The Intruder

Er det en grunn til at du prøver å drepe meg?

Jeg måtte få deg hit før kl. 20. Annie skal overraske deg.

Kan du late som du blir overrasket?

Ja, jeg skal dekke over for deg.

- Tror du han blir overrasket? - Ja, dette blir så bra.

- Husk å bli overrasket. - Ja da.

Se, han kommer.

- Så fin du er. - Overraskelse!

- Annie ordnet alt. - Der lurte vi deg.

Godt å se deg. Kom hit.

- Kom hit. - Hva er det?

Jeg er så stolt av deg.

Hvordan klarte du dette? Det var ikke i boks før for en time siden.

Jeg har hatt dette klart i flere uker. Fordi jeg visste at du ville få det til.

Du er noe helt for deg selv, vet du det?

- Takk. - Takk.

Jeg må bare låne ham et øyeblikk.

Løft glasset, dere, for nå skal vi skåle.

For min bestevenn og firmaets beste inntektskilde: Scott Howard!

- Dette er ditt. - Takk.

Setter pris på deg. Takk for at dere kom.

Dette er ikke bare en seier for meg, men for oss alle.

- Og til kona mi: Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også.

Ja da!

Husker du da vi snakket om å kjøpe det huset i Napa?

Ja.

Er du sikker på at du vil det?

Helt sikker. Jeg vil ha det huset.

Jeg har lyst på familie. Jeg vil at barna skal kunne leke utenfor.

Det kan bli fint, å komme unna alt dette bråket.

Huset har stått til salgs en stund, så ikke bli for gira, ok?

Jeg vet det, det er bare så gøy å endelig få se det.

VELKOMMEN TIL NAPA VALLEY

Her er det, 6741 Arbor Road.

Håper denne veien fører til et hus.

Oi, se så fint det er.

Vi er fremme.

Ser ikke ut som noen er hjemme.

Jo, jeg hører noen i hagen.

Kom.

Tviler på at vi får pizza på døra her.

- Det er så pent her. - Se deg for.

Se, vennen.

Dette kan være huset for oss.

Dette er fantastisk.

- Vi må gå. Vi må gå! - Vent, vent!

Unnskyld.

Jeg mente ikke å skremme dere. Rådyrene spiser opp hagene rundt her.

Men det er en fordel med det. Liker dere vilt?

- Jeg vet ikke. - Du vet ikke?

Jeg er Charlie Peck. Velkommen til Revebjelle.

Scott Howard. Dette er kona mi, Annie.

- Hei. Hyggelig å møte deg. - Hei.

Så dere vil vel se huset?

- Ja. - Kom igjen.

Beklager det der, altså.

Er ikke lenge før vi ler av dette.

Dere kommer til å elske huset mitt.

Det trenger kanskje et lite ansiktsløft, men grunnlaget er der, absolutt.

- Har dere barn? - Ikke ennå.

Vi oppdro to barn i dette huset, kona mi og jeg. Ellen.

Hun er borte nå.

Jeg mistet henne til kreften for to år siden.

Det var trist å høre.

Hva jobber du som, Scott?

Jeg er kreativ leder hos Saunders og Ruddick-

- i San Francisco. Det er et reklamebyrå.

Jobber du, Annie?

Jeg skriver for kvinnemagasiner.

Artikler om urett, kvinners makt, god selvfølelse.

For en nydelig utsikt.

Tippoldefaren min bygget huset i 1905.

- Jeg har aldri bodd noe annet sted. - Hvorfor Revebjelle?

Hele dalen var full av det før. Nå ser man det ikke lenger.

Er ikke revebjelle giftig?

Jo, veldig.

Kom, så skal jeg vise dere rundt.

Huset ligger inntil et grønt skogsområde.

Lite innsikt.

- Ingen kan bygge bak oss. - Så fin marmor.

Lager du mat, Annie?

Hun er sabla flink til å lage mat. Og bake. Og enda bedre som kone.

- Bestemor lærte meg å lage mat. - Er det sant?

- For en nydelig stein. - Takk.

- Er det en smaragd? - Ja.

- Månedsstein? - Ja.

Nei.

- Jo. - Meg også.

- Du tuller. - Nei.

Vi skal ikke snakke om alder, altså.

Så vilt.

- Jepp. - Det er et godt tegn.

Så dette er mitt kongedømme, Scott. Jeg ser mye på sport her, og leser.

- Hvem heier du på i amerikansk fotball? - Raiders.

- Rams, for meg. - Så trist.

- Ser du på det? - Ja.

- Du har vel en stor flatskjerm? - Noe sånt, ja.

- Du kan kjøpe parabol, hvis du vil. - Ok.

