg må ta grep. - Hvem da?

LOS ANGELES NÅTID

Faen heller.

Nå begynner det. - Hallo?

- Molly, det er meg. - Hei, meg. Begynner du tidlig i dag?

Jeg har sjekket sidene på nettet. Vi er ikke på noen av topplistene.

- Hvorfor ringer du meg? - Hvem skal jeg ellers ringe?

Ro deg ned, så du ikke får slag. Det ordner seg.

- Jeg vet det. Beklager. - Dette skulle jo være gøy.

- Jeg vil bare ha en god sesong. - Det blir det.

- Jeg ankommer kontoret straks. - Sitt ved telefonen, kanskje det snur.

Ok, vi ses snart.

Leter du etter noe spesielt?

Egentlig ikke, jeg bare kikker.

Du har noen utrolige ting her. Er alt ekte?

Ja. Derav prisene.

Dæven.

For de fleste er den drømmefangeren-

- bare en pyntegjenstand. Noe å sette på verandaen.

Men for den rette personen, -

- en som for eksempel plages av mareritt, er den nesten uvurderlig.

Jeg tilhører neppe din vanlige kundekrets, men jeg liker butikken.

Utrolige ting.

Har du hørt om "fluktrom"?

Jeg driver et populært et her i byen, "Deranged". Har du hørt om det?

Det er ganske kult. Du bør prøve det en gang.

Jeg leter etter noe som kan sprite det opp. Noe spesielt.

Forstår du det? Jeg må ligge ett steg foran...

- ...konkurrentene. - Ser du noe du liker?

Ja, det gjør jeg faktisk. Hva er det der?

- Ingenting du vil være interessert i. - Jo, faktisk. Den er nifs og god.

- Ja, men den er ikke til salgs. - Er du sikker?

Hva overser jeg? Du selger vel ting her?

Ja, og visse ting selger jeg ikke.

Esken er ikke et leketøy. Ingen pyntegjenstand.

Prøv en av lysestakene i støpejern.

Den vil gjøre underverker for rommets atmosfære.

- Nei, jeg er hekta på den esken. - Man pleier å bli det.

- Har den voodoo-krefter? - Den har ingenting med voodoo å gjøre.

- Esken har en mørk historie. - Du gjør meg stadig mer fristet.

Den kalles hodeskallekisten.

Den anses for å være, for de som har peiling på slikt, -

- et av verdens mest forbannede gjenstander.

På samme nivå som maleriet av den gråtende gutten og Annabelle-dukken.

- Den fra filmen? - Nei, den ekte.

Hvordan lyder historien?

Ingen kjenner til opphavet, men den sies å romme en demon.

En veldig gammel en. Alt er vel så lenge esken er lukket.

Noe den er. Hele tiden.

En demon, altså? Tror du virkelig på det?

Demoner finnes. Det har ingenting med tro eller mistro å gjøre.

- Hvorfor oppbevare noe så farlig her? - Heller her i trygge hender...

...enn i hendene på de som ikke forstår eller respekterer kraften den rommer.

- Få høre prisen din. - Ikke til salgs.

Unnskyld meg et øyeblikk.

Hallo?

Ja, det vet jeg. Så absolutt.

Akkurat.

Ikke gjør den våt, og aldri mat den etter midnatt.

Ok, ring meg tilbake.

Si ikke at jeg ikke advarte deg.

- Jeg kan ikke snakke, jeg jobber. - Kaller du det jobb?

Jeg kan ikke anmelde spill jeg ikke har spilt. Er du klar?

- Vil du virkelig at jeg skal være klar? - Vi må stikke om to minutter.

- Må vi virkelig dra? - Ja. Du vil elske det. Jeg lover.

- Det tviler jeg på. - Jeg elsker skrekk, ikke vær sjalu.

- Jeg skulle bruke den skjorta i kveld. - Vel, da får du komme og ta den.

- Dette er nivå seks. Det er vanskelig. - Glem det.

Helvete.

- Hei, har dere dratt ennå? - Nei, vi drar hvert øyeblikk.

- Jeg må dra med meg Angie. - Vent litt.

- Hei. Stilig kostyme. Skremmende. - Frekkas.

- Jess, Ben er her! - Ok, jeg kommer straks.

- Hva med dere? - Jeg henter Jess nå.

- Kult, vi ses der. - I kveld skal jeg be henne flytte inn.

Er du sikker på det? Jeg syns du er gal.

- Skal du oppgi territoriet ditt? Modig. - Ja, jeg elsker henne, jo.

Hei!-Jeg må legge på.

- Hei. - Hvor lenge har du...

- Hva hørte du? - Hva jeg hørte? Ingenting.

Ok, så bra.

- Kjør på. Hun er en av de gode. - Jeg vet det.

- Ok, jeg kommer. - Hei. Ha det gøy, dere to.

- Du ser fantastisk ut. - Du er lett å glede.

Når dette er over, kan vel vi to dra ut og spise?

Virkelig? Så hyggelig.

Det er hyggelig å være alene uten sirkuset Jeff og Angie.

Litt tid til å snakke sammen og sånn.

