Love Is Blind: Sweden (Love is Blind: Sverige)

Velkommen til spesialepisoden av Kjærlighet gjør blind: Sverige.

Vi har invitert seks utvalgte gjester til å se hele sesongen.

- Hvordan i helvete skal dette gå? - Dette er TV-historie!

For en sesong!

Ja!

Jeg er veldig nysgjerrig på reaksjonene deres. Vi begynner.

KJÆRLIGHET GJØR BLIND: SVERIGE

- Hallo? - Så glad jeg er for å høre stemmen din!

Samme her. Jeg føler meg hjemme.

Jeg er traumatisert.

Det er det kvinner føler når de møter guttene dine på gata.

Det er ikke mine gutter. Denne sesongen er min feministiske oppvåkning.

Fra nå av skal vi tolke alt vi ser, på en snill måte.

- Skål for det, Carolina! - Skål for det, kjære!

De skal gå inn i det virkelige liv og møte familie og venner.

Jeg håper deres venner og familie kan snakke litt…

- Fornuft i dem. - Fornuft i dem.

- Alt kan skje. - Absolutt.

Og det er det som er så spennende!

- Hvordan går det? - Bra.

Jeg kjenner ingen rekesmak, men reker smaker ikke.

Men…! Er det sånn vi skal begynne?

Kan hun ikke konfrontere ham nå?

Vi hadde en liten samtale tidligere, og jeg er bekymret for det.

Vi er her sammen, så vi burde ikke bare ønske å dra.

Som jeg sa, det er så mange tanker hele tiden, og jeg blir bekymret

når vi nærmer oss og kysser, og du sier: "Nei, ikke smør ut leppestiften min."

Om og om igjen. Det er litt kjedelig.

Det skjønner jeg.

Så da tenker jeg: "Faen, kanskje hun trekker seg nå."

Så før hun trekker seg, vil han dra?

Nå følte jeg… Jeg fikk det jeg ba om.

Ja.

En liten forbedring i kommunikasjonen.

Fortsett sånn, Daniel.

- Han er en fjortis. - Jeg kjemper hardt for Daniel.

Jeg kjemper for livet, Daniel!

La oss fortsette og se hvordan det går.

Vet du hva jeg gleder meg mest til? Du blir så glad når du møter folk.

Jeg vil se den gleden igjen.

Jeg gleder meg til vi ikke tilbringer tid sammen.

Da blir du glad for å bli kvitt meg.

- Det er veldig trist. - Ja, kan han ikke være sårbar i dette?

Du ble opprørt da jeg sa at hvis vi kommer hjem til Stockholm,

og det går en uke og jeg ikke føler noe, så vil jeg ikke fortsette.

Det er ikke så rart.

Det er litt strengt å si.

Nei, stopp! Du er så "velg meg".

- Du kan ikke bare… - Slutt å beskytte guttene.

Man kan ikke sette en tidsgrense på følelser.

Hun føler ingenting uansett.

Dette er den lengste stillheten vi har hatt.

Det er greit at det er stille.

Jeg liker deg.

Hun hevet øyenbrynene. Så du det?

Jeg tror ikke Lars-Erik forstår kvinner.

Absolutt. Flott.

Han tror at det er dette Ronja vil, det er dette kvinner vil.

Hvis han gjør det, vil Ronja elske ham.

Nå skal de igjen møte alle andre,

og da må han bare la henne få et pusterom.

Nettopp.

Og når de kommer hjem igjen,

kan de kanskje ha sexen… som de ikke vil ha.

- Faen. - Jeg elsker oss.

Syns du vi har veldig ulike meninger?

Egentlig ikke. Men…

Kanskje hvordan det fungerer iblant, med tanke på dynamikk og sånt.

- Syns du jeg er for frittalende? - Litt, ja.

Men jeg tror du noen ganger tar det litt som kritikk.

- Ja, det gjør jeg. Absolutt. - Det stemmer ikke.

Ibbe er kirurg.

Han er sykehusets konge. Ingen sier noe til ham.

Så med det lille hun sier til ham, sier han: "Du kritiserer meg."

Jeg synes du er veldig rar.

Hun er kritisk.

Det er bare personligheten hennes. Det er ikke en illusjon.

Det var ærlig og kommunikativt fra begge sider.

Men syns du det føles annerledes nå sammenlignet med kapslene?

Jeg følte meg kanskje litt mer…

…sett og hørt i kapslene.

Å, faen. Det er sprøtt å føle seg mer sett i kapslene.

Iblant lurer jeg på om du vet hvem jeg er.

Det er hans jobb å få henne til å forstå hvem han er.

Ja, og så er det som… Jeg føler iblant…

Jeg har vært med partneren min i sju år. Iblant lurer jeg på hvem faen han er.

Men du og jeg skal hele tida se en framtid sammen.

For vi har ingen fortid.

Vi har ikke et bakspeil å se i.

Hvor mye… Hva?

Jeg vet hva man gjør når man knuser bakspeilet.

Fordi jeg alltid ser framover.

