As primeiras 200 linhas.
- Professor! - Herregud, Sanjay. Klokken er...
- De katalogiserte den feil. - Kan vi ta dette i morgen?
Utgravningen ved Hermopolis.
Jeg har det alkymistiske manuskriptet av Hermes Trismegistos.
- Himmel! - Den er vår.
De trodde at jeg ba om en gammel gravrøvers dagbok.
Lurer på hva de sier når Ellen og Osama overskygger resten av institusjonen.
- Vi mot verdenen, hva? - Alltid. Vi ses snart.
Professor!
Hallo? Professor?
Hva i helvete...? Hvor ble det av den?
Nei, nei, nei!
Hva i...?
Hvordan havnet den...
Sanjay? Det er Sam.
Sanjay? Er du her?
Professor Rand.
Du spøker. Ikke noe som tyder på forbrytelser? Er du blind?
Ja, jeg er rolig.
Han reiste seg ikke bare og stakk de 20 minuttene det tok meg...
Telefonen hans, da?
Ok, greit. Saken er avsluttet.
Gud forby at dere faktisk skulle gjøre noe politiarbeid.
TRE ÅR SENERE
- Ja? - Hva gjør du her, Rand?
Går gjennom de akademiske kunnskapene til framtidens bensinstasjonansatte.
- Har du lyst å hjelpe til? - Du retter prøver? Vi hadde et møte.
Helvete, siden vi fikk tre i uken så blander jeg dem alltid sammen.
- Hva snakker du om? Vi har bare to. - Du har ikke vært på ett fredagsmøte.
Skaff en assistent. Det har gått flere år nå.
Gutten ble vel utvist, eller noe.
Hallo?
Hallo? Dawn?
Overraskelse!
Hva skal du med kniven til? Du og muffinsen skulle slåss rent.
Jeg ringte og du svarte ikke.
Det er slik overraskelser virker. Gratulerer med bryllupsdagen!
Du er så snill. Jeg var på jobben og jeg hadde glemt det.
Det gjør ikke noe. Men du får godtgjøre meg senere.
Avtale.
- Venter du noen? - Nei.
Skriv under her, takk.
Har du bestilt en masse bly? Det er skittungt.
Den er adressert til deg.
FØLG MEG
Er det noe du abonnerer på? Holder du på med Indiana Jones-greier?
- Det er fra Sanjay. - Sanjay?
Det er helt vilt. Han har vært forsvunnet i tre år og skremmer alle.
- Og så sender han skrot til deg? - Dette er teksten Sanjay fant.
Den er tusener av år gammel og han har skrevet over teksten.
- Vi ringer politiet. - Så de kan konfiskere den? Nei!
De vet ikke engang hva dette er. Jeg må hjelpe Sanjay!
- Han ville gjort det samme for meg. - Jeg vet det.
Jeg tror på deg.
Men har du plass for en middag i programmet ditt?
- Holder du fremdeles på? - Jeg har så vidt begynt.
Du har time tidlig i morgen.
- Gratulerer med bryllupsdagen. - Takk! I like måte.
Ikke sitt oppe for lenge.
- Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også.
Ok, Sanjay. Hva betyr alt dette?
- Ikke si at du var oppe hele natten? - Nei, jeg sov, men...
- Men du kom aldri i seng. - Herregud! Og på bryllupsdagen vår...
- Unnskyld at jeg er en dårlig kone. - Ingen fare. Jeg er sen til yogaen.
Spise noe før timen. Lavt blodsukker er mot reglene.
- Del ut litt kunnskap. - Sokrates' spøkelse blir vel misunnelig.
- Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også.
Noe med museum...
Store museer. Ja da...
SAVNET HAR DU SETT MEG?
- Kan jeg hjelpe deg med noe? - Jeg visste ikke om det var du.
Vi savnet deg på forelesningen. Vi trodde at du kanskje var syk.
Antropologitimen. Vi ventet i 20 minutter, men...
Å, herregud! Jeg var så fokusert på noe annet at jeg...
Det gjør ingenting! Vi ses neste gang.
- Er det du som har satt opp disse? - Ja.
- Var han studenten din? - Doktorand.
- Gjør det noe om jeg tar denne? - Nei da.
Det var deg? Du sendte pakken og etterlot et spor for meg å følge.
Nei, jeg er her for å gi dere dette.
- Var postkassen ødelagt? - Døren var ulåst...
Etter at vi pratet i biblioteket, fikk jeg høre at du trenger en assistent.
- Jeg håpte at du kanskje... - Jeg trenger ingen.
- Rektor sa at du gjorde det. - Jeg blåser i hva han sa.
- Er du engang doktorand? - Nei.
Men etter at jeg...
Etter å ha sett lappen, ville jeg hjelpe deg å finne ham.
Du kan ikke bare finne ham. Han har vært forsvunnet lenge.
- Han er bare borte. - Hvorfor setter du da opp lappene?
Jeg forstår ikke helt hvorfor du bryr deg.
Jeg har laget sånne lapper.
For søsteren min. Hun forsvant for noen år siden.
Jeg beklager virkelig, men det har ikke noe med Sanjay å gjøre.
- Kjente du ham engang? - Nei...
Jeg er lei for det. Jeg så lappen og...
Det var som om det skjedde igjen!
Det lyder sikkert irrasjonelt, men om jeg hjalp til å lete...
Du er bare student og har nok å uroe deg over.
Jeg er lei for det, men det er ikke slik dette fungerer.
Jeg slutter aldri å uroe meg for søsteren min. Det er nok samme sak for deg.
Ok.
Slik må det føles å argumentere med meg.
