Voyeur

LEDIG ROM

De hørte meg ikke.

De så meg ikke.

Men jeg hørte og så dem.

KONTOR

Det har vært en hemmelighet i 47 år.

Ingen vil kunne gjøre som meg.

Ja.

Mange vil kalle meg pervers...

En kikker.

Det er jeg forberedt på.

Men jeg må si det til noen,

for jeg ville ikke dø slik at det aldri ble kjent.

Begynnelsen...

...må fange leserens oppmerksomhet.

Første side, første avsnitt, første setning.

Hvordan begynner man?

Jeg har vært journalist siden jeg var 15.

Nå er jeg 80.

Livet mitt har stort sett bestått av å leve gjennom andres erfaringer

og være en nøyaktig kronikør.

En observatør.

Som ser på andre mennesker. Lytter.

Jeg tar meg god tid,

og jeg er oppriktig interessert i dem jeg skriver om,

fordi det er noe ved dem jeg kan identifisere meg med.

Jeg bor i et sandsteinshus.

En liten flekk i et overfylt kvartal på østsiden av Manhattan.

Jeg kler meg alltid veldig pent. Klær er viktige.

Faren min var skredder, alltid vakkert kledd.

Faren min sydde klær til meg på skredderverkstedet sitt.

Faren min var stolt skredder, og jeg ble stolt journalist.

Jeg har en ombygd vinkjeller.

Jeg kaller det en bunker.

Materialet her utgjør sikkert 50 års undersøkelser

drevet av endeløs nysgjerrighet.

Jeg kan si hvem jeg var sammen med ved å bla om,

hvem jeg spiste middag med, hvor jeg var.

Alt er her.

Se på denne lille skriften.

I arkivet mitt har jeg samlet papirer kronologisk.

"Gay Talese, 53, redaksjonsbud, New York Times."

Nå er vi på 60-tallet, 66.

Det er her Sinatra-greia og Joe DiMaggio...

Jeg har alle artiklene jeg har skrevet og notatene.

Jeg beholder skrotet.

Noen av disse eskene vitner om

innsamling av materiale som senere ble ei bok, et blad.

Alt er verdifullt.

Selv når du ikke skriver noe, har du lært.

Ok, jeg er klar for en gin martini.

Sakene slutter aldri. De dør aldri.

Mange journalister tror at alt er slutt når de avslutter en sak.

Av og til er det bare begynnelsen.

Jeg jobber med en sak om en mann ved navn Gerald Foos,

som bestemte seg for å kjøpe et motell...

"KIKKEREN" GERALD FOOS

...med uttrykkelig formål

om å bruke det til å se på alt som ble gjort privat.

KIKKEREN GERALD FOOS

Han så hva folk gjorde for seg selv på motellrommet,

mens han så gjennom et ventilasjonssystem som ga ham full tilgang

til å følge med.

Historien er så utrolig at man ikke kan finne på den.

Man kan ikke finne på den.

- Skal vi begynne? - Kamera går.

Gerald, når tror du du faktisk ble kikker?

Jeg vokste opp i et seksuelt svært hemmet miljø...

Ja.

Mamma og pappa fortalte meg aldri noe om sex.

Og jeg måtte lære om det selv.

Jeg visste det var mer ved livet...

...og mer ved sex.

Jeg visste det måtte være mer.

Jeg hadde fortalt Donna at jeg var kikker.

Hun sier: "Er det ikke det de kaller 'Peeping Tom'?"

Jeg sier: "Ja.

Men jeg kaller det voyeurisme."

Jeg sier: "Jeg vil ha et laboratorium." Hun sa: "Hva?"

Jeg sa: "Jeg vil kjøpe et laboratorium.

Jeg tror jeg vet hvordan jeg skal gjøre det, men det må være idiotsikkert,

slik at ingen oppdager det."

Gata var i bunn og grunn bygd for turisme.

Det var slike mennesker som bodde på rommene.

Ja.

Jeg fant ikke egentlig det jeg lette etter,

men plutselig fant jeg Manor House.

Manor House Motel.

Etter at jeg så på det motellet,

ble jeg veldig glad i det, for det var nettopp dette jeg ville ha.

Beskriv hvordan motellet så ut.

Det hadde mønetak, der jeg kunne gå ned langs midten.

Jeg ville bygge observasjonsplattformen min der.

- Ja. - Det tok rundt et år.

- Ja. - For jeg ville ikke gjøre noen feil.

Jeg sa: "Jeg må bygge det meste selv,

for ingen må finne ut hva jeg gjør."

Jeg tenker på å bruke sprinkler.

- Ja. - En slags varmeventiler.

Men det viktigste var å være helt skjult,

slik at de ikke hørte meg,

ikke så meg, men jeg hørte og så dem.

