The Black Godfather

Dette er Bills nye album. Er det det første du har laget?

Det var absolutt første gang jeg sang, ja. Jeg har aldri sunget før.

- Jeg drev med noe helt annet. - Hva gjorde du før, da?

Jeg var i marinen i ni år. Så jobbet jeg med fly.

Jeg bygde toaletter for flytypen 747.

En av grunnene til at jeg er her, er at jeg møtte Clarence Avant.

Jeg har stor respekt for Clarence. Historien om ham er veldig uvanlig.

Derfor sitter vi her og prater nå. Han fører folk sammen.

Og så gjør de sin greie.

Hvordan bygger du et liv...

ved å kjenne mennesker?

Jeg har aldri sett ham bruke verktøy.

Verktøyet hans er...

evnen han har til å manipulere folk.

Det er ikke nødvendigvis negativt.

Gjør han det på den negative måten, er han nok flink til det også.

EN ORIGINALDOKUMENTAR FRA NETFLIX

Møt Clarence Avant.

- Navnet hans ble stadig nevnt. - Hvem er dette, som jeg stadig hører om?

Han ble nevnt. Clarence Avant.

Sier du navnet hans, åpnes dørene. Havet deler seg i to.

Han var for kul, ikke sant? Han gjorde alt til punkt og prikke, og han kledde det.

Clarence kjente alle.

- Alle. - Alle.

Han er kjendisenes kjendis.

Låtskrivere, sangere, plateselskaper og forretningsavtaler. Han var overalt.

En del av gamet.

Han fant fellesnevnere hos folk som var ulike.

En mystisk skikkelse, som alle respekterte.

Alle visste hvem han var, uavhengig av bakgrunn.

Han forstår at det fins ulike former for makt.

Én type makt higer etter rampelyset,

mens den andre foregår i kulissene.

Han var der uten å være der.

- Clarence Avant er en nyskaper. - En tøffing, en legende.

- En skarpsindig tenker. - En historiker, som også skaper historie.

Der har vi Clarence.

Clarence Avant reiste fra et toroms skolehus i Nord-Carolina

til styrerommene i Motown og i MGM, og til alle andre steder.

James Brown sa: "De hvite respekterer ham. De er redde for ham."

De rådene han ga meg, var nok verdt mer enn råd fra noen annen jeg møtte.

Det var noe der om du inngikk en avtale med ham.

Du fikk alltid sannheten fra ham. Han sa ting rett ut.

Jeg kjenner ingen andre som Clarence.

Clarence fikk alltid siste ord.

Han ble en mentor for oss alle.

- Han ble gudfaren. - Gudfaren.

Clarence er gudfaren.

BET-PRISUTDELING 2013 CLARENCE AVANT FÅR GRÜNDERPRISEN

Jeg kan ikke å skrive taler. Det er ikke det jeg lever av.

Jeg inngår avtaler.

Dette er interessant.

Ikke én jævel har gitt meg penger for dette.

- Jeg kan si hva jeg vil. - Det er målet.

Nei. Da kommer jeg til å si at jeg ikke vet noe som helst.

Heldigvis er det også andre der som har historier.

Ingen andre kan fortelle historien om meg.

Nei. Jeg vet nå ikke helt.

Clarence er en av mine favorittpersoner.

Han er et eksempel på...

USAS 44. PRESIDENT

en viss kulhet, en med praktiske ferdigheter og vett.

Det ga ham innpass i en verden ingen hadde forberedt ham på.

Han tenkte: "Dette finner jeg ut av."

Husker du første gang noen kalte deg "gudfar"?

Folk kaller meg det. De kan kalle meg hva de vil.

De har kalt meg en jævel. Det er en del av livet.

Jeg drev klubben Teddy Powell's Lounge i Newark i New Jersey.

Teddy var konsertarrangør.

Han hadde folk som Sam Cooke og Jackie Wilson.

Teddy Powell var en legende.

Slike legender... Han var som en svamp. Han trakk ut det beste av alle han møtte.

Jeg var vel i 20-årene.

En dag kom Joseph G. Glaser innom.

Han eide Associated Booking.

Han representerte Dinah Washington.

Dinah var krevende.

Mr. Glaser hørte at vi kranglet. Da lo han.

Han ville at jeg skulle bli agent, fordi jeg var en god selger.

Hvorfor skulle jeg ville det?

Clarence endte...

FORRETNINGSMOGUL, PRODUSENT, FILANTROP

et annet sted enn han planla.

Hvordan i helvete skal jeg bli en god agent, som skriver rapporter?

Det er ikke noe liv for meg. Ikke i det hele tatt.

Men det var han som virkelig fikk Louis Armstrong opp og frem.

Joe Glaser var Louis Armstrongs agent og manager.

De jobbet sammen gjennom hele Louis' liv.

Han var manager for Dave Brubeck, Duke Ellington, Sarah Vaughan

og Billie Holiday. Han hadde mange artister.

Han overtalte Clarence til å begynne som manager innen showbusiness.

Joe Glaser var tøff. Han var en krevende fyr.

- Joe var en del av mafiaen. - De var alle Al Capones folk.

Forbudstiden skapte den moderne underholdningsbransjen i USA.

I underverdenenoppsto restauranter, speakeasies, der man fikk alkohol.

Der var det underholdning.

Da forbudstiden ble opphevet, ble strukturen som ble skapt værende.

Så mange talenter trengte managere.

Gangsterne som var involvert i driften av speakeasiene

var der fortsatt, og nå kunne de drive lovlig.

