Love Is Blind: Poland (Love is Blind: Polska)

Så langt i Kjærlighet gjør blind: Polen.

Våre forlovede par har knyttet bånd i kapslene,

Så forsterket de forholdene sine på en luksuriøs tur.

Jeg tenker bare på deg. Jeg tenker ikke på noe annet.

Kan vi forelske oss gjennom en vegg?

Gjør det som gjør deg lykkelig.

Jeg vil ta vare på deg.

Jeg må bare dra dit jeg føler meg tryggere.

Jeg trekkes mot energien vi deler.

Jeg føler meg bra med deg.

Er du klar til å stole 100 prosent på noen?

Hvis det er verdt det, så ja.

Kinga! På den annen side: Malika. Jeg vil heller date bare én.

Beklager.

Jeg kneler foran deg ved denne veggen.

Jeg vil stille det viktigste spørsmålet i livet mitt.

Vil du bli forloveden min?

Vil du gifte deg med meg?

Jeg har aldri vært sikrere på noe.

Ja.

- Si "ja" igjen. - Tusen ganger ja.

- Sprøtt, hva? - Sprøtt.

Du er penere enn jeg trodde.

Jeg har ereksjon. Hva gjør jeg?

- Du er perfekt. - Takk.

- Men er det bra eller ikke? - Jeg må bearbeide alt.

- Jeg elsker deg. - Og jeg elsker deg.

Apekatt, kan jeg bli knust?

Jeg kan krysse grensen for god smak.

Jeg vil at alt ved oss skal være perfekt.

Hun er søt, men dominerende.

Det var feil å velge hvem jeg skulle være med.

Jeg forventet ikke å høre de jævla ordene.

Du krysset en grense jeg trodde vi, av alle, ikke ville krysse.

Hva skjer?

Er du sikker på at du kan holde tritt med meg?

Jeg vil at han skal gi meg like mye energi som han gir andre.

Det skjer jævlig fort.

Hvis du tror jeg allerede vet at jeg heller mot ja, så nei.

Nå går eksperimentet inn i neste fase: det virkelige livet.

Hvordan vil hverdagslivet påvirke følelsene deres?

Vil deres kjære akseptere valgene deres?

Dette er øyeblikket da alt kan endre seg.

KJÆRLIGHET GJØR BLIND: POLEN

Herregud, den er så tung.

- Jeg tuller. - Hva har du her?

- Jeg tar noe annet. - Jeg tar deg om kvelden.

Jøss.

Jøss. Lola, ser du dette?

Jeg var bekymret for at Lola skulle møte Damian.

Jeg har adoptert Lola, hun har vært gjennom mye.

Og hun liker ikke fremmede, spesielt ikke menn.

Men jeg er glad og overrasket over at de fant tonen så fort.

Ja?

MARTAS HUND

- Øynene hennes lyste opp. - Flink hund, veldig flink hund.

- Bra. - Nå er det min tur.

Og klapp meg også.

Gi labb.

Flink hund. Bra.

- Jeg mater dere ikke lenger. - Virkelig?

Greit.

Å, vel.

Jeg må lage mat.

Det er så sexy.

- Er jeg sexy? - Ja.

Jeg vet det.

- Jeg vil gjerne… - Ja?

…ha et hjem som er veldig åpent.

Høyt.

Lykkelig høyt.

Og jeg kan se det for meg.

- Med meg? - Akkurat nå.

Barn som løper rundt som rumpetroll.

Jeg ser det.

Jeg ser det for meg med deg også.

Ja.

Jeg er fortsatt i julestemning.

Julestemningen vår må ta slutt en gang.

Første dag i Warszawa. Jeg er spent på alt dette.

Vi hadde en liten krise i Hellas,

men det er normalt og nødvendig.

Jeg ringte mamma.

Det er stor sjanse for at ingen fra familien min kommer i bryllupet.

Virkelig?

Hun sa: "Ikke dra meg inn i dette", som betyr oss.

Vil hun ikke engang møtes?

Jo, men ikke foran kameraene.

Ja.

Jeg er bekymret for at Filips familie og deres tilnærming til eksperimentet

påvirker følelsene hans og holdningen hans til bryllupet.

Derfor er ikke situasjonen ideell for meg.

Familien min er veldig skeptisk til alt dette.

I årevis har det vært: "Hva har du funnet på denne gangen?"

Jeg tror ikke de vil ta del i dette.

Hvis familien min sa det samme, ville jeg respektert det også.

Men jeg kom hit for meg selv, ikke for familien min.

