O'Dessa

I en annen tid. Et annet sted...

Har verden blitt forgiftet.

Satylite City er en av sivilisasjonens siste utposter.

Befolkningen der lever under ledelsen til en trollbindende skikkelse

kjent som Plutonovich.

Så lenge han har makten over dem, er alt håp ute.

Men i fjellene har en profeti blitt videreført gjennom generasjoner.

Den varsler om kraften til en som kan berøre mennesker...

bestykket med en magisk gitar.

Dette er fortellingen om den sjuende sønnen.

O'dessa!

Våkn opp!

På tide å dra på jobb.

Ingen plasma.

- Ingen plasma. - Pokker.

Ok.

Her er en jeg har lekt meg med. Ikke si noe til mamma.

Skulle ønske jeg var ute på veien

Å, skulle ønske jeg var der ute På den veien

Å, jeg blir så ensom For jeg aldri herfra kom

Vel, skulle ønske jeg kunne Vandre ned den veien

Jeg vet det venter noe der ute Bare på meg

Jeg vet det venter noen der ute Bare på meg

Faren min sa "O'dessa, skjebnen vil hjelpe deg på vei"

Vel, skulle ønske jeg vandret Ute der på veien

- Takk, Moder Jord, for denne gaven. - Amen.

- Sjekket pumpene? - Knusktørre.

Hvorfor gjør vi ikke noe med det? Drar videre. Flytter til et nytt sted.

- Jorden er uttørket, har ikke mer å gi. - Verden der ute har gått av hengslene.

Du kan ikke forestille deg det. Folk er desperate.

Det er ikke trygt for en 19-åring med stjerner i øynene.

Ikke skrem meg, mamma. Det fungerer ikke lenger.

Jeg forteller sannheten. Vi er bønder.

Det er ikke noe å skamme seg over. Vi overlever.

Din fars slekt var noe for seg selv.

De var overbevist om at musikken deres ville endre verden.

Man kan ikke leve som vagant.

- Hvordan føler du deg? - Klar til å slåss mot en bjørn.

Når jeg dør, la meg fly Høyt opp til himmels på en sky

Ikke begravet under en eng Med hans forbannede gitarstreng

Ikke begravet under en eng Med hans forbannede gitarstreng

En arm ung vagant sjarmerte meg

Han sang meg fine sanger Og spilte på sin gitar

Jeg ga ham mitt hjerte

Han satte en sølvring på min finger

Vel, to ble til én Og med vår datter ble vi tre

Men vaganten sang alltid om Sin skjebne så tung

Han sa

Kjære, jeg må dra ut i verden Men jeg kommer hjem til vinteren

Og jeg sier ja vel Og kysset ham farvel

Jeg så ham dra herfra Med en tåre som fell

Han vandret i mange mil Den sangen han sang

Han vandret Og spilte på gitaren dagen lang

Han vandret Og valgte gitaren foran meg

Dagene ble korte Og nettene, de ble kalde

Min vagant, han døde Og alt de sendte hjem

Til de som var igjen Var den forbannede gitaren i en kiste

Vel, jeg grov en grav Seks fot dyp i jord

Gitaren ble stille Den ga ikke et ord

Og min spade traff olje Og jorden ble forgiftet av plasma

Og jeg synger på ny O'dessa mitt barn

Jeg ønsker å fly Med fjær som min drakt

Stige høyt til værs Opp til himmelens prakt

For å møte min vagant Min kjæreste skatt

Til min kjæreste skatt Som jeg alltid vil være tro

Jeg vet at du vil vandre som faren din.

Du gjør som du vil. Men husk nå bare

at det ikke fins noen sterkere kraft i livet enn kjærlighet.

Mamma?

Ikke dra.

Pil.

Denne gitaren er din, og du må beskytte den med ditt eget liv.

Du er den siste i en lang rekke, vesla. Sju generasjoner.

Sirkelen er sluttet.

Snopp eller ei, du er den sjuende sønnen.

Du er vakker, mamma.

Når solen har stått opp Over de lilla fjellenes topp

Er tiden inne Til å finne mitt nye liv

Jeg vil trygge de urolige Og uroe de trygge

På denne gitaren Gir min skjebne meg ny giv

Når jeg vandrer som min far

Akkurat som hans fars far

Og jeg streifer omkring og spiller

Jeg vandrer som min far ned denne vei

Å, Gud

Jeg vandrer som min far Ned denne vei

Som en Galloway jeg vandrer fritt Hele verden er nå hjemmet mitt

Med en sang blir hver fremmed til en venn

Og verden blir puten min Bare meg og min Pil så fin

Vi spiller sammen om og om igjen

ØYET I DET HØYE

Når jeg vandrer som min far

Akkurat som hans fars far

Og jeg streifer omkring og spiller

Jeg vandrer som min far Ned denne vei

Jeg vandrer som min far Ned denne vei

Ok.

