The Handmaid's Tale

Er alt i orden? Går det bra med henne? Kom.

Kom hit. La mamma få se på deg.

Slo du hodet? Sa det pang i bilen?

- Ta henne med deg og gå. - Nei.

Tre kilometer nordover. Noen møter oss. Bli med mamma.

- Hva med deg? - Det går bra. Gå nå. Løp!

- Jeg kommer snart. - La oss gå. Fortere. Forsiktig.

Over veien. Gå til venstre. Litt raskere.

Til venstre. Der ja.

Har noen sett henne?

Hun løp den veien!

Stå der, vennen.

Kom nå. Flink jente.

Vi skal gjemme oss her. Skynd deg.

Ned med hodet. Flink jente.

- Vær helt stille. - Se bak treet!

- Mamma? - Hysj. Vær stille.

De kan ikke ha kommet langt.

Jeg kan ikke se henne.

Vi samles her.

Let der borte.

La oss gå. Flink jente.

- Mamma. De kommer. - Stopp henne!

- Vi har henne. - Mamma!

- Ta henne! - Nei! Hannah! Ikke ta henne!

- Mamma! - Vær så snill! Nei!

- Nei! Nei! Vær så snill! - Mamma!

Nei!

En stol.

Et bord. En lampe.

Det er et vindu med hvite gardiner. Glasset er uknuselig.

Men de er ikke redde for at jeg skal rømme.

En slavekvinne kommer ikke langt. Det er de andre fluktene.

De man kan åpne i seg selv, med litt skarphet.

Eller med et tvinnet laken og en lysekrone.

Jeg prøver å ikke tenke på slike flukter.

Det er verre på Seremonidagene. Tenking kan ødelegge mulighetene.

Jeg heter Offred.

Jeg hadde et annet navn, men det er forbudt nå.

Det er mye som er forbudt nå.

Her skal du være. Du kan sette deg.

Jeg pleier ikke å gjøre dette. Det er et unntak.

Fungerte det ikke med gamlingen?

- Nei, ma'am. - Det var synd.

Så dette er din andre post?

- Ja, ma'am. - Bra.

Den forrige var helt ny. Som å trene en dum hund.

- Jeg regner med at du kan reglene. - Ja, ma'am.

Ikke kall meg ma'am. Du er ikke en Martha.

Se hva katten dro inn. Dette er den nye.

Hallo. Velsignet være frukten.

- Må Herren åpne den. - Jeg er kommandant Waterford.

Fred over deg. Må Gud gjøre meg verdig.

Greit. Bra.

- Hyggelig å møte deg. - I like måte.

Reis deg opp.

Jeg vil se så lite til deg som mulig. Er det forstått?

- Ja, ma... - Mrs. Waterford.

Han er min mann til døden skiller oss ad. Ikke tro noe annet.

Møter jeg problemer, lager jeg problemer for deg.

Rita baker brødet fra bunnen av. De liker at Marthaene gjør det.

Gjenopptar tradisjonelle verdier.

Det er det de har kjempet for.

Du kommer alltid når jeg holder på med noe. Vent litt.

Bare kaffe i dag?

- Plikten kaller. Jeg er på kontoret. - Er det noe i veien?

Konferansesamtaler med feltkommandantene.

Så er det møter. Alltid mange møter.

- Du må komme tidlig hjem i dag. - Selvsagt.

Det går bra. Hold motet oppe. Vi vil bli belønnet, det lover jeg.

Kommandanten liker egg nå for tiden.

Pass på at de er ferske, ikke som de var sist.

Vær tydelig på hvem de er til, og det blir ikke noe tull.

Greit. Takk.

Skal du bare stå der? Det er frekt å la vennen din vente utenfor.

Jeg vil si til henne at Ofglen ikke er min venn.

Jeg har knapt sagt 50 ord til henne på de to månedene jeg har vært her.

Jeg synes at Ofglen er en from liten dritt som er overambisiøs.

- Han ser oss. - Han ser oss.

Beklager.

Han er kommandantens sjåfør. Bor over garasjen.

- Lav status. Har ingen kvinne. - Skal du handle?

Nei, Nick, jeg skal ta meg en dram i baren. Er du med?

Ja.

Hvis du skal på All Flesh, bør du styre unna kyllingen.

Jeg hører at den er full av dioksiner.

- Jeg skal til Loaves and Fishes. - Da må du holde deg unna tunfisken.

- Kvikksølv? - Nei, jeg liker bare ikke tunfisk.

Kanskje han er ensom.

Kanskje følger han med på meg.

Kanskje han er et Øye.

Fred være med deg.

- Velsignet være frukten. - Må Herren åpne den.

- Offred? Er alt i orden? - Ja.

