The first 200 lines.
Det føles… fryktelig nervøst.
Det er nervepirrende. Jeg er nervøs.
Forhåpentligvis får jeg samme følelse fra blikket hennes som fra stemmen.
Jeg vil bare at det skal skje. Jeg er lei av å vente.
Det går bra. Kom.
Det går bra.
Hei.
Er det bedre? Sikker?
Jeg er så glad.
Nei!
Herregud. OK.
Nei, men… Hva?
-Vil du forlove deg med meg? -Ja.
Herregud.
-Passer den? Ja. -Ja.
-Dette er så sprøtt. -Jeg har ikke ord.
-Du ser så snill ut. -Gjør jeg?
Jeg kan ikke se for meg at du blir sint.
-Tuller du? -Nei!
Du er så fin.
-Du er fin. -Jeg er så forelsket i deg.
Beklager at jeg ikke sier noe. Jeg vil bare kjenne.
Vi har snakket nok.
Jeg våget ikke å tro eller tenke. Jeg visste bare at…
-Jeg bare visste. -Jeg også.
Er det sant?
Jeg går baklengs. Jeg kan ikke gå fremover.
-Hvorfor? -Jeg vil se deg.
Ja, men ikke se på rumpa mi.
Å, faen.
Jeg er så forelsket i henne. Dette er sykt. Dette er sinnssykt.
Fortjener jeg kjærlighet?
Fortjener jeg dette?
Hun er så vakker.
Det gikk herfra til ut i verdensrommet eller noe.
Det var på det nivået. Jeg tenkte: "OK."
Jeg er glad.
Jeg føler at jeg vil være sammen med ham. Det er det jeg føler.
LÅNERÅDGIVER
KJÆRLIGHET GJØR BLIND: SVERIGE
MENNENES LOUNGE
Hva faen? Er det en konkurranse, eller?
Eksperimentet er intenst.
Går det bra?
Jeg vet ikke. Det er sprøtt. Jeg tenker ikke klart.
Jeg dater Dannette og Ronja.
Den ene er kristen, den andre er ikke det.
Ronja, som ikke er kristen, gir meg så mye glede at jeg ikke kan beskrive det.
Og Dannette, med tanke på troen… Det blir lettere med Dannette.
Det.
Jeg tror mer på Dannette for din skyld.
Hun føles som en ekte skjønnhet, Dannette. Afrikansk skjønnhet.
-Tror du det? -Og det liker jeg så godt.
Jeg har aldri vært forelsket, og jeg tror det er fordi jeg aldri har funnet
en som har vekket slike følelser i meg.
Men jeg føler sterkt for Lars-Erik. Jeg føler at det er noe der.
Jeg vet at det er noe der.
Og vi har også en vakker, delt tro. Gud er alltid her.
Og jeg vil lære barna mine om den følelsen av varme og kjærlighet.
For meg er det viktig at barna mine blir gode mennesker.
Som å reise seg på bussen for en gammel dame. De tingene også er viktige.
De gamle kodene som har forsvunnet litt,
når man ser dagens barn av og til.
-Jeg er enig. -Ha litt manerer.
Jeg føler virkelig at vi har veldig like verdier.
Ja. Hva trenger du for at jeg skal føle meg trygg i forholdet vårt?
Jeg føler at du får meg allerede til å føle meg trygg.
Det er bra.
Det er det som er skummelt. Jeg har ikke følt meg trygg rundt en kvinne på…
…en god stund.
Du har fått meg til å føle noe jeg ikke har følt på mange år.
Ja. Og du får meg til å føle noe jeg aldri har følt.
-Som du aldri har følt? -Nei.
Jeg hadde ikke tenkt å si det, men jeg har bare deg nå.
Saken er at jeg vil gjøre det samme som deg og bare date én person.
Du må følge magefølelsen.
Jeg føler meg trygg på det vi har følt her.
Jeg må si at du er mye av det jeg vil ha.
Og saken er at jeg ikke har sagt noe om utseendet mitt.
-Nei. -Men…
Jeg tror ikke du ville blitt skuffet, for å si det sånn.
-Litt selvtillit. -Ja, men sånn er det.
KVINNENES LOUNGE
-Hallo, jente. -Hallo.
Vi har ikke snakket, vil du?
-Om daten min? -Ja.
Fortell.
Det var fint. Vi snakket om båndet vårt og det vi har skapt sammen.
Og jeg sa til ham, til Lars-Erik…
Oi sann. Nå sa jeg Lars-Erik.
Ja, det gjorde du. Jeg la ikke merke til det. Men det er ikke en jeg dater.
-Det er bra. Men en du dater? -Ja.
-Faen -Å nei.
Hvorfor sa du navnet hans?
-Det slapp ut. -Det skjedde så fort.
Det var deg, Ronja.
-Det var dette jeg ikke ville vite. -Ikke jeg heller.
-Skal vi sette oss på kjøkkenet? -Ja. Hva i helvete gjør man?
Da hun sa navnet hans, stoppet hele min verden opp.
Jeg mener, hele verden.
Man vil aldri høre at en man begynner å like,
også liker noen andre. Det gjør vondt og gjør en trist.
Men samtidig…
Vi har kjemi. Derfor føler jeg at jeg må vite… Hva er det?
