Ricky Gervais: Humanity

EN ORIGINAL COMEDY-SPECIAL FRA NETFLIX

Hallo.

Hallo! Hvordan har dere det?

Flott.

Takk.

Wow.

Ro dere ned.

Hold kjeft, for faen.

Takk. For en fin velkomst.

Jeg skal gjøre mitt beste i kveld.

Nå tenker dere: "Slapp av, vi får valuta for pengene bare av å se deg."

Hva? Du er en legende. Hold kjeft! Hva er han?

Jeg er ikke en gud.

Jeg er bare en vanlig fyr som går rundt og prater til folk,

litt som Jesus.

På en måte, bare bedre.

Vel, jeg dukket faktisk opp.

Takk og velkommen til mitt nye show, Humanity.

Vet ikke hvorfor jeg kalte det det. Jeg er ikke fan.

Jeg foretrekker hunder, naturligvis.

Hunder er bedre enn mennesker, ikke sant?

Hunder er fantastiske.

Våre beste venner.

De beskytter oss, fører oss.

Det finnes medisinske sporehunder

som lukter om du har...

...AIDS.

Jeg er ikke lege,

men nesene deres er tusen ganger mer sensitive enn våre, så de bare:

"Uff, du stinker HIV! Fy faen!"

Og så sier du: "Kan du lukte AIDS på folk?"

"Ja."

"Hvorfor luktet ikke du det på fyren jeg tok med hjem i går, jævla idiot?"

De klarte seg alene de første tre millarder år,

evolusjon og sånn.

Så kom vi på banen og begynte med selektiv avl.

Vi fikk dem til å gjøre jobber for oss.

Litt sterkere, raskere.

De er flinke på det de ble avlet opp til å gjøre.

De elsker den jobben.

De er genetisk programmert til å elske den adferden.

Men Rhodesian Ridgeback-rasen ble avlet opp til å jakte på løver.

Det må ha vært et sjokk for den da den fant det ut.

Vi har rasehunder i mils omkrets.

En diger parade.

Det står en kar i hvit frakk med en skriveplate.

Han sier: "Hunder!" De sier: "Hva da?"

"Hvem vil vite hvilken jobb de fikk?"

"Alle vil det."

"Greit, labradorer."

"Ja?"

"Liker dere å forsiktig komme tilbake med døde ender?"

"Ja?"

"Det er jobben deres."

"Fantastisk.

Det er yndlingsjobben min."

"Jack Russells?"

"Ja?" "Liker dere å løpe ned kaninhull?"

"Ja!" "Det er deres jobb."

"Fy faen. Beste dagen noensinne!"

"Minipudler?" "Ja?"

"Liker dere å bli båret rundt av eldre homoseksuelle?"

"Ja." "Det er deres jobb."

"Ridgebacks?"

"Yo!"

"Dere jakter på løver."

"At det var?"

"Dere jakter på løver."

"Drit og dra!"

"Jo, det gjør dere."

"Nei, det gjør vi ikke. Løver? Vi blir knust!

Kan ikke rottweilere jakte på løver?"

"De rister på babyer.

Flink gutt!

Flink gutt! Rist på den babyen, du.

Flink gutt!"

Takk.

Dette er mitt første stand-up-show på syv år, om man ikke teller Golden Globes.

Og det burde man ikke. Golden Globes er noe helt annet.

Helt annen atmosfære.

To hundre millioner seere.

Direktesendt.

Spennende.

Men når så mange ser på,

har det en bakside.

Alle er forskjellige, alle er en blogger.

Alle sier: "Jeg ble krenket."

"Hvorfor?"

"Han sa noe fryktelig."

"Han sa masse fryktelig."

"Ja, men det handlet om det jeg bryr meg om."

Det er tingen med krenkelser, det er personlig.

Jeg bryr meg ikke om represalier.

"Komiker i trøbbel."

Ikke sant?

Kjæresten min blir bekymret når hun leser ting.

"Hva har du sagt?"

"Ta det med ro. De kommer ikke hjem til oss. Drit i dem."

Jeg plager henne.

Jeg later som jeg skal si mye verre ting enn jeg hadde sagt.

Jeg må lage verre vitser

enn det jeg faktisk...

Bare for å skremme dama.

Når jeg er vert for Golden Globes, drar vi dit en uke i forveien.

Det er i LA. Vi flyr dit.