En gang til.

- Man går aldri lei. - Unnskyld.

Beklager å forstyrre. Det er...

- Det er fryktelig kaldt. - Velkommen, venn.

- Varm deg ved bålet, lille lam. - Takk, mister.

Nei. Det er fader. Fader Walter.

Som du ser, jobber jeg for han der oppe.

Hyggelig. Jeg heter O'dessa.

Gi denne vesle pjokken litt av medmenneskelighetens melk.

Drikk opp.

Den cocktailen der gjør deg himmelsk til sinns

og brenner som helvete i magen.

Vent nå litt. Den gitaren gjenkjenner jeg.

Jeg pleide å loffe omkring med en gærning.

Vi var på mange fine vagant-eventyr.

- Vergil? - Ja, Vergil Galloway. Vagantenes konge.

- Ja visst. - Ja.

- Han er faren min. - Det var som pokker.

Nei. Det er ikke mulig. Da er vi jo nærmest i slekt.

Vaganter er en utdøende rase i en døende verden.

I morgen hopper vi på et godstog helt til Satylite City.

Satylite City, der alle rørene ender.

Et moralsk fordervet og syndig sted. Men Herrens virke tar aldri slutt.

Men nå, hev glassene. Alle opp på beina...

Kom igjen, Walter!

...for å feire din første og vår siste runde som vagant.

Måtte Vergil smile ned til deg idet vi gir trubadur-ilden videre til deg!

Måtte veien gå din vei, O'dessa!

Vel, du kan ikke snu nå

Hopp på godsvogna, la oss gå

For han er min skjebnes skaper

Å ja Jeg har levd et liv i synd

Et liv i synd

Druknet meg i kvinner, sang og gin

Søt gin

Men jeg vet at når jeg ser ham Så tilgir han meg

Når jeg ser ham, tilgir han meg Å ja

- Så la oss ta Guds jubeltog - Guds jubeltog

- Vi hopper på - Vi hopper på

- Når fløyta går - Tut tut

Jeg vil bli frelst

- Å, jeg vil bli frelst - Å ja.

Tut tut!

Ja!

Den sangen skjærer seg inn i sjelen din

som gamle Galloway skar ut denne gitaren fra piletréet.

Himmelen har talt.

Fra tréets brennende stamme skal du skjære ut en gitar...

Jordens ånd sa til gamle Galloway:

"Bare gitarsangen fra den sjuende sønnen kan redde denne døende verdenen."

Og O'dessa, du har sangen i deg. Det er din skjebne.

Pil?

Helsike!

Helsike! Nei.

Nei.

Helsike!

Nei.

Hei!

Hvor skal dere? Den er min! Kom tilbake!

Vår vandrende vagant har våknet til!

Dumme megge!

- Elijah, løp! - Nå er den vår.

Slipp meg, småen!

Hei! Nei!

Ikke ta den! Jeg er den sjuende søn...

Du skal dra til Satylite City.

Du skal få Pil tilbake, og du skal fortsette videre.

Støv.

Satylite City 563 km

Tid for lovprising. Bli hos meg. Se på meg. Fest blikket.

- Fokuser, venner. - Unnskyld, sir. Har du...

- Ikke la deg distrahere... - Har du sett en prest

og noen togrotter med en gitar? De svindlet meg, så...

De forteller deg hva du skal gjøre, føle,

- tenke, puste, spise. - Sir, unnskyld.

De vil behandle deg som et patetisk, hjelpeløst barn.

- Unnskyld, sir. - Du er fri til å gjøre det du ønsker.

Du er fri til å gjøre det som gjør deg godt!

Når ble nytelse et skjellsord? Stemmer ikke det?

Brødre og søstre i Satylite City!

Få høre dere synge!

I fjernsynets land er den treøyde mannen konge.

Velsignet være Plutonovich

og hans plasma-drevne øye i det høye som stråler over scenen hans.

Fra plasma til plast. Fra støv til støv òg.

Plutonovich kan vi stole på.

Alle dere, slå på kveldens sending

og se denne forræderen danse foran lord Plutonovich.

Her er forræderen Rael!

Forræder!

La dette være en advarsel til de av dere som utfordrer Plutonovich.

Vi skriker i kor.

Lysten på iskrem er stor!

Helsike.

- Når ble nytelse et skjellsord? - Har du gått deg bort? Megge.

Jeg trenger mer dop, Roach. Kom igjen. Gi meg en pose.

Gi meg nå en pose. Jeg trenger støv. Jeg trenger det.

Mine plasmatikere.

Ekte plasma, dere, mine venner, driver mitt øye i det høye,

som skinner høyt over scenen min og forsyner Vidunderland,

min underholdnings-megakirke.

Hei, du. Kom hit.

- Elle, melle, deg fortelle. - Ikke gjør det. Vær så snill.