Gurin with the Foxtail (Solan, Ludvig og Gurin med reverompa)

God kveld.

Mitt navn er Gundersen. Solan Gundersen.

Jeg er privatdetektiv her på hovedstadens beste vestkant.

I denne jobben har vi ikke med vanlig småfugl å gjøre.

Jeg er selvruga i ei osp ved Glomma.

Var så vidt myndig da jeg dro ut.

Jeg endte opp på Wall Street og gjorde grove penger -

i pund sterling og canadiske dollar.

Etter et storvarp satte jeg alle pengene inn i en skrivemaskinfabrikk.

Det var ingen som sa noe til meg om sånne nymotens computere.

Jeg ble ikke bitter. Nei da, men etter et brokete liv -

- var tida inne for å trekke seg tilbake til gamlelandet som privatdetektiv.

Det gikk ikke lang tid før jeg kom over en underlig sak.

Historien begynte i ei lita fjellbygd et stykke nordover.

Så bortgjemt var plassen at julenissen sjelden nådde fram før juni.

I denne bygda bodde fjøsnissen Gurin og den gamle, gretne stabburssangeren.

Nei, jøss å fyse og huttetu, her er det stusslig, kan du tru!

Je har ingen nære venner, bikkja mi uler og flekker tenner!

Og itte får je sjå mappa mi, for den har pol'ti gjømt på si”.

Fyse og huttetu!

Nei, jøss å fyse og huttetu, her er det stusslig, kan du tru!

Nei, jøss å fyse og huttetu, her er det stusslig, kan du tru!

Er vi ikke flinke? Men vi får det ikke til like bra som deg!

Gurin var viden kjent for revestreker.

Selv om han var småvokst, fikk han henge med de store gutta.

Egentlig var han snill og grei, men klarte ikke å holde seg unna streker.

Selv bonden, som hadde gitt ham husly på loftet, slapp ikke unna.

Hva i...?

Gurin!

Nå må du ta deg sammen før det er for sent!

Hver gang lovte Gurin å aldri gjøre revestreker igjen.

Men å holde det var noe annet.

Dette kunne ikke gå bra.

Nei, men... Er det ikke Gurin?

Har du vært snill i år da, Gurin?

Nå må du ikke røve.

Dette skal vi kose oss med til jul, vet du.

Det er ikke lov å smake før det.

Gurin klarte ikke å holde seg unna denne gangen heller.

Det skulle koste ham dyrt.

Hei!

Du vil ikke tro det, du vil ikke tro det!

Jeg har sett mye rart komme til verden på Tynset, men dette!

Har... Har fjøsnissen fått revehale?

Jeg så det! Jeg så det med mine egne øyne!

Revehalen kom vips ut av bukserumpa på ham!

7 000 gram på øyemål, minst!

Stikk over hit, da!

- Hva er det? - Jeg vet ikke!

- Hva er det de sier? - Hysj!

Holder du meg, skjære?

- Reven... - Hva er det som har skjedd?

Vi er fra Bergen, kan du snakke litt tydeligere?

- Au! - Er du ute og lufter reven din, Gurin?

Hvis en hvit italiener legger ett egg per dag -

og lever i 270 dager...

Ja, da vil hun legge 270 egg i sitt liv!

Ja?

Kan du hjelpe meg med å få vekk denne?

Gurin prøvde på allslags vis å bli kvitt revehalen, men ingenting bet på den.

Der var den, ja.

Skal vi bli kvitt den halen, må vi kvitte oss med deg!

Hei! Kan du ikke være med ut og leke?

- Vi finner ikke på noe uten deg. - Det er så dumt at alle erter deg!

Søren sitter ved melkerampa, vi stikker bort til ham!

Du Gurin? Kan ikke du fortelle om bonden og avisa?

Ja! Gjør det!

Ja, altså... Det var den morgenen da bonden var sen til frokost.

- Hva var det som skjedde da? - Jo... Avisa lå på bordet.

Det hadde ikke skjedd noe artig på lenge. Men så fikk jeg øye på musefella.

Musefella?

Hva gjorde du med den, da?

Jeg pakket den inn i avisa. Og da bonden satte seg for å lese...

Og så, da?

Da fikk han seg et smekk over fingertuppene!

- Hva gjorde han da? - Han skrek!

- Fikk du bank da? - Ja.

- Det gjorde vel vondt? - Mm.

Søren! Jeg lovde å være hjemme til fire.

Fire? Da må jeg også hjem.

Går dere, så går jeg. Ha det!

Ha det!

Vent!

Nyheten spredte seg til nabobygda. Snart fikk folk nyss om det i hovedstaden.

Det var her jeg kom på banen.

Hallo? De har kommet til enkefru Stengenføhn-Gnads bolig.

De vet nå å ta Dem tid, frøken Arntsen!

- Det var fint med Schengen-avtalen. - Jeg har ikke hatt noen sengeavtale.

Ikke siden Torvald døde, for 34 år siden.

Hvor var det egentlig vi var, dere?

Her satt jeg og koste meg med en banan og nekrologene, og hva får jeg se?

Skal det være en sukkerbit?

Nei takk. Jeg må være forsiktig med det.

Nei takk. Jeg må være forsiktig med det.

Nå skal dere høre:

Der satt jeg med en banan og nekrol...