Fromme lille dritt. Bare bra. Takk for at du spør.

Vi går alltid to og to sammen.

Det er for vår egen trygghet. For vennskap.

Tullprat. Ingen er venner her. Man kan ikke være det.

Sannheten er at vi følger med på hverandre.

Jeg spionerer på henne og hun på meg.

- Han har sendt oss fint vær. - Jeg tar det imot med glede.

- Jeg hører at krigen går bra. - Ved Hans hånd.

Vi har beseiret flere av motstanderne.

De hadde et fort i Blue Hills. Vi røyket dem ut.

Lovet være.

Noen kunstneriske, takk. Sånn ja.

Offred. Vi bør gå.

- Han ser oss. De har appelsiner. - Lovet være.

Kampene i Florida går visst bra.

- Fruen din liker appelsiner. - La henne få vite at du kjøpte dem.

- Ikke la en Martha ta æren. - Jeg har ikke kupong for appelsiner.

Si at du tilhører kommandant Waterford. Han er i nyhetene.

Jeg har ikke lest dem. Jeg lover.

La oss kjøpe appelsiner før det er tomt.

Lovet være Hans gavmildhet.

Jeg må ikke ha appelsiner.

Jeg må hyle.

Jeg må ta nærmeste maskinpistol.

- Skal vi gå hjem langs elven? - Gjerne.

En prest. En lege.

En homofil mann.

Jeg tror jeg hørte den vitsen en gang.

Det var ikke slik den sluttet.

De har ødelagt alt.

De fylte luften med kjemikalier, stråling og gift!

Gud rørte sammen en spesiell pest.

Ufruktbarhetspesten.

Velkommen! Finn dere en stol.

Da fødselstallene sank, gjorde de ting verre.

Prevensjonspiller, angrepiller.

De drepte babyer.

Slik at de kunne ha orgiene sine. Brenselet sitt.

- Din tur. - Nei takk.

- Jeg må skrive ferdig en oppgave. - I Dietrichs fag?

- Hva handler den om? - Seksuelle overgrep på skolen.

- For eller imot? - Bli med ut i vannet, Moira.

- Det er for kaldt. - Kom igjen.

Greit, jeg kommer.

- Hva sa hun? - "Jesus sa: 'La oss gå i kirken.'"

Hva heter hun? Vet du ikke hva hun heter?

- Moira! Kom nå! - Skriv ferdig oppgaven!

Det er en ledig plass her.

Der.

De var skitne kvinner.

De var horer.

Men dere er spesielle jenter.

Fruktbarhet er en gave fra Gud.

Han skapte dere fertile, med en bibelsk baktanke.

Slik Bilha tjente Rakel.

Dere skal tjene De troendes ledere og deres ufruktbare hustruer.

Dere skal bære frem barn for dem.

Dere er så heldige!

- Så privilegerte! - Og rævkjørte.

Velkommen til et jævla galehus.

Vær stille, jenter.

- Som små mus. - Greit.

Velkommen til Rakel og Lea-senteret.

- Reis deg. - Faen ta deg.

Salige er de tålsomme.

Salige er de tålsomme.

De utelot alltid det som handlet om å arve jorden.

Slipp meg, for faen!

Blikket forover! Hvor skal hendene være?

Jenter...

Jeg vet at dette høres merkelig ut.

"Normalt" er bare det dere er vant til.

Om ikke dette virker normalt nå, vil dere synes det om en stund.

Dette vil bli normalt.

Jeg prøvde å løpe med henne, men...

Hun var så tung.

- Jeg prøvde virkelig. - Jeg vet det.

Du får henne tilbake igjen.

Du må bare ligge lavt.

Når denne galskapen tar slutt, skal vi finne henne.

Jeg lover.

- Æresord? - Ja, visst faen.

Greit.

Hva med Odette?

Hun ble tatt med til lesberenselse.

Hun ble ukvinneliggjort og sendt til Koloniene.

Moira, hva har de gjort med henne?

"Om mitt høyre øye lokker deg til synd, riv det ut."

Avlsdyr trenger ikke øyne.

Moira henger ikke der. Det gir meg håp.

Kanskje et falskt håp, men det er iallfall noe.

- Skal vi ta den lange veien? - Jeg kan ikke.

Jeg må gjøre meg klar for Seremonien.

Lovet være. La oss gå rett hjem.

Må Gud lovprise din bestrebelse og frembringe Hans mirakel.

Lovet være.

Det er påbudt med et bad før Seremonien.

Jeg må gjøre meg ren.

Vasket og kjemmet som en premiegris.

Jeg ser henne tydelig for meg i badekaret.

Når får jeg møte henne igjen?

Husker hun meg?

Vær så snill, Gud.