Love Is Blind: Sweden (Love is Blind: Sverige)

TIDLIGERE

- Vi har vært seriøse lenge. - Jeg vet det.

- Det var sånn vi knyttet bånd i starten. - Ja.

- Vår første date var bare latter. - Ja.

Fokuser på målet, sier de. Fokuser på målet.

Og hun er virkelig førstepremien, i mine øyne.

Du er veldig kristen. Jeg er ikke kristen.

Hun sier alltid "veldig". Man er enten kristen eller ikke.

Hadde du møtt en ateist, ville du ikke stilt spørsmål ved verdiene deres.

Ikke at du ikke har gode verdier, men har vi de samme verdiene?

Jeg tenker fram og tilbake.

Der er hun.

Og det er veldig vanskelig.

Det er forlovelsesfesten vår, og du er usikker når du går inn.

Du går fra meg. Jeg vet ikke hva du gjør.

Kan jeg få telefonen min? Og nøkkelen. Takk og farvel.

Det er en ubehagelig følelse. Du går fra hundre…

…til null.

Jeg tenker mye på hva andre vil synes om forholdet vårt.

Jeg ser at Aron er en bra fyr.

Du finner ingen bedre enn ham.

- Jeg føler det med en gang, i magen. - Ja. Virkelig?

Trodde ikke jeg ville føle det sånn. Jeg er besatt.

Hva føler du, da?

Men rutinene mine og livet mitt er i Jönköping akkurat nå.

Er du skeptisk til å flytte?

Avgjørelsen ble tatt veldig raskt.

Vi kranglet. Og jeg sa: "Daniel, du vet at du gaslighter meg."

Og han hadde tatt opp alt på mobilen.

Hva?

- Daniel sier at du begynte å ta opp. - Nei. Jeg sa:

"Jeg burde ta opp dette så du kan høre hvordan du høres ut."

- Da sa jeg: "Jeg tar også opp." - Du sa det etter en time.

Hun tok det opp først.

Nå føles det mer som du har bygget murer.

"Slapp av, liksom."

Jeg vil at vi skal gifte oss,

men at jeg og kjerringa ikke kommer overens, er noe annet.

Johanna er en tøff jævel. Jeg hadde foretrukket militærtjeneste igjen.

Mye mer. Dette er mer utfordrende. Militærtjeneste var lett.

Hei. Visste ikke at du var her.

Vil du heller i militæret igjen enn å være med meg?

Nei, jeg foretrekker militærtjeneste framfor dette eksperimentet.

Og jeg er ærlig om det.

Men at du kom som en del av avtalen, gjør det verdt det.

Det var jo en koselig kveld. Jeg syntes kvelden var fin.

Det var flott. Jeg vil ikke sitte her og prøve å finne noe galt.

Selv om du vil ta opp ting som jeg synes er unødvendige

Som med opptaket, for eksempel. Jeg syntes det var unødvendig.

Forstår du at Ronja og Angelica tok meg til side og sa:

"Det at dere tar opp hverandres samtaler, fikk oss til å reagere."

Jeg sa: "Spennende å høre, for vi sa at vi ikke skulle ta det opp her."

Jeg vil bare være ærlig om alt.

Da sa jeg at du sa til meg at vi burde ta opp samtalen.

Jeg sa vi burde ta opp dette fordi vi går på repeat.

Men du sa det først.

Jeg ville aldri tatt opp noe uten å si det til deg.

Så sa jeg at jeg tok det opp, og du hørte…

Du sa aldri det. Du tok opp i en time, og så sa du at du hadde gjort det.

- Fordi du sa du gjorde opptak. - Jeg har aldri gjort det.

Jeg sa: "Da hun nevnte…"

"Jeg hadde aldri hørt at man kan ta opp hverandre."

"Hun tok opp saken."

"Hun sa vi burde ta opp det vi snakket om."

Det sa du jo til dem.

"Siden vi går rundt i sirkel, bør vi ta det opp."

Det var det jeg sa. Jeg sa ikke noe mer.

- Du kan ta opp så mye du vil. - Men jeg ville aldri gjort det.

Men det var du som nevnte det, ikke sant?

- Jeg ville aldri tatt opp en samtale. - Du nevnte det, ikke sant?

Vi går i sirkler igjen.

Men hvem sa at vi skulle ta opp samtalen?

- Jeg sa vi burde ta opp samtalen. - Nettopp.

Men det betyr ikke at man skal ta opp den personen.

Greia var at du tok det opp med meg.

Og du sa at du ville spille inn en samtale med meg.

Så jeg gjorde det, og vi hadde opptak av samme samtale.

Samtalen førte ingensteds, så det var ingen spesielt fin samtale.

Men å gjøre det til en greie i dag…

Jeg elsker at Ronja og Angelica tok meg til side og sa:

"Du tok opp en samtale." Og jeg sa: "Hun nevnte det først."

"Hun vil aldri innrømme det", sa de. "Det er ikke den Johanna vi kjenner."

Så dukker du opp og innrømmer at det var du som nevnte

å ta opp en samtale. Det var ikke jeg.

Det var snilt av deg, og jeg er takknemlig for det,

for du forsvarte deg virkelig.

Fordi de sa: "Vi trodde du var en psykopat som tar opp samtaler."

Nei, jeg ville aldri gjort det.

Men jeg er ikke i det hele tatt interessert i at jeg har rett.

Og jeg vil aldri anklage deg for noe,

se etter feil og hvem som sa hva eller hvem som sa "opptak".

