Scarpetta

- Scarpetta. - Vi har én til.

Jeg er på vei.

TIDLIGERE PÅ SCARPETTA

Dette er ektemannen, Matt Petersen.

Petersen, sjefsrettsmedisiner Scarpetta.

Kondolerer.

VIRGINIA HELSEDEPT.

Agent Benton Wesley. Hyggelig.

En kirurgs fingre brekkes ikke.

Heller ikke en fiolinists.

Matt Petersen bekymrer meg, helt ærlig.

Hvordan koble en ektemann som dreper kona til de tre første?

Ser ut som han kjøpte seg en løgndetektor.

Dr. Kay Scarpetta.

Jeg vet hvem du er, sjef. Og jeg er glad du er tilbake.

Hvorfor tror du han sa at hendene er, du vet, borte?

Gratulerer, dr. Scarpetta.

Dr. Reddy. Maggie.

- Jeg har med noe. - Scarpetta, jeg vil jobbe for deg.

- Hva? - Hun blir dine øyne og ører.

Har du snakket med Lucy? Hun har hatt et forferdelig år.

Ikke vær så dramatisk, Kay.

Ingen som har mistet kona si det siste året er lykkelig.

Synes du ikke hun skal bo her?

Hvor spiller ingen rolle,

når hun kun prater med AI-Janet.

Flytt ut, Lucy.

Du snakket om å starte et PE-firma

- med Peter her. - Hei.

Hvordan gikk møtet?

Tja, litt som en overraskelsesvelkomst tilbake i FBI.

Jeg trenger deg.

Hva med "spesialist i rettsoperasjoner"?

Jeg er med, doktor.

- Hvem bor her? - Gwen Hainey, 33.

Biomedisinsk ingeniør hos Thor Labs.

De kom tilbake

- med et navn. - Òg?

Det er Matt Petersen.

Vi tok feil mann.

Hvordan går det?

Mye arbeid.

Og Kay, så voksen nå.

Ja, ja.

Der er hun. Min bellissima, lille Kay.

Hils på Milazzo.

Hei, Mrs. Milazzo.

Se så vakker hun har blitt!

Hun er så lik Dorothy.

Si. Hun sier du er vakker.

Og hun har rett.

Grazie. Tusen takk.

- Ciao. - Arrividerci.

Ciao, bella.

Tar vareopptelling nå, pappa.

Leksene dine, ferdige?

Selvsagt.

Å ha en datter smartere enn en mann,

er den største gaven Gud kunne gitt.

- Åpne kassa. - Gi oss pengene!

- Fort! Ta pengene! - Reis deg!

Ta pengene. Kom igjen!

Opp! Nå!

Jeg leker ikke, mann. Opp nå!

Kom igjen! Reis deg opp!

- Ta ut pengene! - Nå!

- Vær så snill. Ikke. Vær så snill. - Reis deg!

- Pengene! - Hvem venter du?

Kom igjen! Fort!

- Løp! Skynd deg! - Kom!

- Kom igjen! - Gå!

Pappa, vær så snill!

Nei! Vær så snill! Nei! Pappa!

Nei! Vær så snill! Nei!

BASERT PÅ ROMANENE AV PATRICIA CORNWELL

Dro du aldri hjem?

Nei.

God morgen, Maggie.

God morgen. En beskjed fra Fabian.

Ingen fingeravtrykk eller DNA på mynten ved togsporet.

Datoen er utydelig, men han jobber med å finne den.

Greit.

Du... du skjærer i kjølerommet.

En hudtransplantasjon.

Jeg så det ikke under obduksjonen

fordi fargen matchet perfekt.

Men nå brytes hun ned.

Det stemmer.

Resten av henne raskere enn denne firkanten, så...

...det gjør forskjellen tydeligere.

En sjef som jobber hele natta og noterer egne feil.

Det er ikke noe jeg trodde jeg skulle oppleve.

Kan du kjøre en rask DNA-test?

Er det ikke hennes DNA?

Mest sannsynlig.

Mannen min Marino kom uanmeldt og jeg

var naken på soverommet.