- Hva heter du? - Chloe Bishop.
Samantha Rand, professor... antar jeg.
Det meste av materialet er hjemme hos meg, om du vil hjelpe meg.
- Ok. - Og viser du deg å være til hjelp
kanskje jeg kan tenke på å ansette deg som assistent.
- Jeg er hjemme! - Det var på tide! Hvorfor er du sen?
Da du sa at du glemte noe på kontoret, forestilte jeg meg noe annet.
Jeg kan tenke meg det. Dawn, dette er Chloe.
Chloe skal hjelpe meg med prosjektet. Hun har personlig interesse.
Det er lenge siden du satt oppe hele natten og forsket.
- Jeg lager litt mat. - Takk.
Da du lette etter personen som hadde forsvunnet...
Kom til å du få en eske med gamle gjenstander i posten?
Nei. Tror du at alt dette er koblet til Sanjays forsvinning?
Du kan sette i gang og se om du finner noe.
Jeg tror at jeg har funnet noe. Kanskje.
Det er bare en tegning og den får bare ett treff på Internett.
- Hvordan i all verden fant... - Omvendt bildesøk.
- Hvor er den fra? - En psykologiavhandling fra 2015.
Psykologen forsket rundt ekstrem schizofreni og dissosiasjon.
Det står ikke hva tegnet betyr, men vi kan ringe doktoren i morgen.
Eller enda bedre, det er bare noen timers kjøring herfra.
Men først må jeg nok skysse deg hjem. Jeg har oppholdt deg...
Nei, det er ingen fare. Det føles som om jeg faktisk gjør noe.
Slutter du av for i dag? Du ser helt ferdig ut.
- Jeg skysser den unge damen hjem. - Takk.
Chloe, jeg vil virkelig takke deg for at du hjelper Sam.
- Dette med Sanjay har tært på henne. - Ingen årsak, jeg...
Jeg gjør det ikke helt og holdent for hennes skyld.
Jeg kjenner Sam.
Når hun har startet noe, fortsetter hun til hun er klar.
Og jeg er ikke hjemme i den verdenen, men det er du.
Kan du passe litt på henne?
Hun betyr alt for meg.
Ja.
Takk.
Hei, kone! Kom og bli med oss. Vi hadde tenkt å leke litt. Hva sier du?
Hun er for redd for innsatsen. For redd til engang å snakke.
Jeg kjenner henne knapt, men jeg ser at hun ikke er smart nok for dette.
Det fins regler. Hun får en sjanse. -Sitt!
Hun gir sitt samtykke.
Hun er ikke oppgaven moden. Sannheten er for stor for henne.
- Dette er ikke bra, professor. - Hun er forvirret.
- Er alt i orden? - Ja, det er nok bare bihulene.
- Unnskyld at jeg vekket deg. - Ingen fare. Vil du ha vann?
Nei, sov videre.
Jeg tror at jeg står opp og kommer i gang tidlig.
- Hva mener du? - Ingenting.
Chloe fant noe i går. Det ligger noen timer nordover.
Men hva med timene dine?
- Thomas vil ikke si nei. - Thomas er verst av alle.
- Ikke mist jobben din for dette. - Jeg vet det...
- Jeg skal ringe ham. Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også.
Jeg ventet ikke hjemmetrivsel hos en som jobber med så tøffe saker.
Det er bra om folk føler seg bekvemme her.
Men jeg vet ikke om godteri virker på en professor i antropologi.
Jeg er interessert i en tegning.
Kjenner du igjen denne?
Det gjør den. Får jeg spørre hva en antropolog har for interesse i den?
- Det er det jeg prøver å finne ut. - Det blir nok vanskelig.
- Pasienten er ikke så kommunikativ. - Kanskje jeg kan prate med personen.
Det er imot policyen vår, og dessuten helt meningsløst.
Hva kunne skje? Enten får jeg ikke vite noe.
Eller så blir pasienten din mottakelig.
Dessverre, sånn er reglene. Bare den nærmeste familie.
Bare av ren nysgjerrighet, pleier pasienten din å tegne andre symboler?
Er det mulig at han har tegnet dette?
Eller kanskje dette?
Colton, du har besøk.
Du kan nok gå fram til ham.
Hei, Colton.
Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med noe.
Kan du fortelle om tegningen din?
Eller disse?
Disse er hans! Hans!
Du burde ikke ha disse. Noen er en tjuv.
Kast beina. Eldste trikset i verden.
Vil du vite hva som skjer siden?
Jeg vedder på at du ikke vant.
Colton!
- Noen tapte spillet. - Fortell om terningene.
- Fortell hva bildene betyr. - Du burde ikke ha dem...
Noen er en tjuv. Stjal fra museum.
Museum? Grand Museum?
Han holder øye med deg, hjertet ditt.
Han vil vite om du er redd. Jeg er redd, du burde også være det.
Gode Gud! Du burde flykte. Nei, drit i det!
Du burde dø! Ja! Ta livet av deg før alt...
Det brenner her inne. Det brenner og svir, og du får ikke plass!
Å, det brenner! Det er ikke plass her inne.
Men de gjør plass for deg her inne!
Colton! -Vakter! - Professor Rand, gå ut herfra!
Men tegningen vil lede deg akkurat som den ledet meg.
- Frykt og lede! Det er så tungt. - Sånn ja.
Du burde dø! Jeg ønsker at jeg kunne gjøre det!
Kom inn, Chloe.
- Hvem er Chloe? - Studenten min. Du fikk beskjeden min.
Ja, men et interessant spor er ingen unnskyldning for å unngå møter.
No comments yet. Be the first to leave one.