Intruder

Tekst: Per Olav Wiborg-Maurstad PrimeText InternationalAB

- Vær så god. - Takk.

God kveld, kjære Walnut Lake-kunder. Butikken stenger om 15 minutter.

Ta varene deres til kassen, så hjelper kassapersonalet deg.

Takk for at du handler på Walnut Lake Market.

- Jen, hva koster denne? - 1,89 dollar.

Jen? Har Dave bedt deg ut ennå?

- Han er fremdeles sammen med Carrie. - Nei, de har slått opp.

- Forstyrrer jeg? - Slett ikke.

Jeg hørte alt.

Her er posen, herr Everett. Ikke glem planten!

Takk.

- Du godeste! - Herr Everett, jeg er lei for det.

Jeg også. Skal dette være...?Æsj.

Unnskyld meg. Hold hverandres hender, turtelduer!

Linda, jeg går og samler inn kundevognene.

Se opp for ham der ute!

Takk. Ha en hyggelig kveld.

Hei...

Det var lenge siden.

- Craig... - Hvorfor ringer du ikke tilbake?

Jeg har ikke sjekket telefonsvareren min på to dager.

Sikkert. Jeg fikk krampe i hånden av alle brevene jeg skrev til deg.

- Craig, det passer ikke nå... - Når passer det, da?! Om ett år?

Du vet ikke hva jeg har gått gjennom. Du bryr deg ikke engang.

- Jen, er alt i orden? - Dra til helvete!

- Hvor skal du? - Jeg skal se hvorfor alarmen gikk.

Jentene kan ikke passe alarmen.

Les ferdig kontrakten, se hva jentene gjør og steng butikken!

Vel... La meg sjekke i vinduet!

Greit.

Sigarettene koster 1,35 dollar.

Jennifer...

Jeg har tenkt på deg lenge.

Craig, jeg er lei for det, men det har vært over i ett år.

Stille. Hør på meg.

- Jeg har fremdeles følelser for deg. - Ikke jeg.

Men det virker som om du ikke forstår.

Jeg må fortsette å jobbe. Du skylder 1,35 for sigarettene.

- Du skylder meg en forklaring! - Du hører ikke!

- Jennifer, jeg har ventet så lenge. - Det gjør vondt!

- La henne være! - Stikk!

Du er gal!

Ikke kall meg gal!

Hva pokker gjør du?

- Slutt, Craig! - Slutt å slåss!

- Bill! - La ham være!

Kom igjen.

- Kom igjen. - Hva skjer her?

Ring politiet.

Ok. Hør på meg, alle sammen.

Let gjennom butikken, men vær forsiktige.

Hvis dere finner ham, rop høyt og tydelig, men hold dere unna.

- Politiet. Vennligst vent. - Svar, for pokker.

For helvete! Du skremte vannet av meg.

- Hvorfor jobber du i kveld? - Jobber?

Jeg trodde du var Craig Peterson.

Craig Peterson? Ham husker jeg. Jeg banket ham opp en gang.

Han begynte å krangle i butikken.

Han er her inne. Hvis du ser ham, vær forsiktig.

Nå? I kveld?

Ja, i kveld.

- Ditt svin. Du skremmer livet av meg. - Jeg er lei for det.

- Har du sett ham? - Nei, det er bare Tim.

Din drittsekk, Tim. Typisk deg.

Slutt å kødde! Dette er alvor!

Jeg tror jeg vet hvor Craig gjemmer seg.

På loftet.

Der jeg kom oppdaget dere med å røyke jazztobakk?

Kom an, Bub. Vi går og sjekker.

Du gjorde så jeg fikk kjeft. Vil du ta en øl her inne?

Jeg hørte det! Ingen øl.

Vi må finne Craig.

Jeg ser bare en masse mørke.

Hent en lommelykt!

- Opp med deg. - Fy flate!

Pent, Bill.

Hvis han er der oppe, får han vansker med å komme ned.

- Politiet. Kan jeg hjelpe deg? - Endelig! Jeg heter Jennifer Ross.

- Hvor er du? - Jeg sa jo det: 2100 Walnut...

Er du utsatt for fare?

Gi meg vekslepengene!

- Du spøker. - Ser det slik ut?

Ring politiet!

Nå holder det. Hør nøye på meg nå!

Ser jeg deg her igjen, får du med meg å gjøre istedenfor politiet.

