Weapons

Dette er en sann historie -

- om noe som skjedde her i hjembyen min for to år siden.

Mange dør på merkelige måter i denne historien.

Men du finner det ikke i nyhetene eller noe sånt, -

- fordi politiet og myndighetene i byen var så flaue over -

- at de ikke kunne løse det, at de dekket over alt sammen.

Men hvis du kommer hit og spør noen, -

- kommer de til å si det samme som jeg skal fortelle nå.

Historien begynner på skolen min.

Maybrook barneskole går fra barnehage til femte klasse.

Denne onsdagen var en helt vanlig skoledag.

Det var en ny lærer der.

Hun het Justine Gandy.

Denne dagen gikk hun til klasserommet sitt som hun gjorde hver morgen.

Men i dag var det annerledes.

I dag var ingen av barna hennes der.

I alle andre klasser var alle barna der.

Selv den andre tredjeklassen til frøken Belt var full.

Men frøken Gandys rom var helt tomt.

Tja, ikke helt.

Det var én gutt der, og han het Alex Lilly.

Han var den eneste av en klasse på 18 som kom på skolen den dagen.

Og vet du hvorfor?

Han var den eneste, fordi natten før, klokka 2.17 om morgenen, -

våknet alle de andre barna, -

sto opp av sengen...

...gikk ned trappa...

...åpnet inngangsdøra, -

gikk over hagen og ut i mørket.

Og de kom aldri tilbake.

Alle foreldrene og folkene på skolen var triste og sinte.

Politiet forsto at ungene forsvant kl. 2.17, -

- fordi mange av husene hadde alarmer som ble utløst da de gikk ut.

Noen av ungene ble til og med filmet av de som hadde videoovervåking.

Men kameraene viste bare at ungene forsvant inn i mørket.

De viste ikke hvor de gikk etter det.

Politiet snakket masse med Alex.

De spurte hvorfor klassekameratene hadde gått ut, -

men han sa at han ikke visste noe.

De spurte om det var planlagt, men han sa at han ikke hadde hørt noe.

De spurte om det fantes en TV-serie om barn som forsvant på den måten.

Men han sa at han aldri hadde sett noe sånt.

De snakket også masse med Mrs. Gandy.

Men hun visste heller ingenting, og kunne ikke hjelpe dem.

Skolen var stengt i nesten en hel måned mens de holdt på med etterforskningen.

Men etter en stund ble de nødt til å åpne den igjen -

- så ungene som ennå var der, kunne få undervisning igjen.

Kvelden før de åpnet, holdt de et stort møte på skolen.

Det var en haug med rådgivere og sånt -

- som skulle hjelpe med hvordan vi skulle føle og være triste sammen.

Det er nå historien egentlig begynner.

Det er viktig at alle får sørge på sin måte.

Vi kan kjenne på følelser vi ikke liker. Andre følelser enn sorg.

Vi må passe på at vi tillater oss å føle sinne.

Sinne er en sunn del av sorgprosessen.

Det kan være ekstra sterkt når vi føler oss forlatt. Ofte vil...

Hva mener du med "ekstra sterkt når vi føler oss forlatt"?

- Skal vi være sinte på Matthew? - Jeg sier at det er normalt...

Jeg ser det ikke som deg, at vi har blitt "forlatt".

Jeg ser noe som overhodet ikke gir mening.

Vi snakker om 17 barn i ett klasserom.

Hva skjedde i det klasserommet? Hvorfor bare hennes klasserom?

Ja!

Det er sterke følelser i sving her.

Så unnskyld at jeg ikke er interessert i å høre mer fra deg.

- Jeg vil høre fra Justine Gandy. - Ja.

Hun er her. Jeg vil vite nøyaktig hva det var hun gjorde der inne.

Jeg har...

Først...

Jeg vil bare si hvor fryktelig lei meg jeg er -

for alt det som har skjedd.

Jeg vet at det ikke er noe jeg kan si som kan hjelpe.

Sannheten er at jeg ønsker et svar like sterkt som dere.

- Løgner! - Kjerring.

Jeg elsker de ungene. Og...

- Jeg vet... - Ja, du vet hva som foregår.

Jeg vet... at det ikke...

Sperr henne inne til hun forteller sannheten!

Ok, den slags har vi ikke bruk for. Jeg mener det.

Mrs. Gandy er her som en av oss.

- Hun har det like vondt. - Du er uaktsom eller delaktig!

Hvor er barna våre, Mrs. Gandy?

Det er nok. Gi oss plass. Vær så snill. Det har vært en lang natt.

Vi må få oss litt søvn og klarne tankene.

Har du noen du kan være hos?

Så dra rett hjem og ligg lavt. Situasjonen kan utvikle seg...

Jeg sparer til en bussbillett.

- Kan du avse noen mynter? - Nei, beklager.

Skjult nummer

Hallo?

Hallo?

- Hvem er dette? - Pass deg, for i kveld skal jeg...

Jeg sparer til en bussbillett. Har du noen mynter?