Jeg var for ung til å kjenne til Al Capone. Hvorfor skulle jeg bry meg?

Sånt tenkte ikke jeg på. Jeg stilte ikke Mr. Glaser spørsmål.

Jeg bare lærte av ham.

På et tidspunkt hadde vi ansvaret for ca. 70 % av alle mørkhudede stjerner.

De eide alt. Bookingselskapene,

forlagene, plateselskapene og klubbene.

Forretningsfolk. Ikke mafia. Forretninger.

Nå får du gi deg. Vær så snill, Clarence.

En holdt en fyr ut av vinduet etter beina.

Frakken falt ned over hodet. "Hva skjer?", spurte jeg.

"Jackie Wilson prøver å reforhandle kontrakten sin."

- Det er sant. Nat Tarnopol. - Det er sant.

Det var heftige tider.

Det er sant.

Jeg fulgte Joe Glaser hjem om kveldene.

Vi snakket om folk som besøkte kontoret,

hvor smarte eller dumme de var.

Om de passet inn hos oss. Om vi ville omgi oss med dem.

Clarence var en av favorittene.

Han var en hederlig og anstendig fyr, som jobbet hardt.

Han prøvde å gjøre noe bra.

I agentbransjen, med managere og slike folk,

er det vanskelig å finne en som er sånn.

Joe så nok dette i Clarence,

og tenkte at dette var en fyr som burde ta seg av artistene våre.

Kulturelt sett var han smart nok til å forstå

at om han skulle ha ansvar for store artister som Armstrong og Vaughan,

så var det lurt at en afroamerikaner, en svart, eller hva de kalte oss,

hadde ansvaret for dem.

Clarence ble manager for Little Willie John,

og senere også Jimmy Smith.

Jeg var alltid mest imponert over at Clarence representerte Jimmy Smith.

USAS 42. PRESIDENT

En av de beste jazzorganistene noensinne.

Jimmy Smith var et orgelgeni.

Han var en kreativ fyr, men litt av en type.

Veldig eksentrisk.

Quincy og jeg ble venner fordi at alle ville ha Jimmy etter at han laget

"Walk on the Wild Side".

Jeg hadde nettopp overbevist Philips Records om å starte plateselskapet EmArcy.

Vi ga 100 000 dollar til Dizzy Gillespie, Art Blakey,

Gerry Mulligan, Cannonball, Clark Terry osv.

Clarence ville ha 450 000 dollar for Jimmy Smith.

"Du må være helt på styr", sa jeg. "Har du røyka sokkene dine?"

Han fikk halvparten, ikke 450 000, men han fikk halvparten av Creed Taylor.

Da var vi i gang.

PLATEPRODUSENT

- Hva var førsteinntrykket av Clarence? - Det kan jeg ikke si på TV.

Nei.

Det var kjærlighet ved første blikk. Det var det. Og respekt.

Det var en voldsom respekt. For han drev ikke med noe tull.

Ikke i det hele tatt.

Her har man en person man virkelig kan stole på.

De stoler på hverandre.

Snakker du med Quincy om Clarence, sier han at han er en jævel.

"En ekte gangster."

Quincy kunne si: "Ja, fy faen. Han der, Sinatra. Det var dårlig."

Du kunne aldri sette ham fast.

En del av spillet.

Spør du ikke, så får du ikke noe.

Livet handler om tall, ikke noe annet. Hva var det Tina Turner sa?

"Hva har kjærlighet med saken å gjøre?" Ingenting.

Livet begynner med et tall og slutter med et tall.

Kjærlighet har ingenting med det å gjøre. Alt handler om tall, ikke noe annet.

Jeg hadde en manager

som hadde kontor i Carnegie Hall.

Av og til gikk jeg bort til vinduet

og ble stående der og bare betrakte livet nede på gaten.

En morgen så jeg en mann på andre siden av gaten.

Og det må jeg si, han var virkelig stivpyntet og stilig.

Skjønner du?

Han stilte seg i inngangspartiet.

Og så så han seg fra side til side.

Så rettet han seg opp, tok vesken sin

og gikk ut av bygningen. Så gikk han ned 7th Avenue.

Og han hadde denne hudfargen! Skjønner du?

Å, herregud. Jeg hadde aldri sett maken.

Alle beskrivelsene passer Clarence. Han var en del av sosieteten.

Han var på klubbene og kjente alle de kule folka.

Jeg tok ham med på Copacabana. Med Lena.

Vi gikk bak scenen for å prøve å få tak i Diana Ross.

"Miss Ross hviler", sa de.

"Hviler og hviler, fru Blom. Lena Horne er her. Kom ut."

Clarence hadde drukket litt mye "limonade" den kvelden.

Han måtte skaffe drosje og bære meg opp i leiligheten min.

Jeg var vel full i to dager.

Jeg har ikke vært full siden.

- Gi deg. - Jeg har ikke det!

- Vær så snill. - Jeg har isbiter i vinen.

Da jeg datet Clarence, var det mange

spennende steder, restauranter og folk.

Vi besøkte Harry Belafonte. Det ene etter det andre, liksom.

En gang var Jackie modell for Ebony Fashion Fair.

Ebony Fashion Fair brakte eksklusiv mote til svarte nabolag.

Disse modellene var de første modellene svarte så på catwalken.

En Fashion Fair-modell var noe stort for en svart fyr på 1960-tallet.

Da Jackie møtte meg, kom jeg inn på Birdland gratis.

Inn på de beste restaurantene. Jeg kjente en del folk.

Som Mr. Glaser. Hallo, liksom.

Han sendte alltid en bil for å hente meg.