Stolen: Heist of the Century

Dette er byen min.

Antwerpen.

Diamantbyen.

BASERT PÅ BOKA "FLAWLESS" AV SCOTT A. SELBY & GREG CAMPBELL

ØST-TRAPPEN

ENHET 112

DEN SANNE HISTORIEN OM HISTORIENS STØRSTE DIAMANTKUPP

...DEN UTROLIGE...

...GANSKE SANNE...

...OPPDIKTEDE...

...DRAMATISKE...

...DEN SANNE HISTORIEN... ...FALSKE...

I Belgia slapp tyver unna med diamanter verdt millioner av pund.

...i det som kan være historiens største diamanttyveri.

Ingen kunne ha forestilt seg at noen skulle rane diamantdistriktet.

Vi ante ikke hvordan de klarte det.

Det var ikke brukt tvang eller vold,

og de fikk med seg varer verdt 300 millioner dollar.

De eneste sporene vi hadde, pekte mot en ganske normal mann,

kledd for å ikke skille seg ut.

Steinene ble stjålet fra verdens største diamantdistribusjonssenter i Antwerpen.

Vi jaktet på...

DIAMANTER

...en mesterhjerne.

STJÅLET HVORDAN RANE ET DIAMANTHVELV I ANTWERPEN

STJÅLET: ÅRHUNDRETS KUPP

ANTWERPEN BELGIA

Mandag 17. februar 2003.

En vanlig mandag morgen.

Jeg kom til kontoret. Vi starter gjerne dagen med en kopp kaffe.

Men jeg så at Patrick var klar til å dra.

Jeg sa: "Ikke tid til kaffe, Patrick?"

TIDLIGERE INSPEKTØR DIAMANTGRUPPA

"Nei. Vi fikk en telefon fra diamantdistriktet."

ETTERFORSKER

"Det har vært innbrudd i et pengeskap."

Du må forstå at 85 % av alle verdens diamanter

på en eller annen måte passerer gjennom Antwerpen.

De kaller den diamanthovedstaden.

Hovedgatene i diamantdistriktet

er Rijfstraat, Hoveniersstraat og Schupstraat.

I disse tre gatene finnes det varer for milliarder av dollar,

rundt om i de ulike hvelvene i diamantdistriktet.

Denne lille ruten

er Diamantsenteret der innbruddet fant sted.

Bygningen består av 13 etasjer med 225 diamanthandelskontorer.

De fleste forhandlerne lagret diamantene i hvelvet.

Men idet vi kjørte inn i diamantdistriktet,

forsto vi at noe hadde skjedd.

Det var umulig å komme fram på grunn av alle forhandlerne

som prøvde å finne ut om sine diamanter, gull eller penger var borte.

Da vi så panikken,

innså vi at det ikke var snakk om et lite tyveri hos én diamanthandler.

Nei, dette var noe annet.

Vi tok heisen ned.

Og selv, i hvert fall,

ble jeg lamslått.

Jeg så en ståldør, den største døra jeg har sett,

og den var minst 30 centimeter tykk.

- Men døra sto åpen. - Åpen.

På vidt gap.

En gitterport ble holdt oppe av et malingspann.

Og da vi gikk inn i hvelvet...

Veggene vi kunne se,

var fulle av individuelle skap.

Og vi så umiddelbart

at de fleste av disse individuelle bankboksene var blitt...

...brutt opp

Jeg sto foran Ali Babas hule.

Vi måtte snakke om millioner,

for hver måned kommer det diamanter utvunnet fra De Beers

i Namibia eller Sør-Afrika, deretter sendt til London med fly,

lastet over på et mindre fly

og sendt fra London til Antwerpen flyplass.

Derfra kom diamantforsendelsene i pansrede lastebiler

til forhandlerne i diamantdistriktet...

...som kjøper en månedlig kvanta diamanter.

Så i bygningen i Diamantsenteret var det diamanthandlere

som den samme uken hadde mottatt diamanter fra De Beers.

Samme helg ble også den årlige tennisturneringen

Diamond Games avholdt.

Premien var en gyllen racket kledd i diamanter,

sponset av diamantdistriktet.

Det var alltid mange diamanthandlere der.

Så akkurat den helgen var Antwerpen proppfull av diamanter.

Et av hovedspørsmålene var hvordan tyvene kom seg inn i bygningen.

Her er inngangen til diamantområdet,

i hjertet av Antwerpen, og ansett som vårt Fort Knox.

Inne i bygningen var det 24 kameraer som jobbet døgnet rundt.

Det var en videokassett for hver dag i måneden.

Men kassettene fra 15. og 16. februar,

helgen og natten for tyveriet, var borte.

Jeg tenkte: "Jeg ringer vaktselskapet og spør når alarmen ble utløst."

Men han sa: "Nei, sir, det har ikke gått noen alarm.

Safen er fortsatt lukket."

Jeg sa: "Det var snodig, for jeg står faktisk i hvelvet nå.

Døra er vidåpen bak meg, og du sier at alarmen ikke har gått."