Jeg skriver vitser mens seremonien nærmer seg.

De kunngjør flere som presenterer. Jeg velger.

"Jeg har en bra intro for dem. Ja.

Mel Gibson? Jeg introduserer ham gjerne."

Rundt tre dager før sist gang

sa jeg til Jane: "Jeg har en bra intro."

Hun sa: "Hva da?"

"Bill Cosby hadde fått vår neste gjest til å sove på sofaen.

Ta vel imot Helen Mirren!"

Jeg sa ikke det.

Hun sa: "Du sier vel ikke det?" Jeg sa: "Nei."

Dagen etter lurte jeg henne igjen.

"Er dette for voldsomt?

Ikke engang Bill Cosby

har nok bedøvelse med seg

til å senke dette erkeflotte beistet.

Ta vel imot Melissa McCarthy!"

Jeg sa ikke det! Jeg hadde aldri...

Jeg hadde aldri sagt en sånn vits. Den er grusom.

Jeg sa det for å irritere Jane.

Jeg hadde ikke engang...

...tenkt på det...

...så ikke...

Selv på dagen, på vei til det røde teppet, i limoen,

sa jeg: "Jeg begynner med en morsom enkeltstrofe.

En gammeldags vits."

Hun sa: "Hva da?" Jeg sa:

"Hva fikk det døve, stumme og blinde foreldreløse barnet til jul?"

Jane sa: "Jeg vet ikke."

Jeg sa: "Kreft."

Jeg sa ikke det,

så dere blir krenket av en vits

som ikke finnes.

Jeg hadde aldri sagt det offentlig.

Til noen som betydde noe, iallfall.

Så, ikke...

Jeg bekymret ikke meg for om jeg krenket noen. Det skjer.

Den store kontroversen sist, var en Caitlyn Jenner-vits.

Twitter var rasende neste dag.

Jeg mener et par stykker som sa:

"Det var transfobisk."

Det var ikke transfobisk overhodet.

Det var en vits om en transperson,

men det hadde ingenting med det aspektet av hennes eksistens.

Og det er det andre.

Folk blander vitsens tema med målet. Det er ikke nødvendigvis det samme.

Jeg forteller vitsen, dere avgjør.

Det er direktesendt, så de sier:

"Deres vert av den 68. Golden Globes,

ta vel imot Ricky Gervais."

De klapper, alle skuespillerne smiler til meg.

Nervøst. Genialt, ikke sant?

Da sier jeg:

"Slapp av, jeg skal være snill i kveld.

Jeg har endret meg.

Ikke så mye som Bruce Jenner, da."

Så sier jeg: "Caitlyn Jenner nå, altså. Og for et år hun har hatt.

Hun ble et forbilde for transfolk overalt,

hun brøt ned barrierer

og knuste stereotypier.

Men hun hjalp ikke kvinnelige sjåfører..."

Det var en smart vits. Jeg skal si dere hvorfor.

Ikke sant?

Den har flere lag. Hør nå her.

Vitsens tema er stereotypier.

Jeg leker med ideen om stereotypier.

Jeg sier at hun er en ekte kvinne, som er en liberal og progressiv holdning.

Så om hun er en ekte kvinne,

gir jeg folk en gammeldags stereotypi.

Hun må være dårlig sjåfør, sant?

Vitsens målskive er en kjendis som drepte noen med bilen sin.

La oss ikke glemme det.

En kjendis som drepte noen med bilen sin,

løp hjem og tok på en kjole.

Det er...

...vitsens målskive.

Bare så det er sagt.

Ok?

Hun ble intervjuet en uke senere

på en pressekonferanse om et av hennes show.

Som nå er kansellert.

En reporter sa: "Hva synes du om vitsen til Ricky Gervais?"

Hun sa: "Kanskje jeg burde være vert av Golden Globes."

Og de tvitret det og @-et meg,

for de vil ha en kjendiskrangel.

Det var klikkagn.

Jeg bet på.

Selvfølgelig.

Jeg skrev tilbake:

"La henne være vert. Bare ikke la henne kjøre."

En annen nettside som var i rommet,

Entertainment Weekly,

tvitret en annen overskrift og @-et meg.

Overskriften lød: "Caitlyn bremser ned på stillheten om Ricky Gervais."

Jeg skrev tilbake: "Endelig. Hun bremser alltid for sent."