A Minecraft Movie

Oververden, -

den største sandkassen i universet, -

er full av episke eventyr.

Millioner eller milliarder av dem.

Og vet du hva?

Dette er mitt eventyr.

BARN ABSOLUTT INGEN ADGANG

Jeg heter Steve.

Da jeg var liten, drømte jeg om å jobbe i gruvene.

Men det kom alltid noe i veien.

Stikk av! Kom deg bort herfra!

- Mamma! - Så jeg gjorde noe forferdelig.

Pell deg vekk!

- Jeg ble voksen. - Løp!

Jepp, det der er meg.

Samme skjorta, samme buksa.

Det eneste som mangler, er sjela mi.

Hva var det jeg holdt på med?

Jeg skulle jo aldri bli en kontor-rotte.

Men så en dag husket jeg noe!

Det stemmer!

Gruvene!

Så jeg rustet meg for å grave dypere og finne ut hva jeg hadde gått glipp av.

Og denne gangen var jeg ikke til å stoppe.

Finte! Ja da!

Endelig var øyeblikket her!

Eventyret lå der bare og venta på meg.

Så jeg gravde som en grevling.

Helt til jeg fant to mystiske artefakter.

Denne dingsen...

...og denne kule dingsen.

Og da jeg satte de to dingsebomsene sammen...

Simsalabim!

...åpnet de en portal til en annen verden.

Oververden!

Dette stedet ga meg måpefjes.

Noe så vakkert!

Wow!

Det viste seg at dette var stedet jeg hadde lett etter hele livet.

En verden der alle idéer du har, kan bygges!

Dette er det første huset mitt.

Det andre huset mitt.

Og det tredje huset mitt, bygget kun med saueull.

Rosa hus!

Livet var herlig.

Bortsett fra nettene, som inntreffer ca. hvert 20. minutt.

Det var i sånne øyeblikk jeg skulle ønske jeg hadde en venn.

Så, ut av det blå, hørte jeg et vennlig ul!

Så feil kan man ta, det var faktisk en ulv som ville spise meg.

Men jeg temmet ham med et gammelt lårbein.

Vil du ha et bein, kanskje?

Flink bisk!

Dennis.

- Han elsker kose-kos på snyteskaftet sitt! - Søte bissevoven!

Dennis og jeg var et drømmeteam. Vi gjorde absolutt alt sammen.

Vi bygde sykt store mesterverk.

Jo mer jeg bygde, jo bedre ble jeg.

Dennis, sjekk dette!

Velkommen til Steves!

Heldigvis... Pandaer er partydyr!

Kuer også.

Livet var perfekt.

Og årene bare fløy forbi.

Helt til en dag da jeg snubla over noen rare ruiner.

Og en beleilig plassert kiste.

Tennstål.

Jøss!

Dennis!

Nei, Dennis.

Det viste seg at vi hadde åpnet en portal til en helt ny dimensjon.

Nether.

Det fantes ingen glede eller kreativitet der.

Bare et blindt begjær etter gull.

Dennis!

Disse piglinene hadde gravd i stykker rubbel og bit, -

under ledelse av Malgosha, -

- den onde pinglin-magikeren som hersket over stedet.

Hvem er du, og hvorfor er du så rund?

La hunden være, ta meg i stedet!

Nei takk, men jeg tar dere begge, og den kula.

La oss gjøre én ting klart:

Der jeg kommer fra, kalles dette en kube.

Grip dem!

Malgosha hadde endelig fått tak i det hun ønsket seg: Herredømmekulen.

Den kraftigste kubeformede kulen i hele universet.

Hør etter, griserumper!

Med denne kula skal jeg plyndre Oververden, -

og alt gullet der skal bli vårt!

Det måtte ikke skje!

Oververden hadde reddet meg, så nå måtte jeg redde den.

Vi må stoppe henne, Dennis!

Så vi rømte! Og stjal tilbake kula.

Rundlingen har rømt!

Finn ham og skaff meg den kula!

Skynd deg, Dennis, ta denne til jorda!

Følg lukta mi til 149 Holly Oak Drive. Skjønte du det?

Flink bisk. Du er denne verdenens siste håp.

Løp! Løp, gutt!

Løp, pelsdott!

Du klarer det, Dennis. Jeg elsker deg!

Løp!

Hold labbene unna!

Dennis var en helt den dagen.

Han løp som en vind.

Jeg ante ikke om jeg kom til å se ham igjen.

