The first 147 lines.
Hva faen er dette?
Jeg er en venn.
En venn med pistol ved bordet mitt? Dette er for mye.
- Kanskje vi skal avslutte dette. - Ja, kanskje.
Kanskje du ikke bør vite hvor vi drar.
Informanter som adlyder oss, overlever.
DEA tok pengene og tvang meg til å hjelpe dem.
- De vil ha Teddy. - Så, alle vil ha Teddy.
DEA, KGB og jeg.
- Dette må ta slutt. - Alt er Franklins feil.
Ingen har rene hender.
Men jeg mistet mannen min. Hele min jævla verden.
- Hva trenger du? - Franklin. Bare pek.
Du ga meg et løfte på lageret. Jeg trenger all hjelp jeg kan få.
- Du er djevelen. - Ja, jeg vet det.
Ingen hadde stil som Jerome.
Han gikk med skreddersydde klær, som om Crenshaw var en catwalk
Skal vi liksom pakke og dra - hvor?
Louisiana! Jeg vil være med familien.
Folk er avhengige av oss her. Vi har en jobb å gjøre.
'Rome sier til ham: "Du er mat. Si mer tull, så spiser jeg."
Kledd for å imponere. Våte krøller og skinn av diamanter
"Hva trenger du? Du må bare ut på gata."
'Romie Rome hadde den under kontroll.
Den var bra.
- Kul trøye, fetter. - Stilig.
Vi visste ikke bedre. Jeg tilgir deg, kompis. Hører du?
La det fare, alt sammen.
Vi har båret for mye vekt lenge, Oso.
Det må ikke være fåfengt.
Jeg har passene og andre halvdel av pengene dine.
Ok.
Jeg henter leveransen i morgen og planter den på lageret.
Teddy gjemmer seg ennå. Vi må dra ham ut.
- Vet du hva du skal gjøre? - Ja, jeg tror det.
Dette blir stygt.
En siste tjeneste. Har du fortsatt flyet ditt?
Hva gjør du her?
Jeg begynner å innse at vi har én jobb her i livet:
Å beskytte dem vi er glade i.
Vil du snakke? Da snakker vi nå.
Jeg har 24 timer.
Jeg må vite om du er med. Jeg klarer det ikke uten deg, Louie.
Jeg gjør det ikke for deg, men for å bli fri fra Teddy.
Jeg forstår.
Forklar detaljene hos Louie i kveld. Ok?
Jeg kan bli sen. Jeg må sjekke inn først.
- Har du ikke sagt hva jeg vet? - Da stikker hun av.
Jeg får henne ut. Ok?
USA
Du sier altså at det fins en forpliktelse der?
Det fins et løfte.
Forpliktelsen kommer når du overfører verdiene.
Ordne bankoverføringen, så får du skiltet ditt.
Det kan jeg forsikre om med byråets fulle tyngde.
Vi spiller på en jevn bane her.
Nevnte noen Teddy?
Nei. Bare mange triste mennesker.
Det spiller vel ingen rolle. I morgen kveld avslutter vi det hele.
Når du møter colombianerne, er Amanda med deg.
Det er en jævlig dårlig idé.
Hun er mer enn dyktig.
Disse mennene er ulver. Aner de uråd, er vi døde.
Jeg er nær ved å lande flyet.
Men jeg må være ærlig: Du har gitt meg magetrøbbel i det siste.
Ved dette punktet slutter ikke folk i din situasjon å stille spørsmål.
De vil vite hva som skjer dem etterpå.
De vil snakke med advokat og se rettspapirene.
- Du har ikke spurt om sånt. - Nei.
Jeg stoler ikke på deg nå. Så hun blir med.
Eller så kan vi avlyse det.
Ok. Jeg sa fra. Det er opp til deg.
Han er pengelens og ba om et lån under samværet.
- Hva sa du? - At han skulle få det.
- Når? - I morgen ettermiddag.
Når han henter pengene, griper folkene mine ham.
- Hallo? - Ja.
Du ba om dette. Si fra hvis du ikke vil ha ham.
Vi utveksler ved palleområdet ved LA River, -
- hjørnet ved Elmyra og Leroy. Kom kl. seks, alene.
- Jeg trenger hjelp. - Én person.
Blir det flere, antar jeg at jeg har blitt lurt. Jeg følger med.
Hvis Teddy kommer, og du ikke er der, er jeg død, Oso.
Det er jeg også, moreno.
"Så si meg, unge Luke, hva som bringer deg hit?"
"Denne lille droiden leter etter en svært spesiell."
- "Obi-Wan Kenobi." - "Så, Obi-Wan Kenobi."
"Det navnet har jeg ikke hørt på lenge!"
Vet dere at den lille, blå roboten er meksikansk?
- Hva? - Fordi han heter "Arturito".
- Å, nei! Han kommer! - Løp! Nei!
Nei! Nei!
Nei! Redd meg! Hjelp meg!
For lenge, lenge siden, i et pinche nabolag langt, langt vekk-
var disse mine.
Og når jeg tok dem på for å slåss, kunne ingen skade meg.
Dere skal ha hver deres.
Så når dere tar dem på, husker dere pinche Oso.
Vit at han alltid tenker på dere gutter.
- Vil du ha den? - Ja.
- Ja. - Store krefter. Vil du ha den?
Ok, jeg vil ha klokken din. Kan vi bytte?
- Ja. - Selvsagt.
Ta dem på. Hvordan føles det?
Gutter! Kle på dere til skolen.
Ja, det er skoletid. Kom igjen!
- Det lukter rart! - Jeg vet det.
- Har du passene? - I vesken.
Ikke la barna se pengene. De stiller spørsmål.
Det skal jeg passe på.
Disse ungene er heldige. De har den beste moren.
- Hva? - Hvem er du til å velsigne meg sånn?
- Bestemoren min? - Faen ta deg.
Jeg kan velsigne deg om jeg vil.
Ser du det?
Du er den eneste som har det nummeret. Ok?
Det er en svartjeneste. Behold det. Jeg sjekker hver uke.
Hvis du trenger noe, ring og legg igjen en beskjed.
Hvis jeg ikke hører fra deg, antar jeg at du kom fram.
Ok? Og at du og barna har det bra.
Greit?
Hør på meg.
Hvis noe ikke ser riktig ut eller føles feil, -
snu deg og gå.
Det skal jeg.
Jeg elsker deg, Xiamara.
Jeg må gå.
Jeg må gå, Xiamara.
Jeg drar mot grensen! Sender en kode når alt er ok.
Hør her, Oso.
Vær rolig. Alt kommer til å gå bra.
- Jeg ser deg kl. seks. - Ok, da.
Hvordan virket han?
Jævelen var mindre nervøs da han satt i bur med en tiger.
Hør her...
Jeg vet du ikke vil høre dette, men...
- ...hvis det ikke funker... - Franklin.
...må du forlate landet. Moren min også.
Hun hjelper deg å likvidere eiendommene.
Hun hjelper deg og babyen. Dette handler ikke om tvil.
Ok? Det lover jeg.
Dette er det jeg ønsker for babyen vår.
Gi ham et liv, en familie å vokse opp i.
- Lov meg at du gjør det. - Franklin...
Lov meg. Vær så snill.
Ok.
Ok.
No comments yet. Be the first to leave one.