Du og jeg har vært åpne om opptaket. Det var ikke noe stort, syns jeg.

Siden du og jeg faktisk var åpne om… "Jeg tar opp."

"Jeg også. Her er opptaket."

Det var ingen stor sak.

Det er der vi bør lande. Vi skal lande kjærligheten, kjære.

Vi har veldig ulike meninger og tanker om ting.

Men, kjære…

Jeg er forelsket i deg. Det er veldig besværlig.

Ja.

Føler du det ikke sånn?

- Hva føler du? - At vi går i sirkler igjen.

Hvilke sirkler, kjære? Jeg ønsker bare gode ting for deg.

Jeg vil faktisk besøke moren min.

Men du og jeg er vel ikke uenige?

Du og jeg må… Jeg mener, gi deg.

Johanna.

Kjære, kom hit.

Æsj.

Hei, hvordan går det?

Hva gjør du nå?

Nei, det var en lommeringing, men…

Det er alltid noe. Alt skal tas så alvorlig.

Ja…

Nei, jeg syns ikke det. Det er ikke sånn jeg opplever det. Ikke slemhet.

KJÆRLIGHET GJØR BLIND: SVERIGE

Hva syntes du om festen?

- Må du? - Nei.

- Nei? - Nei.

- Det var fint å se alle. - Ja.

Daniel og Johanna virker som…

Jeg vet ikke, jeg syns de er så… De er vanskelige å knekke.

Ja, absolutt.

Men det er lett å glemme at vi bare har kjent hverandre i en måned.

Jeg har aldri vært i et forhold der man etter bare én måned vet

hvordan man oppfører seg under en krangel, hvordan man kommuniserer…

- Nettopp. - Jeg vet ikke…

Jeg føler at du og jeg har kommet langt.

- Men jeg tror vi også har mye. - Ja.

Vi har snakket om det, og du har sagt at du flytter ut.

- Ja. - Bra.

- Håper jeg. - Nei, men…

- Hva? - Hva mener du med "håper"?

Jeg må få meg en jobb.

- Selvfølgelig, men du er jo lege. - Ja.

Kan du ikke være lege hvor som helst?

- Jo, men jeg gjør noe spesielt. - Ja, men…

Jeg kan ikke bare flytte og jobbe med noe jeg ikke vil jobbe med.

Men kan du se for deg å ta en jobb som ikke er…

- …akkurat hva du vil gjøre? - Uansett…

…hva jeg gjør, blir det en annen jobb.

- Jeg får ikke de samme mulighetene her. - Nei.

Men jeg har ikke fått jobb ennå. Jeg vet ikke når.

Men fra ditt perspektiv, er det om et par måneder, et halvår, et år?

Så fort som mulig.

- Og det er… - Jeg har ikke fått jobb, så vet ikke.

- Nei… - Men så fort som mulig.

Jeg ønsker ikke å ha et avstandsforhold i flere år.

- Det er fint. - Er det det du er ute etter?

- Jeg tror det er det jeg vil høre. - Kan du ikke stille spørsmålet i stedet?

Hvorfor sier du ikke bare det?

Du spør når jeg skal flytte. Jeg vet ikke.

Ja, men du må fortsatt ha et mål, eller hva?

Men vær så snill, jeg må få meg jobb.

Jeg må fullføre turnustjenesten. Jeg vet ikke om jeg blir ferdig i august.

- Nei? Er ikke den ferdig? - Nei, jeg må bli ferdig med alt.

Du sa du ble ferdig i august.

Nå føler jeg at du har pyntet litt på det.

Jeg tror ikke det.

- Det har du. - Hvorfor det?

"Så fort som mulig" er for meg… Fullfører du turnustjenesten i august,

er det september.

- Det går ikke. - Hvorfor ikke?

Jeg har tre måneders oppsigelsestid.

- OK, det ante jeg ikke. - Alle har tre måneders oppsigelsestid.

Så september, oktober, november?

Og så må jeg få meg en jobb.

Du sa det ikke var noe stress.

Men det gikk fra august til februar.

Det handlet aldri om august.

Nei, men jeg skal si ja til deg ved alteret.

Så jeg vil vite når du tror vi kan bo sammen som et par.

Jeg tror ikke det er ideelt å gifte seg og så bo på avstand i et år.

Nei, jeg er ikke akkurat begeistret. Virkelig ikke.

Det er ikke du som…

- Jeg er ikke den som hva? - Snur på hele livet.

- Nei. - Nei.

Så…

Ja.

- Hva syntes du om kvelden? - Den var så interessant.

Det var fint å se Ibbe og Annie.

Et fantastisk par.

- Ja, det har føltes riktig siden… - Den første dagen.

De sa også: "Vi sier ja når vi står der."

- Sa de det? - Ja.

- Eller Annie sa det. - Ja.

Hva sa Ibbe?

Jeg spurte ham ikke om det, men han sier garantert ja.

- De er klare. - Ja.

Hvordan var det å møte Dannette?

Det var litt skummelt.

Når det er forlovelsesfesten min og de kommer ut og sier:

"Det kunne vært deg og Dannette", og hun bare…

Ja. Jeg skjønner det, men jeg fokuserer 100 % på det vi har.

Jeg kan ikke fokusere på noe som kunne ha vært.

Nei. Det kan du, men du velger å ikke gjøre det.

Jeg tenker ikke mer på det. Det spiller ingen rolle for meg.

Akkurat nå har jeg en kvinne foran meg

som jeg virkelig bryr meg om, og som jeg vil utforske mer.

Du følte ikke at det ville bli en enklere reise med henne?