Men vi hadde en verden å redde.

Så han løp hele veien til huset mitt på jorda -

- og gjemte den kraftigste gjenstanden som finnes, -

under vannsenga mi.

Så lenge kula forblir gjemt, vil Oververden være trygg.

EN MINECRAFT-FILM

Vent nå litt. Å gjemme den under vannsenga mi er jo helt dust!

KJØPER, SELGER, BYTTER INN VIDEOSPILL OG SPILLTILBEHØR

VERDENSMESTER 1989 MIDVESTEN-KVALIFISERING

På slutten av 1980-tallet tok Garrett Garrison spillverdenen med storm -

- og ble den ubestridte mesteren av arkadespillet -

Hunk City Rampage.

Hans mestring av dette to-spiller-co-op-spillet -

forbløffet verden.

Hans effektive bruk av søppelspann-kastet -

ga ham kallenavnet "Søppelmannen".

Snart ble han gjenstand for spillverdenens misunnelse -

da han landet en lukrativ avtale -

med Sizzler.

Søppelmannen!

Én ting var sikkert.

Denne gutten hadde alt.

På tide å ta ut søpla!

Garrett "Søppelmannen" Garrison?

Ingen autografer.

Ha en fin dag.

VARSEL OM UTKASTELSE

Superkult!

Garrett "Søppelmannen".

- Hva skyldes denne gleden? - Det er ingen glede å dra på lagerauksjon.

Jeg er forretningsmann, Daryl. En investor.

La meg kaste litt kull i forretningstoget ditt.

Du vil elske dette lageret.

Det har en vannseng.

Noen hakker.

Og en stor boks med nøttemiks.

Det har en masse turkise unisex-bluser.

Fy da.

Jeg tror det også har en 1978 Atari Cosmos.

Vent litt. En 1978 Atari Cosmos?

- Det er det som står her. - De er jo verdt en formue.

Garantert.

Hvis du hjelper meg med dette, skal jeg sterkt vurdere å henge med deg.

- Seriøst? - Ja.

To brautende karer som oss på tur i det fri -

med turkise unisex-bluser.

Jøye meg, det blir rått. Damene vil ikke skjønne hva som...

Hold hammerslaget under en hundrings, -

- så skal jeg oppfylle alle de rare fanboy-drømmene dine. Ok?

To løse kanoner i turkise bluser.

Jepp. Vi gønner på.

Vi har 500 dollar, 500 her. Vi er oppe på seks.

Noen som byr 600? Ja, her borte.

Og der har vi 700 dollar. Vi har 800 dollar her.

Vi har 850. Har vi 850? Ja, 850 der borte.

Noen høyere? Har vi 900?

900, første gang. 900, andre gang. 900, tredje gang.

Solgt til lokalhelten, Garrett "Søppelmannen" Garrison for 900 dollar.

- Vent seks måneder med å løse den inn. - Hva?

Kom til pappa! Cosmos!

- Daryl? Hvor er den? - Beklager, jeg sjekka ikke inni.

Hvor er Atarien? Det er ikke noen Atari her!

Det betyr ikke at du kan ødelegge lageret!

Jeg er kjørt, mann.

Å nei. Butikken min og...

Håndleddene er ikke hva de var. Jeg bare...

Jeg trenger en seier, mann.

Jeg trenger en seier.

Når skal du slutte å lete etter skatter i forlatte lagre -

og innse at den ekte skatten -

er inni hjertet ditt?

Kom igjen, folkens.

Denne fyren eier ikke respekt for lagermiljøet.

Daryl.

Pokker.

Å nei!

Helsike!

For noe dritt!

Du, Chuglass var ikke førstevalget mitt heller.

Men det var mammas siste ønske at vi skulle bo her, som jeg tolket det.

Jeg leste noe på nett. Denne byen suger.

Men leia er superlav, og jeg har fått fulltidsjobb, -

så vi har ikke råd til å si nei.

Skjønner.

Jeg tror du kommer til å trives her.

Hva skjer med han der?

OMG, Henry, vi er i Chuglass.

Si hei til Potetgullet Potti!

AMERIKAS POTETGULLHOVEDSTAD

"GAME OVER"-VERDEN

FLYTT-DET-SELV

- Her har vi det nye nabolaget. - Huset ser sykt gammelt ut...

Så hyggelig å møte dere!

- Takk i like måte. - De nye sjefene dine sendte deg dette.

Ja, folk elsker å jobbe på den potetgullfabrikken.