Gun Shy

Jeg har gitt deg 18 gode år.

Kom an. De tar meg dersom jeg drar.

Du har holdt meg innelåst i dette hølet i 14 måneder!

Jeg får ikke gjort jobben. Sett meg bak en pult eller gi meg førtidspensjon,

men jeg kan ikke gjøre jobben!

Jeg er for redd.

Lonny, oppdraget er over.

Lonny, oppdraget er over!

Lonny...

Er det meg? Er jeg gal?

Jeg tror ikke det.

Jeg vil ha havutsikt. Det er ikke urimelig.

Jeg mener, se på dette.

Stedet er et forbanna slott.

Vi snakkes når du skal pensjoneres.

Jeg er klar for pensjon!

-Jeg kan ikke la deg pensjonere deg nå! -Jeg er klar!

Ser jeg ikke klar ut?

Jeg var gullgutten, indrefileten, superhelten og en helvetes sekspakning.

Jeg vil ha havutsikten, og du svarer?

Du kan ikke slutte.

Jeg har gitt deg 18 år, ikke sant?

Var det 18 gode år?

Hva med de 14 månedene det tok å få deg undercover?

Sier du at du ikke kan gjøre jobben?

Ja, jeg er redd. Jeg skammer meg ikke over å innrømme det.

Ikke oppfør deg så overlegent. Du ville også vært redd.

Hvordan vil du like å bli servert på en tallerken?

Hvordan går det, min venn?

Nå handler alt om å føle seg bra.

Sett deg. La meg gi deg en drink.

Nei!

-Federale. -Stopp!

Du må få meg ut av dette, Lonny. Du må få meg ut av dette.

Siste utkallelse for flight 2057, med avgang til New York...

Herregud.

-Siste opprop... -Vent!

Det er meg! Vent.

Herregud.

Faen.

Herregud. Jeg kan ikke tro dette!

Slipp meg ut!

Det er bra. Takk.

Ingen årsak.

Er det noe jeg kan gjøre for deg?

-Nervøs, hva? -Nei, jeg elsker å fly.

-Du virker litt... -Det er jeg, litt.

Er alt i orden?

Jeg har det bra. Jeg fikk bare magesmerter.

Jeg tror det er stress. Jeg har en stressende jobb.

-Hva jobber du med? -Jeg jobber som...

-Hva jobber du med? -Jeg er psykiater.

Virkelig?

Det vi har her er relativt enkelt.

Mafiaen kjøper et marked med mange colombianske penger.

Det er en 90 dagers snuoperasjon.

Tror du colombianerne vil vente på pengene sine?

Disse gutta er ikke kjent for sin tålmodighet.

De holder på dem uansett.

Det kommer an på hvor trygge de er.

Jeg ser ikke for meg at Fulvio Nesstra styrer dette.

-Han er bare muskler. -Idiotmuskler.

Leiemordernes Jeffrey Dahmer.

Fulvio er gift med Minnettis datter.

Han får sjansen sin.

De holder noe tilbake.

Hva snakker vi om av tall her?

Vaillarene har mest kontanter av alle de gamle kartellene.

Jeg tror vi konservativt snakker om mer enn en halv milliard.

Det gjør det vanskelig for oss.

Går vi for raidet eller går vi etter Vaillars bank.

Begge deler. Fortsett operasjonen,

samle veksler og tiltaler.

Jeg tar det internasjonale. Gene, din tur.

Nei. Gi den til Lizzie.

-Nei, for faen! -For faen, ikke?

Du har ikke gjort noe på et halvår.

Vi henter gutten fra K-10. Herregud, folkens.

Unnskyld meg.

Chris, kan du be Dave Juniper opp hit?

Unnskyld meg!

Jeg tenkte dere vil høre fra den eneste personen

som faktisk kjenner operasjonen.

Det finnes ingen måte å knuse Vaillar-banken på.

Pengene blir hvitvasket og spredt

i omsettelige veksler hver 15 til 90 dager.

Når denne typen penger begynner å skifte hender,

kommer kropper til å ramle inn som aksjetips.

For det tredje, om dere gikk glipp av noe,

de slemme gutta vet om det!

Noen avslørte oss. De serverte meg og Josh på

sølvfat og dytta uzier opp i ræva vår.

Jeg trodde jeg var en stuffet høne hjemme hos Martha Stewart!

Charlie, alle skurkene er døde.

Warren Ganza er fortsatt der ute!

Warren er en "ja-mann", uten troverdighet eller forbindelser.

Nå tilhører alle spillerne deg.

Ok. Jeg er på lønningslisten.

Men det er ingen som spionerer på meg.

Og ikke la meg se noen titte!

Alt jeg vil ha ut av dette er havutsikten.

Han klarer seg ikke.