- Nei, beklager. - Ok, takk.

ZipString følger alle bevegelser du gjør.

Strengen flyr i over 55 km/t.

Men den er ikke farlig å ta på.

Ok, folkens, dette trikset kalles et "spinn".

Her kommer "korketrekkeren".

Og nå "gjennomgangen".

Og vips!

Her ser dere "porten"!

ZipString glir...

Hallo?

Hallo?

Ja?

Jesus! Hva faen?

Hvem er det?

Hallo?

Faen!

HEKS

Du får beholde helseforsikringen, og hvis jeg kan si det, -

- det er mange spesialister innen mental helse med i ordningen.

Jeg trenger å jobbe, forstår du?

Jeg trenger å fylle dagene med...

Ja, jeg trenger å jobbe. Så...

Scenen som utspant seg i går, viste at vi har mange opprørte foreldre her.

Jeg tror det er best du holder avstand -

til folk har fått roet seg litt.

Hva med Alex?

Alex har det fint.

Han går i klassen til Mrs. Belt. Vi har fått beskjed om -

- at det er best å holde rutinene, så livet hans er så normalt som mulig.

Jeg vil gjerne snakke med ham.

Vi har snakket om dette. Det kommer ikke på tale.

Jeg ville hatt det mye bedre hvis jeg fikk snakke med ham.

Akkurat. Der har du problemet. Du ville hatt det mye bedre.

Han har vært under hardt press fra media. Politiet har ransaket hjemmet hans.

Han er traumatisert. La oss sette Alex først, ok?

Hvis du antyder at jeg ikke bryr meg om Alex eller elevene...

Det er ikke spørsmålet.

Spørsmålet er om du overskrider de profesjonelle grensene overfor elevene.

Å, herregud.

Du vet at man ikke skal klemme elevene.

Jeg klemte en gråtende gutt. Bur meg inne!

Å kjøre elevene hjem er ikke profesjonelt.

- Hun mistet bussen og bor i nærheten. - Det passer seg ikke.

Jeg vet at det er fordi du bryr deg om dem.

Jeg vet at du ikke er en trussel, -

- men du må forstå at du ikke er forelder, men lærer.

Det er en forskjell.

Og av den grunn får du ikke snakke med Alex Lilly.

Det er bare...

Vi er de eneste som er igjen.

- Er det sant? - Se!

Ja, det sitter fast.

Jeg har fått telefoner også.

- Med trusler. - Tror du den som ringte, har gjort dette?

Jeg vet ikke. Kanskje.

Tja, uansett hvem, det beste vi kan gjøre, er å rapportere det.

Det er nok noen unger som står bak. Jeg gjorde sånt selv da jeg var barn.

Du vet, kastet dopapir, ringte på og stakk av.

Jeg har aldri skrevet "heks" på en bil, men en kompis smurte sin egen...

Hei!

- Greit med en klem? - Ja, selvfølgelig. Herregud.

- Hva har skjedd med hånden din? - Bare en dum arbeidsulykke.

- Det er ingenting. - En drink?

Tony?

Tony?

- Han kommer snart. - Det går bra. Haster ikke.

Jøss. Jeg... regnet ikke med du kom.

Jeg er glad du meldte meg.

Jeg har tenkt mye på deg, og...

Jeg hadde lyst å ringe, men visste ikke om det hadde gjort ting verre eller...

Jeg er ingen skjør blomst som hadde visnet hvis jeg så det var deg som ringte.

Jeg vet det.

Tony. Vennen min vil ha en drink.

Hei.

- Fortsett. - Hva vil du ha?

Hei. En cola, takk.

- En cola? - Ja.

Ok, greit. Samme det.

Fortell. Hvordan har du det?

Tja, alle tror jeg er en heks.

- Det er ikke sant. - Gå og se på bilen min.

Håper ikke du kjørte hit.

- Hvorfor håper du ikke det? - Fordi...

Du...

- Ikke vær en drittsekk, Paul. Kom an. - Jeg er ikke det.

Jeg er bekymret for deg, og...

Vet du hva? Jeg trenger ikke din bekymring.

- Ok? Jeg er ikke full. - Skjønner. Unnskyld.

Så hva da? Har noen herpa bilen din?

De skrev "heks" på hele siden, så, ja.

Bare så du vet det, alle tror jeg er en heks.

Så, ja.

- En cola. - Takk.

Kan jeg få være litt...

- Brutalt ærlig? - Nei.

Bare noen råd fra en som kjenner deg godt.

- Er det greit? - Ja.

Prøv å ikke tenke så mye.

Folk tenker ikke bare på deg nå, ok?

- Hele byen har ikke fokus på deg. - Der tror jeg du tar feil.

Du har en tendens til å tenke litt "stakkars meg"...

- Jøss! Ok. - ...og bli litt paranoid.

Og en ting som aldri har hjulpet, er dette.

Hva er det?

En ensom fylle-sytefest.

Jeg er ikke ensom.