Первые 200 строк.
EN ORIGINALFILM FRA NETFLIX
REISE
Mitt navn er Juanita Lewiston.
Jeg jobber kveldsskift på Saint Pete's.
Nå kaller de det Fairdell medisinske senter. Samme det.
Ingen spurte meg om navnebyttet.
Jeg er fortsatt den som rydder opp etter meggene.
- Hei. - Hei.
Men noen pasienter er hyggelige.
Ms. Berman, for eksempel. Hun er søt.
Men det er ikke sånn at jeg elsker jobben min.
Det er bare jobb. Fem-seks dager i uken.
Halv tre om ettermiddagen til halv ett om natten.
Og det er ikke sånn at jeg sover og ligger i badekaret
når jeg ikke jobber.
For jeg har familie.
- Hei, Ms. Berman. - Hei.
Dette er barnebarnet mitt Teisha.
Teisha, hvordan ble jeg bestemor?
Det er noe du ikke vet, ikke sant?
Du vet ikke det.
Det kan jeg fortelle dere. Dette er datteren min Bertie.
Moren min sa at jeg skulle vente med barn, og det gjorde jeg.
Men jeg skulle ventet lenger.
Jeg gjorde mitt beste, men Bertie sluttet på skolen,
ble mor da hun var 19 og bor med meg og Rashawn.
Han har en annen far.
Rashawn er smart nok til at han ikke har jobb,
men han har alltid penger.
Men han er ikke smart nok for vitnebeskyttelse, skjønner dere?
Jeg er en jævla gettoklisjé.
Og du er mitt lille gettobarnebarn.
Se, det er Bulle.
Mor.
Mor.
- Mor! - Hva?
Du smiler til TV-en igjen.
Det er ingenting galt med å smile.
Jeg liker Skipper'n og Bulle.
Teisha, du har bæsjet, har du ikke?
Jeg går ut. Kan du ha henne?
- Nei, jeg har fri i kveld. - Jeg har vært inne i to dager.
Du skal ikke ut i kveld heller. Ta barnet.
Men jeg har kledd meg.
- Hvor er Rashawn? - Han er ikke her.
Hun sovner fort, ok?
Da har du huset helt for deg selv.
Ok? Glad i deg. Jeg må gå.
Teisha, moren din er et ludder.
Du vet det, ikke sant?
- Juanita. - Se.
Blair Underwood.
Etter at jeg møtte deg, er det som om jeg puster fra et annet sted.
- Som en tromme. - Jeg vil bare gjøre deg lykkelig.
Kan jeg gjøre det?
Jeg har jobbet her i ni år.
Jeg tjener fortsatt 12,50 dollar i timen.
Folk sier: “Du har iallfall en jobb.”
Jeg skjønner det.
Men jeg har ikke engang tid til Blair Underwood i drømme.
- Vincent, Jacob, hei. - Hei, Juanita.
Så jeg føler meg ikke velsignet.
Hva med din andre sønn?
Begynner med “R”.
Randy.
Det går bra, Ms. Berman.
Han er i fengsel, men ellers går det bra.
Det er jo fint.
Beklager, her. Ja.
- Har han fått nye venner? - Nei.
Men broren Rashawn havner nok også der snart.
Det er iallfall noe.
Det er jo fint for begge.
Ja, de kan bo sammen.
Og plukke ut gardiner.
Ms. Berman var danser.
Hun har vært i Europa mange ganger.
God natt.
Jeg trener i luftegården hver dag, med folk som passer på meg.
Jeg spiller ikke like mye basket, for da er jeg på biblioteket.
Det er bra. Da går tiden fortere.
Ingenting får det til å gå fort her.
Jeg vet det. Men du bruker tiden godt.
Ja, det er vel bedre enn å være dum.
Det er det jeg mener. Du er smart.
Jeg er stolt av deg, Randy. Jeg har tro på deg.
Takk, mor.
Hør her.
Jeg tenkte jeg kanskje skulle… reise på en liten tur.
Jeg må komme meg bort, Randy. Det er noe jeg må gjøre.
Hvor skal du dra?
Jeg vet ikke.
Men noen ganger føler jeg
at hvis jeg ikke drar fra Columbus, går jeg fra vettet.
Jeg kjenner den følelsen.
Gjør det du må.
Ok.
Greit.
Jeg vet ikke når jeg drar, men jeg skal si ifra.
- Greit. - Tiden er ute. Avslutt nå.