Jeg elsker og respekterer dem,

men jeg har alltid tatt mine egne avgjørelser, og det har ikke skilt oss.

Derfor lurte jeg på om jeg vil gifte meg med deg eller ikke.

For øyeblikket… Du så tvilen min nylig i Hellas.

Det slo meg at jeg virkelig vil gjøre dette. Jeg kan ikke…

Sa jeg det høyt?

Faen!

Må du alltid spøke etter å ha sagt noe fint?

- Jeg sier ting høyt noen ganger. - Ja, nettopp.

Ja.

Det går bra.

Fortsett å si det.

Dette blir en tradisjon.

Vi forlater Hellas, de fine minnene.

La oss lære av det og gå videre.

Julia trenger mer bekreftelse, så jeg gjør mitt beste.

Og jeg håper det går bra.

Julia!

Dette er til deg.

- Jøss, de er så pene! - Det er til det nye hjemmet.

Takk!

Takler du en måned her med meg?

Og så resten av livet?

Høres ut som en utfordring.

Men svaret er ja.

Greit.

Kanskje vi kan lage salat?

- Jeg kan hakke løk. - Du kommer til å gråte.

Det er ikke første gang.

Det første måltidet vi lagde sammen.

- Lag. - Kom igjen, et kyss.

Er du mett?

Ja. Jeg venter på at du skal ta oppvasken.

Jeg tar oppvasken.

Nei, jeg tar oppvasken, så du ikke sier at jeg ikke gjør noe.

- Bortsett fra å ligge. - Vi burde dele husarbeidet.

Husk hvem som føder barn.

Vil du være der under fødselen eller ikke?

Med deg, ja.

- Ja? - Ja.

Skal jeg gå gjennom babynavn?

- Skriver du dem ned? - Ja, jeg har en liste.

Så mange barn?

Artemis, Apollo, Barbie.

Andy. Andy, for et fint navn. Nydelig, Andy.

Det funker for både gutter og jenter.

Alaska!

Gutt eller jente?

Nei, jente. Snøhvit.

- Pen. - Vent, jeg må spørre.

- Valgte du disse edru? - Hør her. Giselle.

- Étienne. - Kjenner du…

- …noen Giselle eller Snø…? - Jeg kjenner en Snøhvit fra TikTok.

Eller Summer. Det er et vakkert, sommerlig navn.

La oss kalle henne Summer, og etternavnet hennes blir Winter.

Og de vil gjøre narr av henne.

Nei, det vil de ikke. Kamil.

Ikke i det hele tatt.

Men jeg tror at innen vi får barn, vil du ombestemme deg.

- Ja? - Nei.

Nei?

Så nei, da.

Vår siste samtale med Jela var ikke ideell.

I Hellas snakket vi bare om én side av det.

Jeg følte at det ikke var en diskusjon om hva som skjedde.

Jeg hørte hva jeg gjorde mot henne.

Vi må snakke om følelsene våre.

Om noe sårer meg, vil jeg gjerne ha rom til å si det.

Du vet hvor sårende det var for meg også.

Jeg føler at jeg ikke har det rommet.

Vel…

Jeg sier noe, og du sier at det såret deg.

Jeg vil at vi begge skal ha rett til å føle det vi føler,

og at vi begge skal bli hørt, forstått.

Jeg føler ikke det.

Beklager.

Enten stenger jeg meg inne eller handler for impulsivt.

Og jeg må finne den rette balansen.

Kommunikasjon.

Gi meg et øyeblikk.

OK?

Jeg er litt bekymret, for jeg snakket om kommunikasjon.

Jeg hørte det samme i kapslene,

at det er det viktigste for henne.

Og i dag hørte jeg at jeg må gi henne tid.

Gjerne, men vi har ikke mye tid,

og kommunikasjon er det viktigste nå.

Jeg er så nysgjerrig

på alt som skal skje nå.

- Tilbake til hverdagen. - Til virkelighetene våre,

som vi må kombinere.

Ja.

Du vekker meg. Du er en morgenfugl.

- Ikke klokka fem. - Vel, før det.

Det er midt på natta.

- Da står jeg opp alene. - Halv sju.

- Jeg vekker deg ikke. - Vekk meg

med et kyss, så lager jeg kaffe til deg.

Jeg drikker ikke kaffe om morgenen.

Jeg jobber på en skole nær Radom.

Jeg pendler hver dag for å begynne kl. 07.30.

Alarmen min er stilt på kl. 05.00.

Jeg håper vi ikke savner hverandre for mye, for dette er en så viktig fase.