Light Light Light (Valoa valoa valoa)

26. april 1986.

I Tsjernobyl kjernekraftverk i Ukraina skjer det en ulykke.

På grunn av mange tilfeldigheter-

og menneskelig likegyldighet-

-overopphetes reaktorens kjerne i forbindelse med en test.

Da inntreffer den første eksplosjonen som følges av en rød flamme.

Kjære lyttere, katastrofale ting kan skje-

når uflaks og likegyldighet møtes.

Hjerter er spesielt følsomme for denne kombinasjonen.

Og siden det begynner å gå veldig galt, -

inntreffer en eksplosjon til.

Den følges av en blå flamme.

Sånn. Det var det.

Det radioaktive nedfallet sprer seg over Europa.

Og en ytterst radioaktiv sky beveger seg mot Finland.

Mot et bestemt høl.

Og selvfølgelig stopper skyen over den.

Hvor ellers?

Så begynner det å regne.

Faen.

Start nå.

Kjære lyttere, hvis dere er redde for A, kjærlighet, -

-eller B, kjernefysiske eksplosjoner, -

kan dere skru av radiomottakerne-

og forlate meg.

LIGHT LIGHT LIGHT

- Tsernobyl... - Tsjernobyl.

Det ligger jo ganske nær oss.

Vi har pålitelige...

Kom inn.

Kom inn.

Hei sann. Dette er visst vår nye elev Miranda.

Du skulle vært her for 15 minutter siden.

- Mimi, hvis det er greit. - Mimi.

Vi kan bruke kallenavnet ditt også.

Sett deg bak Mariia.

Du kan ta den ledige plassen der.

Vi avsluttet på femte kapittel i matteboken.

Leksen var side 11 og side 12 i oppgaveboken. Vi går gjennom dem.

- Drar hun allerede? - Jeg vet ikke.

Hei, nye jente! Gi meg en røyk.

Hun gidder ikke svare engang. Er hun troende?

Nei, hun er nok bare fattig.

Faen, så kald jeg er.

Faen, så kald jeg er.

...blir brukt som drikkevann til mennesker eller dyr.

Allmennheten frarådes å reise til Ukraina...

Myndighetene har gitt nye anbefalinger-

-for å unngå Tsjernobyl-ulykkens helserisikoer. Imidlertid...

- Var det den siste? - Hva gjør du om den var det?

Myndighetene frykter at nye nedfall når Finland...

- Jævla Karate Kid. - Nå...!

Ta min. Jeg vil ikke ha den.

Strålingen minsker stadig...

Det er forferdelig.

Barn og eldre har blitt utsatt.

Du får også stråling på sykehuset.

- Idiot! - Det kan du være selv!

Nå slutter dere!

Du... Jeg vil gjøre det slutt igjen.

Igjen?

Jeg gikk dit, og så så jeg en narkotikasprøyte på bakken.

- Så du så den? - Ja.

- Jeg plukket den opp. - Du er gal!

Jeg visste ikke at det var en narkosprøyte.

Miranda, du må til rektors kontor.

Da setter vi i gang.

Du kunne ikke ha visst det.

Jeg har heller aldri sett en snussprøyte.

- Eller en narkotikasprøyte. - Nettopp.

Hun vet nok ikke at det var deg.

Mariia Ovaskainen her.

Jeg leter etter den beryktede tysteren frøken Ovaskainen.

Unnskyld, hvem snakker jeg med?

Du vet det nok. Kom til stranden.

Ett skritt til, så skyter jeg.

Skyt, da.

Kan du gjøre meg en tjeneste? Lat som du er vennen min.

Ok.

Kom igjen.

Beklager, jeg er i dårlig form. Jeg hater gymnastikk.

Kom igjen.

Nå roet det seg.

Velkommen til Lurveleven!

De er onklene mine. 59 og 62.

- Kaller du dem med tall? - Ja.

- Kom. - Mimi. Du skulle ta oppvasken.

Se, bestemor, jeg har en gjest.

- Mariia hjelper meg med svensken. - Kom hit.

Marie Antoinette. Vennen din er vakker som en blomst.

Rommet er bare mitt.

Jeg fikk det da tante Kylli flyttet ned.

Fint.

Jeg har ikke rukket å fikse det.

Ok.

Skal du ikke sette deg?

Sy, syr, sydde, sytt.

Sy, syr, sydde, sytt.

Vinna, vinner, vann, vunnit.

- Vinner... - Vinna.

Vinna, vinner, vann, vunnit.

Arbets...

Hvorfor gikk du med på dette?

