Eden

Verdensøkonomien har kollapset etter første verdenskrig.

Fascismen sprer seg. Folk er desperate etter en løsning.

Dr. Friederich Ritter og Dore Strauch forlater Tyskland

og reiser til andre siden av verden, til den ubebodde øya Floreana

i Galapagos.

Verden får vite om Ritters isolerte liv

gjennom brevene hans,

som hentes av passerende skip.

POSTKASSE

Ritters kall:

Å skrive en radikal ny filosofi som skal redde menneskeheten fra seg selv.

Hva er den egentlige meningen med livet?

Smerte. I smerte finner vi sannhet.

Og i sannhet... frelse.

INSPIRERT AV FORTELLINGENE TIL DE SOM OVERLEVDE

Kjære mor. Når du mottar dette brevet,

har vi solgt alle våre verdslige eiendeler

og kjøpt enveisbilletter til Galapagos.

- Harry! - Unge Harrys helse

har fortsatt å forverre seg.

Men vi har ikke råd til legens anbefaling

om to år på sanatorium.

Heinz har blitt inspirert av Friederich Ritters søken

etter et bedre liv.

Er dette Floreana?

Hva ventet du deg? Paradis?

Beklager at jeg dro uten å ta farvel.

Ville ikke høre nok en gang

at jeg giftet meg med en krigsherjet mann.

Endelig!

Jeg gjør bare det du alltid lærte meg:

Støtter ektemannen min.

Det er sant at dette ikke er livet jeg så for meg,

men jeg så heller aldri for meg å måtte velge

mellom å betale husleie eller å kjøpe mat. Ikke nå lenger.

Og husk, Harry:

Dr. Ritter har ikke tenner, så ikke stirr.

- Nei da. - Vi skifter!

Ifølge artikkelen er det 45 minutter å gå i oppoverbakke.

Jeg vet du tror jeg er gal, og kanskje jeg er det.

Eller kanskje verden har blitt gal,

og det eneste tilregnelige å gjøre er å rømme.

Det får tiden vise.

Hjertelig hilsen Margret.

VINTER 1932

De ber. Vi bør gå.

Ikke vær dum. De er ateister.

Hallo!

Unnskyld meg. Hallo!

Store smil. Harry, du også.

Unnskyld meg. Jeg heter Heinz Wittmer.

Dette er kona mi, Margret,

og sønnen min, Harry. Du må være dr. Ritter.

Og du er kona hans, Dore Strauch?

Nei.

Er du ikke Dore?

Jo. Men jeg er ikke kona hans.

Ekteskap gjør deg syk.

Hva gjør dere på Floreana?

Ser etter dere.

Historien deres inspirerte oss til å begynne på nytt.

Innebar historien vår de små safariantrekkene

og sommerfuglnettet?

Beklager. I avisen sto det at dere kler dere sånn.

Hvilke aviser?

De har trykket brevene.

Dere har vært en sensasjon i Tyskland i over et år.

Sto det at jeg kom hit for å være alene?

De tegnet meg med pukkelrygg.

- Finnes det flere? - Ja. Mange.

Her.

Kom.

Kom og se hagen.

Takk.

Vi er vegetarianere, så dette er hovedkilden til mat.

- Gjerdet holder villsvinene ute. - Er det svin her?

Villsvin. Kyr. Hunder.

Og mange skadedyr.

Mange skadedyr.

Var du en barnebrud?

Unnskyld?

Jeg ser på deg. Jeg ser på sønnen din. Regn det ut.

Harry er ikke sønnen min. Moren hans døde.

Jeg er Heinz' andre kone.

Vil du hilse på?

Herregud. De er så grunne.

Litt sensasjonelle,

men de viser magien i livet her.

Ingenting er magisk ved livet her.

Vet du hvor lang tid det tok å rydde opp i buskaset og lage en hage?

Tolv måneder. Så er det problemet med vann.

Hvilket problem?

Det er ikke noe her. Ingen sjøer. Ingen elver. Ingenting.

Bare to bitte små kilder som samler opp regnet.

Ikke la deg lure av suksessen vår, herr Wittmer.

