Snow White

Snehvit

Det var en gang et fredelig kongerike

styrt av en god dronning og konge.

Mer enn noe ønsket de seg et barn.

Én vinterkveld raste en snøstorm gjennom landet deres

og dekket til kongeriket i en kald storm av snø og is.

Men den etterlot en dyrebar gave til dem.

En prinsesse ble født.

For å hedre kvelden hun kom,

fikk jenta navnet Snehvit.

I oppveksten lærte kongen og dronningen Snehvit

at jordens overflod tilhørte alle som dyrket den.

De lærte henne å herske med kjærlighet.

For én dag skulle hun lede.

Alt det du kan se

Er vårt hjem, her hvor vi bor

Der lysets magi flyr av sted

Varsomt planter vi et frø

Så det gode skal få gro

I riket vårt for rettferd og fred

Dypt i jordens muld

Ligger skatter overalt

I hver åker og hage gravd ned

Som en skattkiste gjemt

Under bakken mørkt og kaldt

I lyset kan vi dele på det

Fra hver fjelltopp klar

Til hver gruvegang

Skinner håpets svar Det er rikets sang

Og vi gir til vårt land

Generøst det vi kan

Alt vi høster og sår

Her det gode rår

Her det gode rår

Ønsk deg noe Så skal du snart få se

At det magiske Kommer til å skje

Gå.

Ser kun vannets skatter

En mor og far og datter

Og et frø Som lærer og blir stø

Og lar det gode rå

En som er modig

En som er modig

Som er vis

Som er vis

Som er modig

Som er modig

Som er sann

Som er sann

Ønsk deg no'

Det som skal til, er tro

Fra hver fjelltopp klar

Til hver gruvegang

Det er rikets sang

Og vi sanker og gir

Deler visdom og blir

Sterke sammen vi står

Her det gode rår

Her det gode rår

Hei.

Kongen og dronningen så med stolthet

at Snehvit ble til en snill og rettferdig prinsesse.

Men så rammet tragedien dem.

Snehvits mor ble syk.

Og den gode dronningen døde.

Snehvit og kongen var knust.

Til …

… en fortryllende kvinne fra et fjernt land kom til slottet.

Hun var så vakker at det var som om

det ga henne usedvanlige krefter.

Hun giftet seg med kongen.

Men synet bedro.

Hun var ond

og brydde seg bare om sin egen skjønnhet

og makten den ga henne.

For å beskytte den makten

hadde hun et magisk speil

som bare kunne svare på ett spørsmål.

Lille speil på veggen der,

hvem er vakrest i landet her?

Du, min dronning.

Din prakt og skjønnhet ærer deg.

Med den kan ingen måle seg.

Den nye dronningen grep straks makten.

Hun advarte mot en stor trussel fra bortenfor Det sørlige riket.

Den gode kongen sverget på å forsvare sitt folk.

Fryktløs - Rettferdig Modig - Lojal

Vern det godt

Til jeg er her igjen

Men kongen vendte ikke tilbake.

Frykten grep kongeriket.

Og dronningens makt vokste.

Hun gjorde bønder til soldater

som kun var lojale mot henne,

og ranet rikets skatter.

Hun gjorde Snehvit til en tjener

og låste henne inne bak slottsmurene.

Men så lenge speilet svarte dronningen at hun var vakrest,

var Snehvit trygg for dronningens grusomme misunnelse.

Fra hver fjelltopp klar

Til hver gruvegang

Hvor er håpets svar?

Kun en hul tom klang

Sangen har svunnet hen

Finner vi den igjen?

Drømmer om å få gå

Årene gikk,

og folk glemte nesten

at det fantes en prinsesse som het Snehvit.

Der det gode rår

Og sannelig,

Snehvit glemte det nesten selv.

Hallo?

Unnskyld.

Kan jeg hjelpe deg med noe?

Det går bra. Jeg kikker bare.

Legg dem tilbake.

Gjerne, men dronningen har visst mange.

Så det er unnskyldningen for å stjele?

Vennene mine og jeg er sultne.

Jeg kan snakke med dronningen.

Tror du herskapet vil dele med oss?

Prinsessen så.

Snehvit.

Hun har vært borte i årevis.

Hun hjelper ingen.

Hun tenker ikke på annet.

Da bør du si ifra til henne

at hun bør slutte å tenke.

Kanskje gjøre noe.

Det er en inntrenger i slottet. Steng dørene!

Ta noen til deg selv.

Og del resten med prinsessen.

Kanskje ingen har sagt noe.

Hvis dronningen visste hvor desperat alt er,

delte hun gjerne.

Jeg må iallfall prøve.

Selv om det bare er et ønske.

Snehvit, er du ferdig med arbeidet?

Ja, Deres Majestet.

Det er viktig at alle gjør sitt.

Det var det jeg ville snakke med deg om.

Deling.

Vær så snill.

Hva sa du?

Bare at…

Deres Majestet,

folk sliter, og det er kanskje ikke mye,

men da jeg var liten, plukket foreldrene mine og jeg epler.

Vi laget paier av dem

og gikk ut i landsbyen…

Paier er luksus. De trenger ikke det.

Det forvirrer dem.

Men noen ganger kan noe lite og søtt

få deg til å tro at det er mer ved livet enn overlevelse.

Jeg husker ikke at du hadde så…

…sterke meninger.

Unnskyld. Det er bare…

De trenger vennlighet.

"Fryktløs, rettferdig, modig, lojal."

Så eiendommelig.

Én dag forstår du hvor unyttige de ordene er.

Men i mellomtiden

skal du få en lekkerbisken.

Se.

Henrivende, ikke sant?

Ja, Deres Majestet.

Den ene er svak, ubrukelig, skjør.

Den andre hard, ubøyelig,

evig, perfekt,

vakker.

Undersåttene vil ikke ha en blomst.

De vil ha en diamant.

-Deres Høyhet… -Slipp meg.

…han her ble tatt i å stjele mat i spiskammeret.

Det er løgn.

Er du en av bandittene

som samles i skogen og stjeler i kongens navn?

Nei, Deres Majestet.

Ikke "en av bandittene". Jeg er sjefen.

Lojal til den ene sanne kongen.

Finn hjemmet hans og brenn det til grunnen.

Det rare er at

jeg ikke har noe hjem.

Så sett ham i fangehullet.

-Fyll slottet med skrikene hans. -Deres Majestet…

Jeg forstår behovet for rettferdighet.

Men dette er ikke rettferdig.

Hva sa du?

Straffen må ikke overgå forbrytelsen.

-Faren min ville… -Faren din?

Faren din?

Han ville vist nåde.

Beklager, kjære. Du har rett.

Denne tyven stjal fra meg.

Så jeg skal stjele fra ham.

Ta av jakke og støvler og bind ham til porten.

Jeg kan ta fangehullet.

Før ham bort!

Han dør. Vær så snill, Deres Majestet.