Swim to Me (Limpia)

Greit. Du må komme deg ut på egen hånd, ok?

- Jeg vil ikke! - Slapp av.

- Det går bra. - Nei!

REN

Kom igjen. Svøm her, Julia.

Kom igjen. Bein som trestammer. Ikke bøy knærne, Julia.

Rette bein. Spark hardt.

Gi meg hånden din. Kom hit.

Ok, kom hit.

- Kom igjen. - Nei.

- En siste gang. Klar? - Nei.

Slapp av. Jeg lærte det sånn.

Gi meg hånden din. Kom.

- Ser du det? Jeg sa det ville gå bra. - Det holder, Cristóbal. La henne være.

Skal vi?

Estela.

Estela!

Estela, er du der?

Hun klamrer seg fast.

- Julia, det er ikke morsomt. - Julia.

Det er ikke morsomt. Det holder.

Jeg er trøtt.

Kom igjen. Å, vennen!

Kom igjen, Julia.

Slutt. Jeg må jobbe.

Jeg er trøtt.

- Estela kan flette håret ditt. - Hallo?

Sett meg over til Pediatrisk avdeling, takk.

Ja. En sju år gammel jente.

En skoliose-pasient. Jeg ble fortalt at hun har litt feber.

Ok. La oss få en henvisning fra Avdeling for smittsomme sykdommer.

Skal vi rengjøre ørene dine med bomullspinner?

- Greit. - Ikke det? Da får du bare holde ut.

- Kast alt sammen. - Ok.

- Alt det. Den esken også. - Greit.

Han har fortsatt ikke kastet morens klær.

Se.

Se hva jeg fant. Badehetten.

Jeg lover å kjøpe en ny til deg, skatt.

Se på meg, jenta mi. Jeg vil bli med deg, men jeg kan ikke.

- Ok? Men Estela blir med deg. - Jeg er på ferie.

Kan jeg begynne en annen dag?

Nei. Det var bare én plass igjen, og jeg måtte reservere den fort.

Ta den på henne.

Se på meg, jenta mi. Vi skal øve sammen i Caburguasjøen.

Når skal vi dra dit?

Dessuten må du gå ut. More deg, lære ting.

Du kan ikke bare være inne med Estela.

Det er min tur til å sitte.

Nei.

- Vi ses senere. - Ha det.

- Ja? - Jeg er her med henne.

Greit, mødre. Vil dere dyppe dem nå?

Vi blåser.

Og når barna lukker øynene slik, dypper vi dem og løfter dem ut.

Ok?

Sånn, ja. Bra.

Flott! Sånn, ja.

Bra.

Det gjør vondt.

Det gjør vondt!

Dette vannet er fullt av lus. Hvem skal få dem av deg senere? Jeg?

Nei.

Det er mye lettere å starte bakfra.

Sånn, ja, Vicente.

La oss se.

Raskere. Gjør som Natalia, ok?

Bort dit. Ingen løping, ok? Gå sakte.

Mødre og fedre, gå til kafeteriaen.

- Dere kan spise frokost der. - Kom igjen.

Alt i orden, Julia?

Ta den tiden dere trenger. Si ifra når dere er klare.

- Kom igjen. - Klare?

Ok? Jeg teller til tre. Én, to...

Skal vi gå i vannet?

Kom igjen, Julia. Du er først.

Hva er i veien?

Ok. Alle andre går uti vannet. Kom igjen, barn!

Du. Hva er i veien?

Vil du ikke i vannet? La oss gjøre det sammen. Bli med meg.

Ikke det? Vennene dine er i vannet.

Det går bra. Du lærer, ok? Kom igjen. La oss hoppe uti sammen.

På "tre". En, to, tre!

Frue? Du kan ikke komme inn hit.

Nei, frue...

Klar? Vi teller. Én...

Julia, går det bra? Vil du dra?

- Skal vi det? La oss dra. - Vent. Hun må bli til slutten av timen.

Vi dro dit forgjeves.

Føles det rett for deg?

Nå må du løpe noen ærend med meg.

- Hva skal jeg si til foreldrene dine? - At jeg ikke vil svømme.

Men du må lære det før eller senere, Julia.

Hvor lærte du å svømme? Ble du tvunget?

Du er så dramatisk av deg. Jeg skal lære deg å svømme.

- Hva med iskremen? - Du satte ikke engang en tå i vannet.

Ok, kom igjen.

Vent her, Julia.

- Hei. - God ettermiddag.

- For María Rosa Torres. - Perfekt.