Helt sprøtt.

Etter å ha åpnet døra til hvelvet,

måtte de takle bevegelsesdetektoren...

BEVEGELSE - VARME? - LYS

...varmesensoren og lyssensoren.

Vi begynte å lete etter fingeravtrykk, først på bevegelsessensorene...

KRIMINALTEKNIKER

...som de mistenkte hadde tuklet med.

De hadde sprayet på et materiale, vi antok at det var hårspray,

slik at overflaten ikke var jevn nok til å bruke fingeravtrykkpulver.

Så vi fikk ingen avtrykk som kunne brukes i etterforskningen.

Vi gikk videre til å undersøke lyssensoren

som satt i taket. Den var dekket av svart gaffateip.

Heller ikke på lyssensoren klarte vi å finne fingeravtrykk på teipen.

Jeg og kollegaene mine var imponerte.

Det var perfekt utført.

Fordi diamanthandelen i Antwerpen er så viktig,

fikk saken umiddelbart mye oppmerksomhet fra internasjonal presse.

De kom seg forbi det strenge vaktholdet i bygningen,

som huser dusinvis av edelsteinhandlere.

...av politikere...

Og politikerne la press på dommerne.

Og det førte til et press...

...fra mine overordnede...

...men også fra diamantområdet.

Det er et stort slag for de involverte selskapene...

Jeg tenkte at det måtte være en innsidejobb.

Du hadde vekteren, to portnere og vaktmesteren.

Vi begynte å etterforske denne gruppen nøye.

Vi begynte å avhøre dem. Vi gjorde husransakelser.

VAKTMESTER #1

Men vi fant ikke noe på noen av dem.

Vi ante ikke hvem som kunne stå bak forbrytelsen.

Så, plutselig en ettermiddag, fikk jeg en telefon.

FLOORDAMBOS-SKOGENE 40 KM SØR FOR ANTWERPEN

Mannen min August og jeg hadde en landhandel.

Den mandagen vasket jeg butikken.

BUTIKKINNEHAVER

Radioen var på.

Og på nyhetene hørte jeg

at det hadde vært et tyveri i Diamantsenteret i Antwerpen.

Et forsiktig anslag er 100 millioner euro i diamanter...

August kjørte til en del av skogen som vi eier,

med litt grønnsaksrester

for å mate kaninene og fiskene.

Og på vei inn i skogen

sa han: "Pokker heller, nå har de dumpet søpla si her igjen."

Det var mange som dumpet søppelet sitt der.

De tok en liten vei ut til skogen vår...

DIAMANTDISTRIKTET

...hvor ingen så dem.

Og så dumpet de søpla si.

BRUSSEL FLYPLASS & TOGSTASJON

Mannen min åpnet posene.

De var fulle av opprevet papir.

Så han begynte å lure...

"Antwerpen"...

"Diamanter"... Og da forsto han at dette var alvorlige saker.

Dette er ikke for meg.

Og han var helt på styr da han kom hjem.

Han kom inn, og jeg så med en gang noe var galt.

Jeg så det i ansiktet hans.

Men jeg fikk ikke sjansen til å spørre,

for han hadde telefonen i hendene for å ringe politiet.

Den samtalen...

...endret alt.

Det var emballasje til diamanter.

Det var en type papir som brukes til å pakke inn diamanter.

På flamsk heter det " briefke".

Noen små, bittesmå, grønne smaragdsteiner var igjen.

Det var også istykkerrevne sedler.

Verktøy, skiftenøkler, lommelykter. En hanske lå igjen.

En sportsbag.

Til og med deler av et gjeldsbrev som refererte til diamantområdet.

Og andre ting.

FØDERALT POLITI HOVEDKONTOR

Da vi fikk alt materialet til kontoret,

la vi det utover et stort bord på møterommet.

Og det var vin, det var ost, det var pasta,

til og med et halvspist salami-smørbrød.

POLITI

Dette var snodig, for jeg tror ikke de hadde noen piknik i hvelvet.

Så noe av søppelet kom åpenbart fra hvelvet...

HVELV

...men kjøkkensøppelet måtte komme fra et skjulested.

SKJULESTED

Og de la igjen alt sammen i Floordambos.

Dette er enda et viktig bevis som vi fant i skogen.

På bildet ser du pappeskene

med kassettene med overvåkningsopptakene fra Diamantsenteret.

Men båndet var fjernet fra kassettene.

Så hva gjorde vi? Vi tenkte at ok, dette skjedde i Antwerpen,

søppelet var i Vilvoorde.

Mellom Antwerpen og Brüssel går kun den motorveien.

Så la oss finkjemme hele motorveien

og se om de fjernet båndet mens de kjørte.

Vi ba politiskolen om å sende en gruppe elever.

Det er 40-50 kilometer. De måtte gå.

Og de samlet inn to eller tre poser fulle av bånd.

Vi sendte det til et logistikk- senter hos Sony i Brüssel,

og vi spurte dem...

...om de kunne sette båndet inn i en tom kassett,

for å se hva som var på båndet.