Jeg må legge på. Det er mange som venter.
Bare dra. Ikke bekymre deg for meg.
Ok.
Jeg er glad i deg.
Jeg er glad i deg også, mor.
Jeg må tilbake til jobb.
Hei, hvordan…
Hva? Hvor skal du?
- Jeg har noen ideer. - Vet du ikke?
Jeg har ikke bestemt meg.
Mor, du er sprø. Det er jo bare galskap.
Nei, det er det ikke. Du må få deg jobb.
Du må passe på henne og barnet.
Du skal ingen steder. Dette skjer ikke.
Jo, visst faen. Dere er voksne.
Jeg må ikke være tjeneren deres her. Dere må klare dere selv.
Og jeg trenger ikke å si hvor jeg skal eller når jeg kommer tilbake.
Jeg trenger faktisk ikke å gjøre noe for dere lenger.
Ta barnet ditt.
Pokker.
Jeg vet fortsatt ikke hvor jeg skal.
Men etter det må jeg begynne å pakke.
Juanita.
Oi.
Florida, altså?
Absolutt.
Men der er det orkaner, Blair Underwood.
- Og halvparten snakker ikke engelsk. - Ja.
Men Miami er spennende og veldig fisk.
Ja, men Miami er spennende og veldig sexy.
- Betyr det det, kjære? - Ja, jeg falt, kjære mor.
- Ikke kall meg “mor”, Blair Underwood. - Nei.
- Jeg er ikke moren din. - Min feil. Beklager.
- Hva er det med deg? - Jeg vet ikke.
Greit. Se her. Kom igjen.
Hva? Kom igjen. Der er det.
Ikke skad deg.
Syns du virkelig Florida er en god idé?
Det gjør jeg. Når vi snakker om gode ideer…
Jeg tenker at vi kan…
…prøve noe litt annet i kveld.
- Hva syns du om det? - Hva tenker du på?
Jeg kan gjøre litt av dette.
Og så kan jeg flytte over hit.
Så tar jeg meg av denne lille ilken.
Jeg skal jobbe meg hele veien nedover.
Men før jeg fortsetter, er det noe jeg må vite.
- Stopp-ordet mitt? - Nei.
Det jeg må vite, er…
…kan du låne meg 50 dollar?
- Hva? - Eller 60. Det hadde vært perfekt.
Nei, jeg kan ikke låne deg 60 dollar, Blair Underwood.
Det er ikke til meg.
Det er til et prosjekt med Denzel.
Parker, naboen min.
Vi trenger penger til å investere i en muffinsbil.
Det er en matbil, men bare muffins.
Nei. Jeg tror ikke det jeg hører.
- Du vet jeg betaler tilbake. - Det vet jeg ikke.
Jo, det vet du. Jeg er her. Jeg tar vare på deg.
Jeg ber bare om at du også tar litt vare på meg.
Ta vare på deg? Deg også?
Jeg har tre voksne barn med to udugelige menn.
Jeg forstår. Du må ha tid til å tenke.
- Jeg må ikke tenke på det. - Det er greit.
- Jeg kommer tilbake. - Når?
Når du ser fornuftig på forslaget mitt.
Kan du tro det?
Den eneste mannen jeg har, prøvde å låne penger av meg.
Han er ikke engang ekte.
Jeg vet én ting. Jeg skal ikke til Miami.
La meg bare se
hvor langt jeg kan komme i motsatt retning
fra Miami i pokkers Florida.
Unnskyld meg litt, kjære.
- Hvor skal du? - Vestover.
Mot…
Vest.
Hvordan skal du komme dit?
Med buss.
Skal du bare sette deg på en buss uten å vite hvor du skal?
Jeg har ikke bestemt meg ennå.
Er du syk?
Har du fått kreft fra en av pasientene dine?
Hva om du får panikkanfall?
Kreft smitter ikke.
Husleien er betalt ut neste måned.
Bertie trenger en jobb, så…
Bertie har trengt en jobb lenge.
Istedenfor at du varter opp…
Må hun nå få seg en jobb.
Hvis du vil hjelpe henne og meg, har du sjansen nå.
- Ok. Greit. - Takk.
Ingen årsak.
Jeg kom bare for å fortelle deg at jeg skal reise.
Jeg vil savne deg,
men ikke så veldig.
Ikke på en stund, iallfall.
- Du tror du er morsom. - Jeg er det.
Nei, det er du ikke.
No comments yet. Be the first to leave one.