Der har vi Babben. Nei, men så koselig!

Hei!

Jeg har sagt at jeg har fått nytt høreapparat!

- Her har dere meg! - Gud for en deilig stola, Babben!

- Nydelig er den! - Ja, er den ikke skjønn?

Vi gikk for noen dager siden inn i en helt ny stolaepoke.

En fjøsnisse har fått den skjønneste revehale!

Det er sannhet! Jeg hørte det av en døv venn av meg,-

og hun er til å stole på!

Valium...

Valium!

Tenk å ha en mør revehale rundt halsen, som holder 37 grader!

Hvor er den skapningen?

Ja, det skulle vært interessant å vite!

Valentino!

Oppe i en liten bygd nordover, med noen fjell og daler,-

- der det kan bli så kaldt at stjernene skjelver.

Men... Kjære dere. Det er ikke derfor vi er kommet sammen her i dag.

Frue... Det er mer, jeg er ikke ferd...

Vi er altså samlet her i dag til vår annuale veldedighetslunsj -

- til inntekt for mindre velhavende enkefruer bosatt i andre strøk, stakkars.

Ja, stakkars, Briskeby...

Ja, men ha det så inderlig godt, De også, fru Kjøpstad!

Valentino! Valentino! Valentino...

Herved bevitnes at jeg er undersøkt av indre- og ytremedisiner,-

- over- og underlege, men først og fremst privatdetektiv Solan Gundersen,-

- som har konstatert noe hvitt belegg på tungen.

Solan har bedt meg skrive til Dem for dagpengenes skyld.

Ærbødigst, Ludvig.

Nå skal det bli godt med varm melk og slynget honning!

Det er... ingen hjemme.

Aha. Privatdetektiv Gundersen?

Er De herr Gundersen?

Hvor er herr Gundersen?

Er De stum?

Er De forkjølet?

Ja, det... Kors på halsen!

Denne velferdsstaten...

Her kommer småfuglen til fuglekasser uten å legge to pinner i kors!

Jeg måtte pent bygge reiret mitt selv.

Men i dag: Fuglebrett med peanøtter overalt!

Her i landet syr de puter under vingestubben på alt som flakser!

Urolig luft...

Morn, du.

Morn, du.

Nei, men...

Du verden...

A!

Hvor er herr Solan Gundersens bord?

Privatdetektiv Gundersen?

Deres livs største oppdrag venter.

Jeg diskuterer ikke business offentlig, frue.

Jeg elsker en mann med prinsipper!

Så det er neppe verdt bryet å prøve å overtale Dem?

Var ikke De i Solan Gundersens selskap?

Jo...

Privatdetektiv Gundersen.

Jeg må be om at vi konverserer om dette under fire øyne.

Dette er en sak som må behandles med diskresjon, Gundersen.

Diskresjon? Her behandles alt med diskresjon.

Jeg er en travel mann og kan ikke gjøre alt forefallende selv.

Skal det være et glass stormgjæret konjakk?

Ludvig er min medhjelper og assisterer meg iblant.

Nå ja. Hvis De insisterer, får denne Ludvig være til stede.

Så. Hva kan jeg gjøre for Dem, enkefrue?

I årevis har jeg lett etter den gjeveste revestolaen.

Og endelig får jeg høre at den eksisterer!

Myk, rød, varm!

Du verden, så fort hun snakker, Solan.

Den skal befinne seg oppe i en liten bygd nordover,-

mellom fjell og daler.

- Ingen andre spor? - Nei.

Jo! Han sa noe tull om at det kan bli så kaldt der at stjernene skjelver.

De må finne den skapningen, herr Gundersen!

Fang ham og frakt ham til min slakter- venn i Frognerveien vilt og delikatesse.

Han har bruk for gode norske råvarer.

De kan få beholde betalingen, bare jeg får beholde revehalen.

En fjøsnisse med reverumpe?

Jeg har røykt sterk tobakk i Hongkong og drukket risvin på Huang He-floden.

Slagbjørn har jeg gjeldet med sløv tollekniv i Nord-Sibir,-

men dette...

Selv den verdensberømte Sherlock Holmes -

- ville ikke kunne oppspore den skapningen.

Men De kan finne den. Det føler jeg på meg.

Og ta gjerne med Dem piggsvinassistenten Deres.

Jeg har en forretning å drive. Jeg kan ikke spolere min tråkk-rekord -

- ved å lete etter revehaler det er umulig å finne.

Jaså?

Er det slik De velger å behandle en av strøkets mest respekterte enkefruer?

Dette kommer De til å angre på, herr Gundersen.

Hun snakket så fort...

Nei, maken til kvinnfolk...

Fjøsnisse med revehale... Dette må undersøkes.

Tillat meg!

Nei, her trengs det nok en Solan Gundersen, Ludvig. Ingen tvil!

«Den piggsvinassistenten Deres»? Nei, så fyse!

Nordover...

Der det kan bli så kaldt at stjernene skjelver!

- Du og jeg skal redde en landsmann! - Å nei...

Hvor skal vi finne den stakkaren da, Solan?

Ingen enkel sak. Men vi skal finne ham!

Ikke få panikk! Kjære Dem, jeg skal få Dem ut på null komma null.

Unge mann, er det Deres bil?

Jeg må få presentere meg: Disponent Rudolf Blodstrupmoen.