Du kjenner ikke denne fyren, hva han har i seg.

På hans verste dag, har han magi du ikke ser i Vegas.

Vi har ingen andre valg.

Du har rett. Jeg vet han er en legende i DEA,

og jeg respekterer det du forteller.

Han lot hele Miami-operasjonen gå til helvete. Fikk en mann drept.

Jeg sier ikke "trekk ham",

men vi bør ha en plan B dersom han begynner å se spøkelser.

Han klarer å holde seg til vi får et raid.

Han gjør det på instinkt.

-Charles Mayo? -Det er "Mai-oh".

"Mai-oh." Greit. Jeg er Dave Juniper.

Jeg er utkalt som din backup,

og jeg er skikkelig gira for å jobbe med deg.

Du er en av mine helter.

-Hvem er dine andre helter? -Keith Richards.

Husk, la meg aldri se deg.

Fikk ikke Warren Ganza. Han er fortsatt der ute.

Jøss.

Ikke nå igjen! Herregud.

Å, Gud.

Gud.

Jeg vil snakke med deg om jobben.

Dette er konfidensielt, ikke sant?

Ja. Vel...

Jeg har aldri gjort dette før,

og liker ikke å søke etter mitt indre barn,

eller finne ut om min skuffelse over min mor.

-Ok? -Selvsagt.

Jeg mener, jeg driter i om mamma manglet noe.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fant meg selv si:

"Mamma, mamma, mamma,"

om og om igjen, ikke sant?

Det var bare...

Jeg vet ikke.

Kom igjen, tørk tårene.

-Uansett... -Charles, tiden vår er ute.

Men jeg synes du bør komme i morgen.

-Tiden er ute? -Vi har pratet i to timer.

-Jeg må gå. -Vær så snill.

Dette hjelper meg. Jeg betaler hva som helst.

Jeg har en gruppeterapitime som starter snart.

Jeg kan ikke bare sende bort fire pasienter.

Greit.

Takk.

Hvorfor blir du ikke med i gruppeterapitimen?

Nei, jeg kan ikke dele.

Fra det jeg ser, trenger du å dele mer enn noen jeg kjenner.

Du er i en ny by, i en uholdbar situasjon.

Du lider av fremmedgjøring og en posttraumatisk lidelse.

Tro meg, min venn, du trenger støtten.

Alle i bygningen vet at det er mot min natur

å ha en konfrontasjon over noe som dette.

Resultatet blir bare en uskyld som marginaliserer mine behov.

Jeg spør henne om noe veldig enkelt:

"Kan du la være å kjøpe mer Walton-iskrem?"

Jeg synes den smaker kunstig.

Og ganske så sikkert, serverer hun Walton-iskrem til dessert!

Det skjer når det er veldig stille, på et forretningsmøte eller en middag.

Plutselig føler jeg at trykket bygger seg opp.

Gode ting blir straffet.

Når jeg gjør noe dårlig, blir jeg belønnet.

Jeg har ledet møtet i fire år. For å komme tilbake og la Kramer lede?

-Jeg teller ikke. -...trang til å skrike.

-De slemme vinner alltid. -Det er som Tourettes.

-Det er ydmykende! -Er jeg ikke en person?

Jeg kan like godt være naken med en fjær i ræva.

Jeg får en overveldende trang til å gjøre noe upassende.

Jeg sitter der og sier til meg selv:

"Hvis du går i taket, ødelegger du livet ditt."

Men da bare øker trykket.

Hva gjør du?

Først holder jeg tungen mellom tennene.

Sånn som dette.

Så skyver jeg haken oppover.

Når det begynner å gjøre vondt, biter jeg meg i håndflaten.

-Fungerer det? -Fram til nå.

Vi har alle et ønske om hvordan livet burde være, hva?

Vi forteller folk at det blir bra til slutt. Jeg har ikke sett det ennå.

Er det sant, Howard? Eller er det en oppfatning?

Jeg hater når du er så nedlatende.

Hvis livet er et helvete,

og jeg sier: "Det er varmt her," hvorfor er jeg den negative?

-Ingen sa du var negativ. -Jo, du.

-Du gjorde det, men gjorde det ikke. -Jeg spurte

om dette var din oppfatning.

Alt avhenger hvordan vi oppfatter ting.

Min oppfatning av livet er meg, slik jeg uttrykker meg, ok?

Og min oppfatning er at de slemme gutta alltid vinner.

Neste uke bør vi bruke hele timen på det.

Så jeg er en byrde nå.

-Jeg bør føle meg skyldig? -Ingen sa det.

Men jeg har 20 minutter igjen,

og jeg vil gi Charles en sjanse til å snakke om problemer

han har slitt med siden han kom til New York, ok?

-Charles? -Charles.

Vel...

Jeg hater vannmelon.