The Handmaid's Tale

Tidligere...

Vi venter viktige gjester.

Viseambassadør Castillo, vår tjenerinne Offred.

Hyggelig.

- Hva var navnet ditt, Offred? - Jeg bruker ikke det lenger.

Vi feirer alt vi har oppnådd. Gileads barn.

Båret fram av tjenerinnene.

Vi er fanget.

De tok datteren min. Hjelp oss.

Jeg vil hjelpe deg og kan kontakte din mann.

- Mannen min er død. - Lucas Bankole lever.

Du må skrive noe, så leveres beskjeden til ham.

Går det bra med deg? Kom her.

Mamma skal se på deg. Kom hit.

Slo du hodet?

- Dere må stikke herfra. - Nei.

Tre kilometer nordover. Han møter oss.

Du må bli med mamma.

Løp!

Forsiktig. Pass deg for steinene.

Åpne, seks, spenne.

Kom igjen! Åpne, seks, spenne.

Ok.

Opp med hendene!

Blodtrykket øker, 105 over 62. Pass på, det er glatt!

Hold ham i live...

Hvor er vi?

Hvor er vei 201?

Våkne opp!

Hvor er vei 201?

Kom igjen.

Åpne den, legg i seks...

Åpne den, legg i seks kuler...

Åpne den...

Åpne den, seks inn.

Åpne den, seks kuler...

Herregud.

Vi skal spise frokost. Det er ikke ulovlig.

Ikke ennå.

Ga vi henne for mye?

Nei, det går bra med henne.

- Vi burde ha dratt med Moira. - Vi måtte ha visum.

- Vi burde ha reist tidligere. - Jeg kunne ikke fremskynde dette.

Moira krysser grensen til fots.

- Jeg vet det. - Men vi har barn.

- Vi burde ha dratt samtidig. - Jeg vet det.

Er det han?

- Whitford, ikke sant? - Vi burde ha avtalt et passord.

Du ligner på moren din, June.

- Takk, Mr. Whitford. - Jeg skylder henne det.

Hun steriliserte meg etter at det var blitt forbudt.

Dette er ingen tid for barn.

- Er hun bedøvet? - Hun fikk Benadryl.

Vi har en times tid. Gi meg mobilene.

- Vi slo dem av. - Bra.

- Tuller du? - De kan spore dem.

- Kvitt dere med ryggsekken også. - Det er alt vi har.

Dere må ikke se ut som rømlinger.

Mange går med ryggsekk.

Vi må ikke være på rømmen for det.

- Vil du risikere det? - Vær så god.

Vent litt.

Jeg tar disse.

Greit.

Jeg kjører. Dere og ungen inntar bagasjerommet.

Vi kan ikke legge henne der.

Da kommer dere aldri ut herfra.

Ok.

Luke.

- Går det bra? - Jeg fikser det.

Det går fint. Har du henne?

Ok.

- Flink jente. - Sånn, og Fluffy.

Ok.

- Hvor er Benadrylen? - Han kastet den.

- Pokker. - Det ordner seg.

- Hva om hun våkner? - Nei da.

- Er du sikker på det? - Det går bra.

Hei. Det går bra. Se på meg.

- Luke! Luke! - June. June. Junebug?

Junebug? Se på meg.

Dette går bra. Vær hos meg.

Jeg lover at alt ordner seg.

Alt ordner seg.

- Går det greit? - Det er bare litt trangt.

Husker du leiligheten vi hadde i Sommerville?

Dette er større.

Ja, mye større.

- Klarert. Det er ingenting her. - Takk.

Går det greit? Jeg gikk på ball med søsteren hans.

Han skyldte meg det.

Det er ikke så langt igjen.

Velkommen til himmelriket.

Jeg er fornøyd om vi har en dusj.

Tar du henne?

Kom igjen, Hannah Banana. Du er trøtt.

- Hvor langt er det til naboene? - 3, 10 og 5 kilometer.

Se på dette.

Det snør.

- Går det bra? - Jeg er sulten.

- Er du sulten? - Jeg har mat her.

- Velkommen. - Oppvarming?

En elendig vedkomfyr. Vi bruker peisen i stedet.

Opp med humøret. Dere er i trygghet.

Vil du velge soverom? Kom igjen.

Hva nå?

Dere blir her. De patruljerer området ved grensen.

Det er ikke trygt for kvinner.

- Har du skutt før? - Ja, på college.

Ok.

En revolver er ganske enkel.

Sving ut tønna. Den bør ikke rotere.

Man løser ut kulene og setter i seks nye.

Spenn hanen. Avfyr.

- Er det forstått? - Ja.

Jeg ordner pass i Canada og skynder meg tilbake.

Vi trenger ikke pass. Vi har visum.

Amerikanske pass hjelper ikke lenger.

- Skal vi bare vente her? - Ja. Jeg kommer tilbake.

Så får vi dere trygt fram til det magiske landet i nord.

Stans! Ikke gjør det!

- Hvor er de andre? - Hva?

- Enheten din! - Nei, jeg er ingen vokter.

- Trekk unna. - En sykebil krasjet like ved.

Vokteren døde. Jeg tok jakken hans.

Var du med i sykebilen? Hva skjedde?

De skjøt meg, så tok de min kone og datter.

Jeg ville finne tilbake til dem. Jakken skulle bare holde meg varm.

Jeg får se på såret.

Nei, nei!

- Du kommer til å forblø. - Dra til helvete.

- Pokker. - Jakken er ikke hans.

Vi har drivstoff og ammunisjon, men patruljene kommer snart.

Gi meg en hånd med ham. Så drar vi.

Du må slutte å ta med løsgjengere.

Jeg burde ha sluttet med det før jeg traff deg.

Vi fant én til. Vokterne skjøt ham.

Vi må legge ham ned.

- Vi tar hånd om deg. - Nei, jeg kan ikke dra.

Vi har vært her for lenge. Fort deg.

Rens det. Trykk på såret.

Ok, ok.

- Kjør sørover i 15 klikk, Lila. - Det betyr miles.

Kilometer. Vi må snike oss fram til kysten.

Helvete!

Ok.

Du får et stort arr å snakke om.

- Jeg heter Zoe. - Zoe. Mitt navn er Luke.

Antibiotika. Såret var skittent.

Du gis drypp til Canada ellers får du septisk sjokk.

- Nei, jeg skal... - Vi må stikke fra vokterne.

Du trenger medisiner og hvile først.

Knytt neven.

Slapp av.

Hvem er dere?

En militærunge, to løsgjengere, en homse og en nonne.

Beklager banningen.