The Secret World of Arrietty AKA The Borrower Arrietty (借りぐらしのアリエッティ / Kari-gurashi no Arietti)

Jeg glemmer aldri den sommeren jeg var syk.

Da jeg tilbrakte en uke i barndomshjemmet til mamma.

Ikke langt igjen. Går det bra?

ARRIETTAS HEMMELIGE VERDEN

Maggen! Hvor mange ganger må jeg si det?

-Vent her litt, er du snill. -Greit.

Maggen! Du sperrer oppkjørselen igjen!

Johs! Hvor er du hen?

Nei, ikke ta den!

Dette er ikke noe dere trenger.

Arrietta?

Du gikk ut igjen, eller hva?

Og det hadde ikke gjort noe om du ryddet her.

Dette er jo min egen hage!

Spør du meg, ser det ut som din egen jungel.

Har du funnet laurbærblad?

Her! Du får visst en tidlig bursdagspresang fra meg i år.

Dette er nok til et helt år! Men laurbærtreet er langt unna.

-Tenk om du blir sett av et neske? - Jeg er alltid forsiktig!

Husk at verden er full av farlige skapninger.

-Visste du at grandonkelen din... -Ble spist av en frosk. Du sa det.

Bladmynten lukter vel nydelig?

Ja visst. Og hvis jeg får sukker, kan jeg lage myntesaft.

Bare vent til i kveld, da skal jeg låne litt til deg!

Det blir min første låning! Jeg har øvd meg på det så lenge!

Paps er hjemme!

Velkommen hjem!

-Når har du planlagt at vi... -Det er kommet et barn til huset..

-Ja, jeg har sett ham. -Nei!

Jeg lot ikke ham se meg! Jeg gjemte meg bak laurbærbladet.

Pappa, vi skal vel fortsatt ut i kveld?

-Nei, det er altfor farlig. -Han er jo ikke mer enn et barn!

Pappa, jeg har gått og ventet på denne dagen så lenge!

Du vet vel at barn kan være mye verre enn voksne?

Jeg klarer meg!

-Barn pleier å legge seg tidlig. -Å, tusen takk, pappa!

-Paps... -Gutten er syk. Vi klarer oss.

Ja ja, men...

Ikke vær urolig! Vi skal være forsiktige.

Arrietta fyller 14 år om ikke så lenge.

En vakker dag må hun klare seg uten hjelp fra oss.

Av og til tror jeg at du, jeg og Arrietta er de siste Lånerne i verden.

Hvis det er noe du trenger, så si fra til Maggen. Hun hjelper deg.

-Maggen, jeg stoler på deg. -Ja, så klart.

Hva sier du til å stenge insektene ute?

-Burde du ikke hatt noe mørkere? -Nei, nå har jeg valgt ut dette.

Kan dere se om dere får tak i papirtørklær?

Og kanskje litt sukker.

Da kan vi endelig lage myntesaft. Og kanskje litt te?

Men alt dere finner, er bra!

-Vi kommer snart tilbake. -Vær forsiktige!

Arrietta!

Unnskyld for det!

Hold dette for meg, er du snill.

Da er det din tur. Hold deg fast!

-Arrietta, er du klar? -Ja!

Så stort alt sammen er!

Slik er verden for neskene. Der borte står sukkeret.

Vent på meg der nede.

Pappa, du er kjempeflink!

Sånn. Nå kan vi hente papiret.

Pappa, se her.

Gratulerer med ditt første lån. Men pass deg, den er spiss.

Pappa, det er så gøy å låne!

Se der nede.

Rotter. Hold deg unna dem, de betyr trøbbel.

Jeg er ikke redd.

Jeg er klar for alt, nå som jeg har denne.

Iblant er det best ikke å oppsøke problemene.

-Hva slags sted er dette? -Neskene lagde det for dokkene sine.

Det hadde vært perfekt for oss!

Mamma hadde nok blitt glad for en sånn kommode.

Ingenting skal lånes herfra. Hvis noe forsvinner, merker de det.

Du trenger ikke være redd.

Vent!

Jeg så deg. Det var du som var i hagen?

Moren min har fortalt om dere.

Hun har sagt at hun så småfolk her da hun var liten.

Kan det være deg hun så?

Jeg er lei for det, pappa. Han så meg i dag ute i hagen.

Jeg skulle vært mer forsiktig. Jeg håper bare han ikke skremte deg.

Vi sier ikke noe til moren din. Hun blir bare bekymret.

Du trenger ikke løpe fra dem.

Bruk tid og se på dem før du bestemmer deg.

-Vi er tilbake. -Og i god behold, ser jeg.

Hvordan har det gått?

Det kunne ha gått bedre. Lykten sluknet, og vi måtte gi opp.

Dessverre ble det ikke noe sukker.

Det går fint. Så lenge dere to er i god behold.

Arrietta, du har jo funnet noe. Vis moren din det første lånet ditt.

Det var en flott nål!

Men nå er det leggetid..

God natt, begge to.

Hun virket helt sliten stakkar.

Hadde det vært godt med litt te?

Men Johs, da! Du blir forkjølet! Kom inn.

En sukkerbit? Hvor kommer den fra?

Han la den ved gitteret.

Det er nok den som jeg mistet i går kveld.

Hva? Hva mener du med at du mistet den?

Det er nok best at du ikke rører den.

Det er en felle. Nå vil de prøve å fange oss!

