United We Fall

I MAI 2010 KUNNE 5 FOTBALL- SPILLERE BLI HISTORISKE.

YTTERLIGERE TRE SEIRE KUNNE GI DEM "TRIPPELEN".

I 2014 MØTTES DE IGJEN FOR Å FORTELLE OM DET.

Jeg spilte på verdens beste lag.

Jeg spilte på verdens beste lag.

Jeg spilte på verdens beste lag.

Jeg spilte i United, verdens beste lag.

Jeg spilte i Manchester United, som nok er Englands beste lag.

Jeg holdt med Bayern München, verdens største klubb.

- Prater vi om største klubb nå? - Ja, verdens største.

- Vi har størst stadion. - Det har dere ikke.

- Hvor mange tar den? 70 000? - Ja, men det jeg vil fram til...

Sånn gjør man for å bli utvist.

Jeg ble født i Wythenshawe i Manchester-

- et arbeiderklasseområde sør i Manchester.

Der vokste jeg opp med min mor og bror i en treroms.

Vi bodde nær Old Trafford, -

- men vi hadde aldri råd til å gå inn. Vi sto bare utenfor.

Når noen parkerte bilen der, sa vi at vi skulle passe den, -

- og da vi fikk et pund som takk, sa vi: "Det koster fem pund!"

Vi spilte fotball på gressbanene i Wythenshawe Park.

Det var fotball og cricket.

Ellers hoppet jeg tau med jentene. Det var jeg flink til.

- Kjendisene våre. - Har dere gode kjendiser?

Franz Beckenbauer, da? "Der Kaiser"! Kom igjen!

Hva er dette? Nå begynner jeg snart å le.

- Mick Hucknall. - Hvem er det?

- "Holding Back the Years". - Drar han noen i ørene?

Jeg var sjenert som barn. Jeg var liten for alderen.

Fiks det med spesialeffekter.

Jeg sa ingenting før jeg var 3,5 år.

Mamma og pappa trodde nok at jeg var... ikke dum, men enkel.

- Seriøst... - Jeg har lært av de beste.

Frisyren min...

- Hvor skal vi spise, Olly? - Hjemme hos meg.

Dere kommer til å like det. Arina skal fikse japansk mat.

Da jeg var ti år, var jeg i parken med Becky Foster.

Jeg hadde ball med meg og sa at hvis jeg klarte å treffe huskene, -

så måtte hun kysse meg.

Da vi var 13, fikk jeg beføle henne på samme måte.

Tenk på kameraene der, der og der.

Man kan ikke bare reise seg opp, man må være overtydelig.

"Jeg kommer aldri mer til å kunne spille!"

"Ok da, jeg får spille..."

Halte litt, tenk på kameraene.

Treneren ser ikke. Halt i vei... Så er man med i kampen.

Så kan man løpe.

Jeg heter Fallis.

Jeg forsto ikke det morsomme med det, så det plaget meg ikke.

Folk sa: "Du er en fallos!"

"Ja, pappa og mamma heter Fallis. Hele familien heter Fallis. Hva så?"

Leksjon en: et enkelt gult.

Leksjon to: direkte rødt.

Da jeg forsto at jeg hadde brukket beinet på ham.

Pappa... Han ga meg en god start i livet.

Han oppdro meg, ga meg mat på bordet.

Han ga meg bord, stoler å sitte på, -

- golv til å sette bordet på, sko på føttene...

Fotballspill fikk meg interessert i fotball. Jeg ville bli proff.

Jeg er glad for å konstatere at... Mål! 1-0.

Mål! 2-0.

Mål! Mål!

Jeg scorer med en gang, spiller med de andre spillerne...

Jeg spiller det andre laget også, ellers går det for langsomt...

Jeg scorer der, går rundt ham... og setter spikeren i kisten.

Jeg ble oppdaget av Sunderland.

- Dere kunne flyttet hit. - Dere kunne flyttet til Tyskland.

- Det er ikke noe United der. - Du kunne spilt i Bayern München.

Jeg holder jo med United!

Jeg traff min kone Gertie da jeg var seks år.

Vi satt sammen på skolen.

Jeg ga henne lunsjen min, og hun hjalp meg med prøven.

Hendene hennes er magiske. Hun er topp.

Som liten la hun hånden på kneet mitt, og jeg fikk ereksjon.

Jeg pleier å øve på redninger etter treningen. Uten ball, selvsagt.

Bra!

Retur!

Retur!

Min beste venn-stolpen.

Scheisse!

Jeg heter Farhad "Frank" Faroughi.

Mine 20 år som fotballspiller har gitt meg innsikt-

- i fotballens sjel, karakter og personlighet-

- og den moderne fotballspillerens innerste vesen.

Jeg har verktøykassen en fotballmanager trenger-

- for jeg vet hvordan fotballspillere tenker.

En Lotus Esprit og en Bentley.

Porsche.

For meg er Mondeo suveren hva angår bensinbruk og design.

Danny er en traust kar fra nord.

Det gjorde det kanskje anstrengt mellom oss-

- eller så likte han meg bare ikke i begynnelsen.

Men med tiden kom han til å like meg. Han tødde opp.

Et snobbete ufordragelig kapitalistsvin.

Jeg er ikke snobb, men han er fra nord.

Områdene i nord og spesielt i nordvest, er-

- et viktig og splittende spørsmål for landet.

Vi må ta deres bekymringer på alvor og høre på dem.