- Hun kan ta dem ut i morgen. - Greit.

- Hun må oppgi billettnummeret. - Ok.

Frue! Billetten din.

- God ettermiddag. - Står til?

Julia! Hva har jeg sagt om å vandre?

Kom igjen!

Kom igjen!

Siste gang.

Skal vi gå? Jeg kan kjøpe noe til deg.

Én ting. Noe nyttig.

Legg den tilbake. Jeg sa én ting.

- La oss dra. - Blå til meg, rosa til deg.

- Jeg liker ikke rosa. - Ikke jeg heller.

Første time er alltid sånn.

- Den er alltid vanskelig. - Fryktelig.

Du må venne deg til det.

Sånn, ja. Hva skjedde, Estela?

Vannet var veldig kaldt. Læreren hadde for mange elever.

- Det kan være farlig. - Den klubben blir stadig mer nedslitt.

De sa det skulle være maks fem barn per kurs.

Det var mange flere, 43 eller mer.

Innen vi er ved innsjøen, skal du svømme.

Hvis barna ikke føler seg trygge i vannet,

bør de være på dybde som lar dem rekke ned til bunnen.

De beste øvelsene for å lære å svømme

er å dyppe hodet under vann og puste ut gjennom...

Det er et videoanrop, mamma. Jeg ser bare håret ditt. Snu kameraet.

Ser du det?

Du kan ikke spise grønnsaker her. De smaker ingenting.

Så fint!

- Har bussbillett-prisene gått opp ennå? - Ikke kjøp dem til julen. Da er de dyrere.

Hvorfor skulle du komme hit så få dager?

Hvorfor?

Sonia har begynt å jobbe på laksefarmen. Hun sier det ikke er så ille.

Ikke tenk på det. Du har det bra der.

Kusina di får nesten ingenting i lønn. Og de forgifter de stakkars skapningene.

Så blir de syke og dør.

Fire kriminelle gikk inn.

Basert på hvordan de så ut og beveget seg, tror jeg...

Butikken jeg handlet i, ble ranet.

Man venner seg til alt. Du kan bli drept for en mobiltelefon.

Folk bryter seg inn i hus om natten.

- Det er sånn vi er. - Det er ikke sånn vi er, mamma.

Juanita! Borja!

Kom hit! På tide å dra hjem, barn!

- Hei, Estela. - Se.

Kan vi gå på båten?

- Ok. - Hvor kom piratene fra?

- Borja er alltid først. - Rolig nå.

Det er denne vi skal seile i, Estelita. To uker på Caburguasjøen.

Ja, men den er bitte liten.

- Så kul! - Liker dere den, barn?

Vi går av her.

Sånn, ja. Kom igjen.

Der, ja.

Én, to, tre, fire, fem, seks,

sju, åtte.

Nå må du hvile.

Jeg blir i det minste bedre.

- Bedre enn ingenting. - Hva mener du?

Bedre enn ingenting.

Fem ganger ti...

Fem... som ti ganger fem...

Tolv, som tretten...

- Tolv eller tretten timer. - Ja.

Du får meg til å holde ut lenger og lenger.

Ok, vi må bare varme opp dette. Da vil det virke.

- Føler du noe? - Ja.

Smil. Du blir ikke filmet.

Er du ny?

Nei, jeg er 40 år. Verken ny eller lovende.

- Bare tuller. Jeg begynte i forrige uke. - En rød pakke, takk.

- Han liker ikke at folk bruker penger. - Han er en streng hund.

Jobber du i nærheten?

Jeg også.

Kommer du tilbake, ses vi kanskje igjen.

Jeg har masse tid. Hyggelig å møte deg.

Gå tilbake.

Rolig nå. Ro deg ned.

Du skal nyte maten. Din skitne kjøter.

Ingen bjeffing her.

Husj!

Gå vekk, husj!

Estela, jeg er utslitt. Jeg hopper gjerne over åpningen.

Det er din venninnes arrangement. Du fikk meg til å skynde meg.

Klokken er 19.30, og det er 47 min unna. Og vi må rekke å parkere.

Julia, reis deg. Du har føtter. Slutt å krabbe.

- Ingen TV om hun ikke spiser. - Ok.

Kurator?

Eller kunstner?

- Den. - Ok.

Julia.

Julia.

Julia.

Hun følger meg med øynene.

Sånn. Nå kan hun ikke se på deg eller dra noe sted.

Sov nå.

Ok. Hvil deg litt.

- Hva er det, Sonia? Jeg kan ikke prate nå. - Vent. Moren din.

Hva har skjedd?