- Hvorfor spurte du akkurat meg? - På grunn av bestemor.

Hun vil at jeg skal ha en venn. Det er sånn hun er.

- Tror hun at du er Marie Antoinette? - Hvordan det?

Jeg tenkte bare at Mariia og Marie passer godt sammen.

Hvorfor løy du om dopet?

- Jeg vet ikke. - Det holder ikke.

Det skyldtes nok strålingen fra Tsjernobyl.

Jeg spiste gjøkesyre den helgen og ble helt gal.

Stéphanie av Monaco for 20 år siden. Nå skal vi høre...

Mariia!

- Hvorfor er du så sen? - Hei.

Potetene er allerede kalde. Jeg prøvde å ringe deg.

- Du trengte ikke lage mat. - Hva har du gjort med håret?

Jeg har farget det blondt. Slutt!

- Spiste du på veien? - Nei. Det tar alltid så lang tid.

- Så mye for en uke? - Ikke ta den store.

- Har du gått ned i vekt? - Nei.

- Men det har du. - Det skyldes medisinen.

- Gi meg noe. Jeg kan ta sekken. - Ta denne.

Greit.

Greit.

Velkommen hjem.

Jeg har ominnredet dem litt.

- Dere rakk jo aldri å gå gjennom dem. - Bra.

Ingen vits i å ha rommene som de var. Dere kommer jo så sjelden.

Jeg sa jo at det var bra.

Pappa sa at vi skulle pusse opp, men gjett om det ble noe av.

Han og Hanna pusser opp hele tiden.

Jeg skal la deg pakke ut i fred.

God morgen. Vekking.

- Du kan ikke sove hele dagen. - Jeg har sommerferie, mamma.

Skal du ikke ordne barnedisco med Satu-Siiri i dag?

- Seriøst. Opp med deg! - Mamma!

Har jeg sagt at jeg må på jobb?

- Nei. - Ja...

Må du, så må du.

- Ja... Klarer du deg her? - Behandlingen gjør meg trøtt, men...

- De fortjener oss ikke. - Virkelig ikke.

- Hei, Satu-Siiri. - Hei, Mimi.

Hvordan går det?

Den siste rolige.

Skal vi vise neste generasjon hvordan det gjøres?

De er bare noen få år yngre.

Jeg må gå.

- Ovaskainen. - Det er til meg.

Det er til meg!

Mariia.

Mimi! Kom hit med en gang!

Svar ærlig. Har du tatt penger fra bestemors pung?

Nei.

Vi har alle behov, men jeg setter dem til side-

for å gi en viss unge mat.

-Rør ved meg, Herre -Ti stille, mamma!

Hvorfor er tanten din så sint?

Hun vil ikke være her.

Det vil ingen av oss.

Så hvorfor er dere her?

Tante Kylli tar seg av bestemor.

59 og 62 har rømt fra en røroppussing.

59 og 62 har rømt fra en røroppussing.

Og pappa tok meg med hit fordi han er en dritt, -

og foreldrene hans er døde.

- Familien din er kanskje litt rar. - De er ikke familien min.

Bortsett fra bestemor.

- Slutt med det. - Jeg har en lett hjerne.

Seriøst. Sluta nu.

Ska vi läsa?

Kanskje du burde gå.

Jeg har ikke lyst til å snakke svensk nå.

Hvordan vil du at livet ditt skal være?

Hvordan føles det at moren din er syk?

Hvordan føles det å henge med hodet ut av vinduet?

Hvordan føles dette?

Hvorfor valgte du meg?

Nei, du valgte meg.

Det er veldig sent.

- Ikke ennå, vær så snill. - Opp med deg.

Hva faen!

- Sover du naken? - Ja.

- Blir du ikke kald? - Nei.

Dessuten sa du jo alltid at musa må luftes iblant.

- Jeg har aldri sagt noe sånt. - Jo, det har du!

Jeg tar meg en løpetur.

Du? Seriøst?

Dette er Tsjernobyl.

Vi er soldater som må desinfisere området.

Dette er vår siste natt. Vi kommer til å dø etter dette.

Har du ikke fulgt sikkerhetsinstruksjonene?

Ikke en eneste én av dem.

De gjorde dette for sitt fedreland.

Og for sine tusen døtre.

Elskling, ta en jodtablett.

Når ble takrennene sist renset?

Aner ikke. Skal jeg klatre opp dit?

Du slipper lettere unna om du tar deg av det nå.

Det største problemet er skorsteinen.

Hvis den blir tett, blir det dyrt.