Som et parti som lytter, har vi prøvd å gjøre akkurat det.

Om jeg har vært der? Ikke ennå.

Jeg har ingenting imot stedet. Jeg fikk jo spille fotball-

og hadde det gøy med gutta.

Men ville jeg valgt å bo der? Nei.

Bor jeg der? Nei.

Dro jeg derfra så snart jeg fikk sjansen? Ja.

Vi skal snart ha partimøte i Leeds, som ligger nær Manchester.

Det er som en feit dame med store pupper.

Det er jo bare fett.

- Jeg holder med United. - Jeg vet det! Det vet jeg vel!

Da burde du også gjøre det hvis du spiller for United.

I fire år jobbet jeg for United med eventer, -

- pressemeldinger, sponsoravtale, private fester... Alt mulig.

Et firma spurte og ville selge kondomer med navnet mitt på.

De ville ha ansiktet mitt på pakken-

og på selve kondomet.

Ansiktet sitter på hodet, på den lille tuppen øverst.

Han sitter på tuppen med spiller- nummer. Der hører han hjemme.

Er karen svakt utrustet, blir ansiktet mitt sånn.

Er han velutrustet, blir det sånn.

Kan du holde opp?

For en tulling!

Når en ikke er vant til penger, vet en ikke hva en skal gjøre med dem.

Lenge gjemte jeg pengene i strømper og sko...

Under sengen, i ovnen...

"Frank, i 23. minutt skal du dra på deg et gult kort."

"Det får du 50 000 euro for."

For et sekunds arbeid? 50 000 euro for et sekunds arbeid?!

Mål! Kom igjen!

Om jeg gjorde det? Det kan jeg ikke si.

Ble jeg fristet? Ja!

Aldri i livet en målvakt. Midtspisser tjener mye bedre.

Jeg skulle aldri bli målvakt.

Det er klart jeg ville bli midtspiss. Alle vil jo score.

Jeg ville ikke stå i mål.

Jeg trodde at bare tjukke elendige spillere havnet der.

Men med tiden, så... Det er den beste plassen man kan ha.

Han er besatt av vingdraktflyging.

Man må forstå hva fare er.

Å hoppe fra fly er faktisk ganske gøy.

Å svømme med farlige fisker i havet er ganske gøy.

Å si til faren min at jeg er glad i ham...

Hun satte seg i fødebassenget, og så kom veene...

Hva syntes du om firmaet?

De vil nemlig lage en dvd om meg når jeg driter.

De skal slippe den med filmen av din kone.

- Danny! - Kom igjen nå, gutter!

Du får ikke ta innkast i dag, sier jeg bare.

- Er det sponsorballer? - "OH" står for Olly Hunter.

Får man en sånn på kjøpet med filmen av din kones fødsel?

Bare le, dere, dette blir jeg rik på.

Du har bra initialer. Mine er KKK, det går ikke.

- Hvorfor ikke? - Det går bare ikke.

- Det kan jo gå? - Nei, det går ikke.

Da jeg kom til United, hadde de et innvielsesrituale.

"Vær greie, jeg er fra et annet land." Men dere var ikke greie.

Nei...

- Det var fordi du var utlending. - Ikke fordi jeg var tysk?

Nei, ikke fordi dere har vunnet VM og sånn.

Danny ba meg sette meg i et skap-

- og ga meg en sjokoladeplate og et blad om verktøy.

Så låste de. Jeg tenkte at jeg måtte sitte der i 20 minutter.

Vi begravde ham.

Jeg lå på rygg og hørte at de kastet noe oppå skapet...

"De begraver meg levende!"

De små fingrene dine stakk ut, men vi bare... "Inn med dem!"

Etter fire timer begynte luften å ta slutt.

Det var fantastisk.

Jeg ventet ikke å bli drept.

Januar 2010...

Olly Hunter ble skadd. Vi hadde trent dribling.

Jeg var nok litt for rask for Stevo.

Han fôr som en kule på Olly.

Jeg sparket unna foten han sto på og tråkket ned på akillessenen.

Jeg var borte i fire måneder.

Å skade en kompis fysisk på den måten...

Gutta var greie. De forsto at det var et uhell.

Han så så morsom ut med ankelen som bare slengte.

Hva skulle jeg gjøre i fire måneder?

Fysioterapi var bare to ganger i uken.

Men har man 200 000 pund i lønn er det ting man kan gjøre.

Jeg kjøpte en yacht. Den bruker jeg ikke lenger.

Jeg tok helikoptertimer, spilte inn film...

Ideene begynte å ta slutt, men livet var raust mot meg.

Da kontaktet de meg og ville lansere OH som undertøysmerke.

OH står for Olly Hunter.

Og siden har OH vært levebrødet mitt.

Så vi trengte en ny spiller.

Da jeg var liten, pleide onkel Kofi å kaste hoder på meg.

Da han kastet sebrahoder mot meg, -

- sparket jeg dem unna, for ikke å bli truffet.

Så han satte en bøtte på bakken og sa:

"Kwasi, prøv å få hodet i bøtten."

Dette lærte jeg i Ghana.

Modo hadde et rart forhold til onkelen, tror jeg det var, -

som også var manageren hans.

Han dro, og jeg måtte finne et sted å bo på egen hånd.

Han fikk flytte inn hos meg, for å slippe å sove på gaten.

Han fortalte at han hadde en bil som seng.

Jeg fikk sove i en bil.

Jeg er ingen husvert. Jeg vet ikke hva man tar i leie.