Death Wish

Hold den der.

Hold den igjen. Hold den.

Å, kom igjen, Paul.

En til. En til.

Du skal vel ikke vise dem til noen?

- Jo. Hvorfor ikke? - Ugh.

- Du har en flott figur. - Heh.

- Det har du virkelig, vet du. - Heh.

Det er en eufemisme for tykk.

Vil du tilbake til hotellet?

Hva er galt med her?

Vi er for siviliserte.

Jeg husker da vi ikke var det.

Men vi drar tilbake til hotellet.

Paul, jeg vil ikke hjem.

Trans World Airlines-passasjerer på TW76

fra Honolulu til New York bør gå fra innsjekkingsskranken

til Friendship Lounge for ombordstigning.

Vil du vite hva som skjedde mens du og Joanna koste dere

- på Maui eller Kaui eller Yaui, hva det nå enn er? - Hva?

Det var 15 drap den første uken

- og 21 forrige uke i denne fordømte byen. - Det er mye.

Anstendige folk må jobbe her og bo et annet sted.

Med 'anstendige folk' mener du folk som har råd til å bo et annet sted.

Å, herregud. Du er en sånn bløthjertet liberaler, Paul.

Mitt hjerte blør litt for de underprivilegerte, ja.

De underprivilegerte banker skiten ut av oss. Vet du hva jeg sier?

Sett dem i konsentrasjonsleirer. Det er det jeg sier.

- Henry. - Hallo.

Jeg har kjørt en kostnads- og fortjenesteanalyse på Jainchill-utviklingen i Tucson, Arizona.

Vel, basert på disse tallene

ser jeg ikke hvordan Blue Ridge kan garantere 50 prosent av det.

Vel, Jainchill har vært veldig vellykket, på en liten måte.

Vel, da foreslår jeg at du sender en mann ned

fra vårt San Francisco-kontor for å utvide det.

Redesigne det, om nødvendig.

Fordi det er en høy risiko for det involverte arealet.

Jeg snakker med Inge om det. Takk, Paul.

Åh, uh, Paul, hvordan føles det å være tilbake i krigssonen etter Hawaii?

Jeg følte meg ganske bra helt til jeg traff Sam

og han leverte kriminalitetsstatistikken.

Det denne byen trenger er flere politifolk enn folk.

Du må finne andre alternativer, Samuel. Ingen kunne betale skattene.

2,17 dollar.

Kan du få disse levert, vær så snill, Mary?

Ha det.

Hei, jeg skal gjøre noe.

Faen, mann. Har business.

La oss dra, mann.

Jeg tar den.

Hvem er det?

Matvarer, frue.

Ingen blir skadet, mor. Bare stå stille. Ikke beveg deg.

Hva vil du?

Ikke tull, mor. Du vet hva vi vil ha.

- Han kommer ikke til å skade oss? - Ikke hvis du har penger.

Ingen, ingen.

Hei, mor. Se på kunstneren som gjør sin kunst.

- Er ikke det vakkert, mor? - Vesken min er på kjøkkenet.

Bare stå stille.

Vi gjør som de sier, Carol. Hvor er vesken din?

- Faen, du har bare fire dollar. - Jeg har tre, og to bits.

Du kommer til å få skiten banket ut av deg, mor.

- Det er alt vi har. - Rike folk som deg?

- Faen, vi vil ha penger, mor. Skaff det nå! - Det er sant. Det er alt vi...

- Hva med å bli knullet? - Nei!

Jeg skal stikke deg i ræva.

La henne være!

Fordømte rike fitte!

Jeg dreper rike fitte.

Mor får skiten banket ut av seg.

Hei, la oss knulle denne, mann. Hæ?

- Nei, mann. La oss dra. - Nei, mann. La meg male ræva hennes.

Hei, mann. Tror du at du er en kunstner? Jeg skal vise deg hvordan man maler, mann.

Jeg skal male den fordømte munnen hennes!

Han skal male munnen din. Du kommer til å like det.

Hvis du får noen ideer om å bite malerkosten min,

kommer du til å få det mor fikk.

- Du kommer til å svelge den malingen. - Hun svelger malingen.

Åpne den fordømte halsen!

Mor går etter telefonen!

Faen, la oss stikke.

Thelma, kan du få tak i kona mi på telefonen, vær så snill?

Herr Kerseys kontor.

- Er det kona mi? - Nei, sir. Det er svigersønnen din.

Hallo, Jack.

Pappa.

Pappa, vi har trøbbel.

Trøbbel? Du og Carol?

Ikke fortell meg om det.

Nei, nei. Pappa...

Det er mamma og Carol.

De tar dem til akuttmottaket på Canal Hospital.

- Hva i helvete for? - Se, jeg vet ikke.

Politiet ringte meg nettopp.

Hva skjer, Jack?

Jeg vet ikke mer enn det, pappa.

Se, jeg er på kontoret mitt, jeg drar til sykehuset, bare møt meg der, ok?

Dr. Fanning, gå til akuttmottaket, straks.

Dr. Fanning, gå til akuttmottaket.

Dr. Diaz...

Hvordan er de? Går det bra med dem?