Hvor lenge skal de bo her?

Må vi bo her en måned til?

Jeg vet det.

Entreprenøren sier huset er ferdig om en måned.

- Vet det er slitsomt. - Jeg...

Jeg sa vi burde flyttet da de kom tilbake.

Nå må vi sjekke Airbnb eller noe til huset er klart.

Men dette stedet er enormt og gratis.

Jeg så Benton naken. Han så bra ut.

Hør, vi må ut herfra. Jeg trenger privatliv.

Elskling, vi har jo en hel fløy

i dette slottet

- for oss selv. - Slutt å si slott.

- Hvorfor? - For når jeg ser Benton

ser han såret ut hver gang du sier det.

Han vokste opp her. Vet ikke bedre.

- Lille Lord Fauntleroy. - Hør.

- Jeg føler meg slem. - Jeg er ikke komfortabel

med å bo så tett, greit?

Og mellom deg, meg og stolpen her,

er jeg noe pressa.

Jeg liker stolpen.

Jeg blir sultekåt,

- som ungdom sier. - Ja?

- Jeg er litt sultekåt, ja. - Ja?

- Vet du hva, Peter. - Ok. Vent.

Greit.

For det første, vi er samtykkende voksne,

- og vi er gift... - Jeg vet.

...så vi kan ha sex når vi vil.

Jeg vet det.

- Saken er... - Hva da?

Ikke ta dette feil opp.

Men når det gjelder nytelse, kan du bli litt voldsom.

Jeg mener jævlig høylytt, greit?

- Noe jeg vanligvis elsker. - Som du elsker.

- Du elsker det. - Men innenfor

våre egne vegger.

- Du elsker det? - Jo.

Hør på meg.

Jeg lover å være stille som graven.

Ikke et ord.

Det er hett.

Sov du godt, kjære?

Vel, ja.

Du kjenner meg, bare vekslende forfallssykluser.

Herlig innstilling.

Knyter du nevene, is i blodet,

eller bare tankekjør?

Mest tankekjør.

Så ingen kode rød ennå.

Og forresten, du sover.

Jeg har sett det. Til og med hørt det.

Jeg snorker ikke.

Det gjør du.

Aldri.

Jo, det gjør du.

Vet du, skjer det igjen, tar jeg det opp.

Men da hadde ikke du sovet.

Dette er virkelig ille.

Jeg henter noe av Kays godsaker.

Det er fælt.

Tar du meg med?

Alltid.

Se.

Med øynene, ikke hendene.

Beklager for i sted,

- for at jeg så deg avkledd slik. - Det går bra.

Jeg tar referansen.

Helt naken.

På fersk gjerning.

Så penisen din. Faen.

Jeg har aldri sett deg trene før.

Uansett, Dorothy og jeg, vi skal...

...se på noe korttidsleie etter thanksgiving.

Dere trenger ikke

- for min del. - Nei.

Vi er alle voksne her. Apropos voksne gutter,

jeg gjorde litt arbeid med kona i sted,

i tilfelle du, vel, hørte noe.

Hørtes ut som klynking.

Poenget er at vi alle trenger plass, ikke sant?

Vi trenger plass, når vi jobber med doktoren igjen.

- Hva? - Jobber du med Kay?

Ja. Det er ikke noe stort.

Det er midlertidig, så jeg kan være på åsteder

og obduksjoner, og sånt.

I hvilken jævla rolle?

Hun kaller det visst spesialist i rettsoperasjoner.

- Mic drop. - Du er spesialist, Peter.

Du... du er pensjonert etterforsker.

Hva? Kan du tro dette?

Nei. Jeg...

- Visste du? - God morgen.

Ga du mannen min en jobb?

Ja.

Hvorfor det, Kay?

- Fordi jeg trengte hjelp. - Hei.

Men hvorfor ham?

Fordi jeg er omgitt av slanger,

- og jeg trenger noen jeg stoler på. - Ja.

Kan vi huske på at dette en gang var mitt,

hva var det du kalte det. Yrke?