Vi må nok slutte å låne på en stund fremover.

Kanskje de alt vet hvor vi bor? Paps, vi må flytte!

Å, og vi som hadde det så fint her!

Nå må vi begynne på nytt igjen!

Vi venter og ser hvordan det går. Spis nå, maten blir kald.

Men hvorfor måtte det absolutt være sukker!

Takk, Arrietta. Det er fint å få hengt opp klær mens det enda er sol.

Jeg liker jo å vaske klær.

-Jeg legger meg og hviler litt. -Greit.

“Du glemte noe”?

Du kom tilbake!

Vent! Ikke gå din vei.

Vær så snill, la oss være i fred. Det var alt jeg ville si.

Jeg vil bare snakke med deg.

Nesker er farlige! Hvis vi blir oppdaget, må vi dra.

Det har mamma og pappa sagt.

Har du en hel familie? Du er heldig.

-Har ikke du noen? -Jo, men jeg ser aldri faren min.

Og moren min jobber hele tiden, så hun har ikke mye tid til meg.

Stakkars deg.

Forresten, jeg heter Johs. Hva heter du?

Hvis du har et navn da?

Hvorfor skulle jeg ikke ha det? Jeg heter Arrietta.

Arrietta... Arrietta.

Det er et fint navn.

Kan du ikke komme fram så jeg får sett deg? En liten stund?

Bare for en liten stund. Vær så snill.

Hva skjer her? En ravn?

Hva gikk det av den fuglen? De pleier å holde seg på avstand.

Det var rart. Det kan være det er hekketid.

Nå må jeg bytte ut nettingen. Hvor finner jeg sånt?

Hvordan gikk det med deg forresten?

Kanskje du skulle tatt litt medisin?

Tusen takk, Maggen. Men jeg har det helt fint.

Hekketid, sier du?

Slapp av litt, og sørg for at du får hvilt deg ordentlig.

Pappa!

-Jeg sa du skulle holde deg unna dem! -Jeg er lei for det.

Jeg ville gjøre noe for å hjelpe til. Men han så meg i alle fall ikke!

Du har utsatt familien din for stor fare.

-Jeg sier det ikke igjen. Forstått? -Ja.

-Vi bør nok begynne å se oss rundt. -Hva?

Tiden er inne.

Paps...

God morgen! Jeg har en pakke her!

Tusen takk skal du ha. Det er varmt ute.

Vet du om noen gode firmaer som utrydder skadedyr?

Det kan jeg finne ut.

Se her. "Snipp, snapp, snute Skadedyrbekjempelse.”

"Snipp, snapp, snute." Jeg må skrive det ned.

Har du problemer med rotter?

-Kanskje det. Eller noe annet. -Hva?

Hvis du vil vite det, tror jeg det er småfolk. Jeg så dem selv.

Maggen sier at en ravn fløy inn på rommet ditt. Den skremte deg ikke?

Nei, heldigvis klarte Maggen å jage den bort for meg.

Det var ganske voldsomt. Med enorme vinger, og et nebb...

Hjertet til Johs har ikke godt av oppstandelse.

Gutten kom hit for å få fred og ro.

-Skulle noe skje før operasjonen... -Jeg er veldig klar over det.

Jeg er klar over at moren hans har fryktelig mye å gjøre på jobben.

Men å dra til utlandet når man har et sykt barn hjemme...

Det må være vanskelig for deg å være her uten moren din.

Ikke tenk på det, det går fint.

Man kunne vel ikke forhindret skilsmissen heller.

Men allikevel burde moren din ha vært her og støttet deg.

Bestemor, det lille huset på rommet mitt, hvem laget det?

Dukkehuset? Det tilhørte moren din i gamle dager.

Hun lot det stå igjen da hun flyttet ut.

-Det tilhører henne? -Ja. Faren din bestilte det.

Det skulle småfolket få bo i, sa han.

Han sa at han hadde sett dem selv en gang. Han ventet i årevis.

Tålmodig som han var. Dukkehuset var en gave til dem.

Men småfolket viste seg aldri igjen.

Han fikk ikke se dem. Og det får nok ikke jeg heller.

Du har ikke sett noen av småfolket inne hos deg?

Nei, dessverre.

Dette huset har tilhørt familien i fire generasjoner.

En dag kommer det til å bli ditt. Hvis du har lyst på det, da.

-Mener du det? -Ja.

Har du sett inni dukkehuset? Det er nydelig innredet!

Maggen, kunne du være vennlig og skru av lyset?

Her er stuen.

Alle møblene ble laget for hånd av en ekte møbelsnekker.

Det er kjempefint, synes du ikke?

Her er biblioteket. Og det er et bad i denne etasjen.

Men fløyen ved siden av er den delen av huset jeg liker best..

Maggen, kan du åpne den, er du snill.

Ja visst. Jeg skal bare..

-Så detaljert! -Ja, det er veldig forseggjort.

Det er akkurat som et ekte kjøkken. Her kan man bake brød.

Det er jo så fint!

Synd at far aldri fikk se drømmen bli virkelig.

Men det er lenge siden nå. Det kan jo hende at de har flyttet.

Mamma, vi har hatt de samme bildene i tre år. Vil du ikke ha noen nye?

Jeg elsker de bildene.

Jeg har alltid drømt om å se det ekte havet en gang.

Dessuten blir vi jo snart nødt til å flytte.

Pappa er sjelden så sen.