Det er ikke bare et ordtak. Jeg ser aldri i bakspeilet.

Det er viktig å se i bakspeilet.

Men hvorfor er det mindre enn frontruta?

OK…

Han misbruker det svenske språket!

Men du vet hva jeg mener.

- Nei, jeg tror ikke det. - Han trodde han spiste!

Han trodde virkelig at han viste kunnskap.

Det var faktisk morsomt.

Han babler i timevis. Jeg vet fortsatt ingenting om ham.

- OK, er det fest på gang, eller? - Jeg tror det.

Jeg bekrefter henne fysisk hele tida. Jeg holder henne alltid.

Men hva er kjærlighetsspråket hennes?

Han har ikke spurt henne om noe, Ibbe!

Ja, du har ikke hørt etter.

Jeg har ikke spurt om det.

Kanskje det er neste spørsmål.

Nei! Alle kan finne ut av det.

Hvor er Ludde?

- Ludde og Camilla har ikke kommet. - Nei!

- Hvor er Ludde og Camilla? - Hvor er Ludde?

Har de hoppet av?

Men lille konge… Hvor er vår lille konge?

Jeg er redd de ikke kommer.

Ludde går aldri glipp av en fest.

- Jeg vet det. - Nei, jeg vet det!

De er bare sene.

Hun er fantastisk på så mange måter.

Men jeg trenger en som viser hengivenhet på det fysiske planet.

Menns behov for bekreftelse er det sprøeste jeg har hørt.

Han trenger en smokk.

Jeg gjorde det slutt med Camilla her om dagen.

- Oi! - I helvete.

- Hva? - Aha.

Å gjøre det slutt på grunn av akkurat det, er sårende.

Det har bare gått halvannet døgn. Vi har ikke…

Hørte du det, Kaeli? Halvannet døgn.

Det er sprøtt.

Nå forstår jeg det.

Han blir avvist på soverommet.

Og han trekker seg unna, slikker sårene sine og dumper henne.

Jeg vet hva jeg trenger og vil ha i en partner.

Glem bakspeilet, se framover!

Daniel og jeg har heller ikke intim omgang.

Dette er ikke en beinspreder, det er en forlovelsesring.

Bra! Det var et bra…

- Jeg likte det. - Faen, for et sitat!

- "Dette er ikke en beinspreder." - "Det er en forlovelsesring."

Jeg synes så synd på dem.

Vi kommer til å få problemer nå. Ting vil dukke opp.

Men det er viktig at vi kan snakke om det. Vi jobbet for dette.

- Det var fint. - Veldig fint.

Dette kan ha vekket Daniel til live igjen.

Ja, definitivt.

Og det kan trene enkelte menn til å late som de gråter og late som de er lei seg

for å få sex.

Ingen kommentar.

Så fint at han våget å være sårbar.

Da kom hun til ham og var fysisk.

Nettopp.

- Nå har jeg håp. - Jeg også.

Heia Sydney og Daniel!

- Får jeg låne Ludde? - Ja, selvfølgelig kan du det. Absolutt.

Ja, skal jeg komme bort?

Se så glad han er!

Vi kan sitte her.

Forhåpentligvis vil ting endre seg nå.

Jeg har faktisk tro på disse to.

Jeg forstår at det fysiske aspektet er viktig.

Men jeg tror avgjørelsen var forhastet.

Jeg vil ikke avslutte det. Jeg vil fortsette.

Jeg vil se ham legge hånden på låret hennes og si:

"Vi tar det i ditt tempo."

Spesielt etter å ha snakket med Johanna.

Hun sa at de ikke har fysisk omgang i det hele tatt.

OK, men det tror jeg ikke på.

Virkelig?

Hun var bare positiv!

Slipp ham!

La ham være! Dump ham!

Jeg vet at du sliter med disse tingene.

- Du sier at jeg sliter. - Hva?

Vi har ikke engang prøvd.

Så du vil at jeg skal forklare igjen hvorfor jeg føler som jeg gjør?

Nei! Hva er det du ikke forstår?

Faen, Ludde!

Han forstår ikke hva hun gjorde. Hun gjorde nøyaktig det han ville.

Misforståelser er så vanlige i kjærlighet.

- Dette er så trist. - Han hørte ikke på henne.

Ikke i det hele tatt.

Jeg skjønner det ikke. Jeg er ferdig.

- Herregud! - Oi, oi!

Jeg er så stolt av at hun går.

- Han er kanskje ikke din "konge". - Nei, ikke "kongen".

For en sesong!

Oi!

De kommer hjem nå.

Nå er det vinn eller forsvinn.

- Dette er det skumle. - Nå ser vi hvem de egentlig er.

Du skal vel ikke spise hele agurken?

Hverdagslivet begynner med en gang.

Vasket du agurken?

Oi!

- Gjorde du det? - Hun kommenterer alt.

Stille. Bare gjør greia di.

Vet du hva jeg tror hun gjør? Hun tester ham.

Hun gjør det som et nysgjerrig barn, for å se hvordan han reagerer.

Hvor er grensen?