Ingen andre har klart å overleve,

for livet her er brutalt og frustrerende.

Fiasko er uunngåelig.

Tok dere med mat i vesken?

Nei. Ikke. Ikke skrem den. Det er en goliat.

Den kan drepe deg med et stikk.

Alt på øya kan drepe deg.

Vi kom ikke for å slappe av.

Hvorfor kom dere?

Sønnen min hadde tuberkulose.

Legen anbefalte et sanatorium, men med Tysklands tilstand

har selv ikke jeg med jobb i staten,

råd til det.

Friederich hater at jeg duller med ham.

Hvorfor det?

Han sier at kjærlighet til dyr er å føye

vårt smålige ønske om konstant ømhet.

Burro.

Hvor ille er det i Tyskland?

Det er grusomt.

Nei, det er uunngåelig.

Jeg vet ikke.

Alle elsker å kjempe for frihet.

Så blir vi late.

Demokrati fører til fascisme, som fører til krig.

Demokrati. Fascisme. Krig. Gjenta.

Er det sant at fru Strauch er leget etter multippel sklerose?

Hun blir det.

Så flott. Kan jeg spørre hvordan?

Du og resten av verden finner det ut når jeg er ferdig med manuskriptet.

Dore!

Lån Wittmerne eselet.

Her er det.

Dere kan sove i hulene.

Sjørøvere hugget dem ut for mange år siden. Dere holder dere tørre.

Og det er vann i kilden der.

Kom med eselet i kveld, ellers blir Dore rasende.

Er det vannkilden vår?

Jeg liker dem ikke.

Hun er en enkel husfrue, han en naiv byråkrat.

Og sønnen. Herregud. De kommer til å trenge mye hjelp.

Vi kom for å være alene,

og nå trenger denne familien seg på.

En urett mot menneskene,

som er avhengige av at du blir ferdig med arbeidet.

Hva sier Nietzsche?

Det er kaos i en...

"Råder jeg deg til å elske din neste?"

Nei, det...

Nei. "Røm fra din neste."

Jeg sendte dem til hulene.

Herregud.

Det er umulig å dyrke der oppe.

Ja. Du er et geni.

De er borte før regntiden er over.

Jeg hater dette stedet!

Pust! Kom igjen.

Den samme drømmen?

Jeg er over tiden.

Tre sykluser, og jeg er over tiden.

Er du sikker?

Gratulerer, elskede.

Ut! Gå! Ut!

Det går fint.

Opp gjennom historien

har vi lurt oss selv til å tro at det finnes en bedre verden

like utenfor rekkevidde.

Kristne kaller det "himmelen".

Hinduer kaller det "nirvana". Muslimer kaller det "paradis".

Jeg kaller det en løgn.

Gud er død. Kun mennesket finnes.

Hallo!

Hallo, dr. Ritter.

Vil vi ha en bedre verden, må vi fikse den...

Beklager å forstyrre, men kan jeg låne Burro?

Vi må hente resten av forsyningene.

Villhundene fikk tak i maten vår.

Beklager. Burro er opptatt.

Vi må fikse verdenen i dette livet, ikke vente på det neste.

Hvordan går det med skrivingen?

Strømmer ut av meg som en elv.

Så fint å høre.

De lider åpenbart.

Skal vi knulle?

- Det dårlige beinet? Bra. - Ja. Det går bra.

Ja. Greit.

Styr pusten. Konsentrer deg.

Nei, Dore. Lukk øynene.

Jeg vet det.

- "Til det stille sinn..." - "Til det stille sinn..."

"...overgir hele universet seg."

Jeg overgir meg til deg.

- Beklager. - Slutt, Dore.

- Nei, pass på. - Hva?

- Tannen min. Den er betent. - Hva?

- Dore. - Det er ok.

Se på meg.

- Jeg ser på deg. - Pust.

- Pust. - Pust.

Idioter.

Señorita? Landingsfartøyet er klart,

og alt på stranden er som forespurt.

Jeg kommer.

Jeg er perfeksjonens legemliggjørelse.

OSCAR WILDE BILDET AV DORIAN GRAY