- Hva vil du snakke om? - Ingenting, bare...

- Herregud. Du er gravid, eller hva? - Nei, ikke noe slikt.

Jeg har kone og to barn i Wisconsin. Jeg kaller dem mine små osteklumper.

Er det greit?

Jeg skal bestille det dyreste på menyen, men det er greit.

Ok, Jason? Michael? Pennywise, da?

- Du tar knekken på meg. Bytt århundre. - Hva snakker du om?

Jeg så det der. Jeg vil redde typen din fra et teit kostyme.

- Igjen. Du vet hva jeg snakker om. - Ja, jeg vet hva du snakker om.

Wheeler fra "Return to Oz" er en klassiker.

- Minn meg på hva du gikk med i fjor. - Ingen trenger den påminnelsen.

- Skatt, minn ham på det. - La meg se...

Du var... Hva var du igjen? Jo!

- Den eselmannen. - Feil.

Jeg var Craig, den maskerte morderen fra "You're Next".

Originalt. Kjøpte du masken på barne- avdelingen sammen med 16-åringene?

Morsomt. Det er en moderne skrekkfilm-klassiker.

- Det hverken var det eller er det. - Rolig, de går snart lei.

- En moderne klassiker. - Det er et oksymoron.

- Ta en. Gi dem til vennene dine. - Er slikt virkelig populært?

Fluktrom? Selvsagt. De har tatt seg opp de siste årene.

Nå begynner de virkelig å ta av.

Er de veldig skumle? Jeg er ingen skrekkfilm-fanatiker som dem.

Alle er ikke skrekkbaserte som vårt, men vi toppet listen et år av en grunn.

Dere vil få det dødsmorsomt.

- Beklager, jeg får betalt for å si slikt. - Gamle skrekkfilmer er sann skrekk.

- Ikke bare spesialeffekter. - Mora di var en umiddelbar klassiker.

- Da jeg traff henne, var hun kjempeheit. - Din jævel.

Jeff? Brice, hyggelig å møte deg. Jeg har lest noen av artiklene dine.

- Du har utmerket skrekksmak. - Noen er ikke så heldige. Eller hva, Ben?

Hvem er du? Angie. - Da må du være Jess.

Velkommen. Klokken er åtte, og det er deres tur. Vi er i det minste punktlige.

Tiden er alltid vårt fokus, og snart deres også-der inne.

- Følg meg. - Hva trekker dere meg inn i?

RJ.

- Du skulle allerede vært der inne. - Jeg er på vei.

- Gled sjefen ved å slutte å røyke her. - Det hjelper meg inn i rollen.

- Du er ikke skuespiller. - Ikke du heller.

- Neste pilotsesong slår jeg igjennom. - Pisspreik. Unnskyld, hva sa du?

- Lønna er ikke høy nok. - Her, ta en mintpastill.

- Kos deg. - Ja.

Konseptet er enkelt. Finn en måte å låse opp døren og komme dere ut.

Det er alt. Dere har 55 minutter på dere.

Rommet er fullt av ledetråder og gåter som dere må løse for å slippe ut.

Samarbeid. Ikke overanalyser.

Med det sagt kan alt, uansett hvor subtilt det er, være livsviktig.

Og husk: Hvert sekund teller.

Når vi låser dere inn, blir dere værende der inne.

Hverken telefoner eller trådløst nettverk, så mobilene deres er ubrukelige.

Rommet er lydisolert, så naboene ikke blir plaget av skrikene deres.

Dere slipper bare ut ved å følge ledetrådene. Er dere klare?

Da setter vi i gang.

La spillet begynne! Følg stemmen min ned til helvete.

- Er dette en date i dine øyne? - Hvor lenge må vi ha på hettene?

- Ta dem av, folkens. - Herregud.

Herlig.

Hva slags gærning lager et slikt sted?

- Hvorfor elsker ikke alle skrekk? - Din nerd. Flaks du gjør opp for det.

Jeg har det i blodet. Forhåpentligvis blir det film av manuset vårt, -

- og vi får ta plass blant sjangerens giganter.

- Kan jeg få en kaffe? - Så mye betaler du meg ikke!

Akkurat.

Ok. Kom hit.

Jeg heter Richard Doyle.

Hører dere på dette, er jeg død.

Liket mitt vil aldri bli funnet. Sønnen min har nok kvittet seg med det, -

- slik han gjorde med de andre, inkludert morens.

Jeg prøvde å stoppe ham. Jeg så faresignalene tidlig.

Jonathan er ikke normal.

Hjernen hans er skrudd.

Når jeg ser ham i øynene, ser jeg bare tomhet.

Han er, i enhver forstand, ond.

Dette var drapsrommet hans. Et sted fullt av smerte og lidelse.

Iblant føles det som rommet lever og iakttar meg.

Som om hans tapte, skrudde sjel har blitt absorbert av veggene.

Jeg har gjort mitt beste for å låse både kroppen og sjelen hans her inne.

Hva dere enn gjør, ikke slipp ham ut!

Kom dere ut før han tar dere, for det vil han gjøre.

Det er bare et tidsspørsmål.