Du og Donna eide det sammen til hun døde.

Og di andre kone, Anita Clark,

tok helt og holdent plassen til di første kone.

Det utrolige var at du fant to kvinner som var samarbeidsvillige.

Noen vil kanskje si at det var Guds vilje.

KONTOR

Jeg forbinder det meste med Gud.

Du må være veldig mektig for å skape et univers.

Jeg liker å tenke på et høyeste vesen.

Han kan gjøre dette...

...og det forsvinner.

Det er borte.

Det er naturlig at jeg skriver om en kikker,

for jeg er en kikker selv.

Som forfatter vil jeg gå inn i privatlivene deres.

Jeg velger hvordan historien skal fortelles,

hvordan vi skal skyggelegge, fargelegge og koreografere.

Og her er det en raring som har påtatt seg

å bygge en katedral, et lite motell, et bedrag.

Han tror han vil se noe stort...

...stort seksuelt sirkus hver kveld.

Mitt forhold til ham begynner med et brev.

Jeg mottok dette brevet den sjuende januar 1980.

"Kjære Mr. Talese, etter at jeg hørte om studien

av sex i hele USA,

som vil bli med i Thy Neighbor's Wife,

syns jeg at jeg har informasjon som kan bidra til den

eller framtidige bøker."

Dette brevet fortsetter.

Så stod det: "Her er adressen min om du er interessert."

Dette var så visst en fyr jeg ville vite mer om.

Jeg har så stor respekt for Gay.

Vi har et flott og tillitsfullt forhold.

Han var som en gud for meg.

Mr. Talese er en av Amerikas største skatter.

Han skrev boken The Power and the Glory,

en historie fra New York Times.

Du skrev mafiaboka Honor Thy Father.

- Hvordan klarer jeg meg? - Det stemmer.

Nå er du tilbake med Thy Neighbor's Wife,

en åtte år lang studie av seksualitet i Amerika.

Dette vil bli den mest omtalte boka dette tiåret.

Du besøkte et sted kalt Sandstone?

Det er et nudistkollektiv i Los Angeles.

Så du på folk?

Mer enn det. Jeg mener...

Du vet hvilke vitser du vil få høre i talkshowene.

Fra og med dette.

Jeg arbeidet som skribent i et seksuelt fritt samfunn.

Vi fikk ha sex med andre mennesker.

Hvordan påvirket det sexlivet ditt hjemme?

Var det...

Kona mi likte det veldig dårlig, som du kan tenke deg.

Vi har døtre. Vi er kjent i lokalsamfunnet.

Det virket som jeg gjorde noe veldig galt.

Si hallo til Nan Talese. Mrs. Talese.

Det jeg ikke likte, var pressen.

TALESES SEKSUELLE REISE NY FREKK BOK

Og jeg ville skjerme Cathrine og Pamela,

så det ikke skulle såre dem.

Jeg tenkte på meg selv ved ytterdøren,

med armene ut så de ikke kom inn i huset vårt.

Er det slutten på Gays sexforskning?

Det er ikke mitt valg. Man må gjøre det man føler er riktig.

Jeg har solgt sjela mi, kan du si. Jeg bryr meg ikke.

Jeg ville ha historien. Jeg ville gitt hva som helst.

Jeg følte at jeg måtte gjøre det.

Jeg var der. Jeg deltok.

Jeg satt ikke i presselosjen med et pressekort rundt min nakne kropp.

For meg var det ikke så farlig,

for jeg har alltid klart å skille på det.

Jeg ville ha sannheten, og i denne boken, som journalist,

fikk jeg sannheten.

Hvordan får man sannheten? Man må delta.

Det handler om hva folk gjør, ikke hva de sier.

I 1980...

...fløy jeg for å møte ham.

Jeg ville være sikker på at han ikke løy for meg.

Som gjest av kikkeren ville jeg bli kikker. Jeg skulle bli hans kamerat.

Jeg gikk opp en kveld og så.

Han sa: "Jeg tar deg med opp."

Gjennom det vaskerommet

går man opp stigen til en trappeavsats.

Innerst er det ei låst dør.

Det er døra til loftet, og bare han hadde nøkkel.

Vi gikk inn. Så låste han døra bak meg.

Det kom lys opp fra bestemte steder.

Man hører fjernsynsapparater.

Stemmer.

Han lente seg over ett sted det kom lys fra...

...og pekte ned,

og vi så på et svært vakkert par som holdt på med oralsex.

Han gjorde et tegn som dette.

Jeg lente meg nærmere og nærmere,

kikket oppmerksomt.

Og så følte jeg ei mannshånd på nakken.

Det var kikkeren som krøp rundt og dro meg opp...

...svært stille, men bestemt.