Er det oppdiktet, eller er det noe der?
Hva føler du? Hva tror du vi har? Hva føler du når vi møtes?
Det er noe jeg ikke helt kan sette fingeren på.
Men vi har mye til felles.
-Vi tar livet på en positiv måte. -Med glede.
Vi prøver alltid å være optimistiske, uansett hva som skjer.
Vi smiler, vi ler.
Vi kan roe det ned, som vi gjør nå. Vi prøver å være seriøse.
Det får meg til å føle meg trygg, uansett hvordan jeg uttrykker meg.
Jeg er så takknemlig for at du delte det, og…
Vi har begge en bakgrunn der vi har mistet mødrene våre.
Og det har vært vanskelig, og er det fortsatt.
Og vi har ikke måttet snakke om…
"Hva vil du jobbe med om fem år?" eller "Hvor mange barn vil du ha?"
Det har bare føltes veldig naturlig og åpenbart, for å si det sånn.
Uansett hva som skjer i mellomtiden, vil det ordne seg.
Og det er en god følelse. Og det er fordi du er en god person.
Du er et utrolig menneske.
Det er så mange følelser med deg. Og jeg kan sette ord på det.
Og jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er bare at jeg…
Det er også veldig lenge siden jeg har følt noe sånt.
Og… Det er noe jeg gir deg som gjør deg usikker.
Nei, jeg er bare redd.
Jeg har aldri tatt riktig beslutning. Jeg har blitt forlatt av alle.
Alle kvinnene i livet mitt før.
Jeg er redd for å elske, for jeg har ikke elsket på mange år.
Iblant må man bare satse på å finne den lykken.
Iblant må man stole på at ting skjer av en grunn.
Og du føler at du begynner å få følelser for meg.
Det gjorde jeg tidlig.
Det er det jeg føler for deg også. Jeg kom inn i dette
med en visjon av hva jeg så etter.
Og så en ni minutters date med deg…
Ostepop, Coca-Cola, datanerd.
Og likevel havnet du på førsteplass.
Var det så lett å ta henne med storm? Drikk litt Coca-Cola og spis ostepop.
Det føles som…
Det føles mer naturlig med Ronja.
Alt føles så åpenbart når jeg er der i øyeblikket.
Jeg har lovet meg selv å ta en avgjørelse innen i morgen.
Men jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre.
Gud har ført meg hit.
Og presenterer to flotte kvinner
så jeg endelig kan ta avgjørelsen selv.
-Eller tester han troen min? -Jeg skjønner.
Hjertet mitt sier én ting, og troen min noe annet.
Faen, det er vanskelig.
-Hvordan går det? Du har også to. -Det går bra.
-Begge er veldig bra. -Ja.
De er to fantastiske jenter. Jeg ser ikke mange hindringer.
Jeg skjønner.
HAVNEARBEIDER
-Jeg fikk en gave av Ludwig. -Ja.
Han hadde gitt Hanna en spill tidligere den dagen.
Så ble hele situasjonen veldig rar.
-Hva føler du om det i dag? -Jeg har dårlig samvittighet.
-Det kan jeg tenke meg. -Mentalt.
Han har bekreftet meg ganske mye. Og så sa han:
"Jeg ville aldri gitt deg en gave om jeg ikke trodde at du var…"
Jeg vet ikke om han sa at jeg var spesiell, eller…
Jeg gikk ut og tenkte: "Jeg må stole på det han sier. Jeg er favoritten hans."
Og så pang. "Det er du ikke."
"Du er bare én av dem."
Takk.
Ja, situasjonen er veldig rar, faktisk.
Nå. Om fire minutter. Jeg stiller ham til veggs.
Én til ti. Vibber?
Jeg mener…
-Ni, da. -Ni… OK.
Hanna gir meg en god følelse.
Hun er en søt, fantastisk jente.
Og hun er flink til å bekrefte meg og si: "Jeg liker deg."
Det får meg til å føle meg trygg.
Akkurat nå er hun noen meter foran Camilla.
-Hvordan går det? -Jeg føler meg sånn passe.
-Sånn passe? -Ja.
Fordi Camilla kom inn og hadde også fått en gave.
Ja…
Jeg synes det er rart å gi to forskjellige jenter
én gave hver på samme dag.
OK.
Hva tenkte du på?
Jeg syns ikke det er en dårlig ting.
For jeg dater dere begge. Jeg mener, jeg…
Ja, men min oppfatning var at du virkelig liker meg,
og at det vi har har utviklet seg til noe spesielt.
Jeg har begynt å få følelser for deg.
Og jeg hadde satt pris på om du hadde vært ærlig om…
Men ærlig om hva? Hva har jeg ikke vært ærlig om?
At du har et like sterkt bånd. Jeg trodde båndet vårt var spesielt.
-Men jeg har ikke løyet for deg. -Nei.
Jeg har fortalt deg nøyaktig hva jeg føler.
Jeg synes det er så flott å snakke med deg, og jeg liker samtalene våre.
Og jeg trodde jeg var tydelig på at jeg dater en annen person også.
Jeg synes det er helt greit at du dater andre. Det er ikke et problem.
Det var spesifikt dette med gaven som ble rotete.
No comments yet. Be the first to leave one.