Jeg vet ikke. Jeg kom hit for bare noen minutter siden.

Vet du noe? Ble de kuttet, stukket, hva?

Nei, sir. Bare banket opp.

Dette er konstabel Joe Charles, han kom i ambulansen med mor og Carol.

- Går det bra med dem? - Jeg har fortalt herr Toby alt jeg vet.

Hvis det er noe jeg kan gjøre, spør etter meg på den 21. stasjonen.

Lykke til.

Kom igjen, pappa. Vi kan like gjerne sette oss ned.

Hva sa de til deg?

Ikke mye.

Ja, men hva?

De banket opp begge to.

- Hvem gjorde det? Hvorfor? - Ta det med ro, pappa.

Jeg er like rystet som deg.

Politibetjenten sa at Carol ikke ga mye mening.

To, kanskje tre menn, de...

Hun åpnet døren for å slippe dem inn

fordi hun trodde det var budet fra supermarkedet.

Herregud.

Når får vi vite noe?

Vil følgende leger gå til akuttmottaket, umiddelbart:

Dr. White...

Vet de at vi er her?

Sykepleierne vet det. Jeg snakket med en av dem.

Noen burde komme.

Det er en mann der borte. Han blør, og ingen kommer.

Sykepleier, vi venter på å få vite hva som skjedde med min kone og datter.

En lege vil se deg etter at han har gjort undersøkelsen.

Men vi har ventet lenge.

Det har ikke vært så lenge, pappa, bare to eller tre minutter.

- Herr Toby? - Ja.

Kona di har det bra.

Vi har gitt henne beroligende og lagt henne i seng.

Jeg heter Paul Kersey. Hvordan er kona mi?

Jeg beklager.

Hun døde for noen minutter siden, herr Kersey.

Allmektige Gud, vi overgir til deg vår nabo, Joanna,

med tillit til din kjærlighet og barmhjertighet,

og med tro på løftet om oppstandelse til evig liv

gjennom vår Herre Jesus Kristus. Amen.

Allmektige Gud, far til hele familien i himmelen og på jorden,

vær med dem som sørger

slik at de, når de støtter seg til din styrke, kan bli opprettholdt

og tro på det gode budskap om liv hinsides livet

gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

Jeg drar tilbake med Sam og Adele.

De kjører rett forbi der jeg bor.

Vil du ikke komme til leiligheten vår?

Det er på tide jeg drar hjem til meg selv, jeg må jo det en gang.

Baby?

Baby?

Jeg drar tilbake med Sam.

Du får hvile deg godt.

Det går bra med henne, pappa.

Beboere i de nordlige forstedene

vil trenge ganske lang tid på å grave seg ut av en snøstorm

som tar store deler av Connecticut

og fylkene Rockland og Westchester med overraskelse.

I New York City,

lette snøbyger som varer til rundt midnatt.

- Ingen snødybde, men ettermiddagen... - Skru av den tingen.

Jeg lytter til værmeldingen.

Hvorfor har dere ikke funnet hunden min? Han er avgjørende for inntekten min.

Han maler så fantastiske bilder med potene sine.

Ja. Kan jeg hjelpe deg?

Kan du fortelle meg hvor jeg kan finne konstabel Joe Charles?

- Hva gjelder det? - Vel, jeg heter Paul Kersey.

For et par dager siden ble kona mi og dattera mi angrepet

og han var en av politimennene på stedet, jeg vil snakke med ham.

Ja, vel, ok, så jeg tror at...

Hattie, er Joe Charles fortsatt der bak, eller har han gått på vakt ennå?

Ja, det er noen her ute som vil snakke med ham.

- Jeg sa at noen... - Sett deg ned. Han kommer straks.

Tok veska mi! Mannen kom opp bak meg.

Kredittkortene mine er der, leiepengene mine, jeg har ingen nøkkel.

- Har jeg en beskrivelse? - Ja.

Mannen kom bak meg!

- Så du ikke hvem det var? - Nei, jeg så det ikke!

- Hei, herr Kersey. - Konstabel Charles.

Jeg stakk innom for å se om du hadde noen opplysninger

om personene som angrep familien min.

Jeg tar deg med til etterforskeren som er ansvarlig for saken.

- Eh, løytnant? - Ja.

Dette er herr Paul Kersey, saksnummer 884. Kona og datteren hans ble angrepet.

- Hyggelig å treffe deg, herr Kersey. - Jeg skal på vakt nå, herr Kersey,

så jeg drar. Takk, konstabel.

- Bare hyggelig. - Rett denne veien, herr Kersey.

Vær så god å sette deg, herr Kersey?

Har dere funnet ut noe ennå?

Vel, sikkerhetsvakten i supermarkedet og en av kassererne

husker disse tre figurene som dro rett etter fru Kersey og datteren din.

De tror de kunne ha fått leilighetsnummeret

fra adressen på matvareposene

men de har ikke klart å plukke ut ansiktene fra fotoalbumet.

Hvordan er datteren din, herr Kersey?

Hun er under legemidler akkurat nå.

Men i dag hadde jeg begravelsen for kona mi oppe i Connecticut

og hun klarte å lage det.