Han har flere våpen.

- Fin familie. - Takk.

Etter at jeg selger huset vil Cassidy at jeg skal bo hos dem i Florida.

- Kona di var vakker. - Ja. Det var alltid mye kjærlighet her.

Det er ikke så ille.

- Lyst til å se overetasjen? - Ja.

Kom.

Kom.

Kjære?

Jeg kommer, jeg bare ser på... alt dette gamle skvipet.

- Mye gult. - Det har ikke blitt pusset opp på 20 år.

De nye eierne kan sette sitt eget preg på det.

- Men nydelig balkong. - Ja.

Hei.

- Du skremte meg. - Går det fint?

Nattblomstrende sjasmin står utenfor der. Det er himmelsk.

Her er lintøyskapet.

- Flott. - Plass til alt der.

Dette er et bra barnerom.

Dette var barneværelset, men etter at barna flyttet ut-

gjorde vi det om til Ellens systue.

Dere skal få prate.

Jeg elsker dette.

- Ikke bli for ivrig. - Nei, jeg er rolig.

Trekk pusten. Sånn.

Vi har hatt mange bursdager, skoleavslutninger, bryllup-

og nasjonaldagsfeiringer her.

- Dette stedet har noe spesielt, ikke sant? - Du forstår, Annie.

Jeg går og tar en titt på dammen der.

Så, Charlie...

Hvor motivert er du?

Hvis du spør hva det koster, er prisantydningen 3,5 millioner.

Hvis ikke du har råd, burde dere ikke ha kommet.

Annie.

Vi skal gå.

- Takk for at du viste oss rundt. - Så klart.

Hva synes du?

Vel, det er...

Kanskje ikke.

Hør. Dere må forstå at folk har siklet etter å kjøpe, -

- men jeg er veldig nøye på hvem jeg vil ha, og jeg liker dere.

Jeg kan inkludere møblene, alt utstyret, -

- billedveven og gå ned 200 000 dollar i pris.

Dere kan få det for 3,3.

Vi har par andre steder å se på, men du hører fra oss.

Jeg vil at dere skal kjøpe dette huset. Og jeg vet at hun har lyst på det.

Og husk, hvis ikke mamma er glad, er ingen glade.

- Takk for rådet. - Ok.

Se opp for rådyrene.

Ok.

Sa jo vi skulle le av det.

- Du... ja. - Huff.

- Lukket du vinduet mens han snakket? - Ja.

Stengte ute Bambi-morderen.

Hva synes du om huset? Magisk, ikke sant?

- Hvis gammelt er magisk. - Gi deg.

Revebjelle.

- Du har skikkelig lyst på det? - Ja. Men vi trenger noe du også liker.

Det er gammelt og må pusses opp, og jeg driver ikke med sånt.

Jeg har ikke noe imot mye arbeid, og vi kan få noen til å hjelpe.

Jeg har tusen ideer allerede.

Jeg kunne se det i øynene på deg.

Det blir fremtiden vår.

Vi får huset. Vi får barn. Vi får hele pakka.

Hva kan jeg si til det?

Ok.

Jeg skal prate med Marvin og partnerne i morgen, se om det går.

Ja!

Kan vi flytte inn neste uke?

FLYTTEFIRMA

Dette til kjøkkenet, og disse til badet. Har du dem? Takk.

Ok, denne skal opp til hovedsoverommet.

Og den lille der? Den skal til det andre soverommet.

- Nå er det ditt. - Nei, vårt.

Takk.

Her kommer overleveringen.

Her er nøklene til alle dørene. Alle er merket med farger.

Takk.

- Revebjelle er deres. - Vi skal passe på henne.

- Det skal jeg sjekke at dere gjør. - Jeg lover. Kors på halsen.

Ellen pleide å si det. Kors på halsen.

Du har epostadressene våre. Vi vil høre fra deg. Ikke sant, Scott?

Jeg må ringe deg opp igjen. Ok, ha det.

- Sa jeg det om vannsprederne? - Ja.

Pass på deg selv.

- Kos deg i Florida, kompis. - Jepp.

- Jeg har vondt av ham. - Hva?

Ikke ha vondt av Charlie. Tenk på hvor godt vi har det.

Ok.

Lag egg til meg, kvinne!

- Det er vårt. - Det er vårt.

- Er du fornøyd? Bra. - Ja.

Nå kan reisen...

...begynne. Ta farvel med Charlie.

Annie?

Annie?

Annie?

Du kler dette huset. Du er så vakker.

Skål for oss. Og vårt nye hjem.

Jeg elsker deg.

Så kom eieren, og han bare stod der, og stirret.

Han kommer mot oss, med rifle.