Da er det best for deg at politiet finner deg før jeg gjør det.

Bill, lås opp døren. Kom an.

Av sted med deg.

Kom igjen. Stikk!

- Udugelige dritt. - Stikk av.

Dra til helvete!

Dra.

Tilbake til arbeidet.

Politiet skulle sende en bil.

- Er alt i orden, Jennifer? - Ja da.

Vi har hatt nok spenning i kveld.

Danny og jeg vil takke dere for handlemåten under denne situasjonen.

Betyr det at vi får lønnsøkning?

Dessverre ikke.

Faktum er at vi skal sette halv prisen-lapper på alt.

- Hvorfor det? - Bill og jeg skal selge butikken.

- Hva? - Ro dere ned. La Danny fortelle!

Bill og jeg selger butikken til myndighetene.

Ansettelsene deres avsluttes den første neste måned.

Men Bill og jeg setter pris på de år av lojalt arbeid dere har lagt ned.

Dere får en fin bonus som et tegn på vår takknemlighet.

Vi skriver gjerne fine anbefalingsbrev til dere.

Jeg er på kontoret. Rydd opp her nå.

- Jeg som akkurat fikk lønnsøkning. - Utrolig.

Tre år med lengst ansiennitet i dass.

Jeg hadde to ukers betalt ferie igjen.

- Æsj, jeg kan få ledighetstrygd. - Du arbeidet likevel aldri.

Jeg visste at du ville si det.

Vi burde blitt med i fagforeningen.

Det var ikke jeg som ville selge. Jeg har vært her i over ti år.

Denne butikken var livet mitt.

Randy, jeg begynte som slakter, akkurat som du. Så ble jeg deleier.

Det er mitt andre hjem.

- Hvorfor ga du det til Danny, da? - Det gjorde jeg ikke.

Ikke frivillig.

Jeg eier 49 % av butikken, han eier 51 %. Det sier alt.

- Jeg kommer til å savne butikken. - Jeg også.

Mer enn du aner.

- Vet dere hva dere har å gjøre? - Ja.

Bra. Jeg må på dass.

Vi har fått sparken, Joe.

Ikke rart alle jobber i kveld. Å bytte alle priser tar evigheter.

- Føler du deg bra, Jen? - Jeg har hatt det bedre.

Det løser seg.

Kjenner du noen som trenger en ny kasserer?

- Jeg tar den. - Det er sikkert et jobbtilbud.

Walnut Lake Market, dette er Jennifer. Hallo?

- Hallo? - Hallo, Jennifer.

- Hva vil du? - Jeg vil ha deg. Jeg ser deg.

- Jeg har ringt politiet. - Tror du det skremmer meg?

La meg være!

Ikke svar.

Han er et svin. Har du virkelig vært sammen med ham?

I to måneder, for et år siden. Siden har jeg ikke sett ham.

Hvor har han vært?

- I fengsel. - Du spøker.

Jeg skulle ønske jeg gjorde det.

- Hva skjedde? - Jeg var på puben med Craig.

Jeg sa at jeg ville slutte å treffes.

Dørvakten ba Craig roe seg ned.

- Craig begynte å slåss. - Ikke overraskende.

Da de rev Craig fra typen, var han død.

- Drepte han ham? - Det var en ulykke.

Antar jeg.

Strålende. Og nå er han på frifot.

Det føltes som om noen stirret på meg.

Ikke nå igjen.

Craig trenger en omgang.

- Hør nøye etter, jævel! Hvis du... - Linda?

- Teddy? Elskling... - Er det slik du svarer i telefonen?

Jeg vil ha øl. Hvilken sort som helst.

- Er alt i orden? - Et svin ringer og ringer.

Han kom inn og begynte å krangle. Jeg forteller når jeg kommer hjem.

Jennifer, jeg elsker deg og gjør hva som helst for å få deg tilbake.

Denne er ikke barnesikker.

- Den er voksensikker. - Hei, Jen. La meg.

- Takk, Dave. - Trenger du noe annet?

Ja, en ny jobb.

Samme her.

Du... Det kommer noen folk på lørdag. Vil du komme?

- Er du fremdeles sammen med Carrie? - Nei.

- Beklager, jeg burde ikke ha spurt. - Det gjør ingenting.

Du... Kanskje vi skal drite i de andre og gå ut bare vi to.

- Gjerne. - Dave, tilbake til arbeidet.

- Danny? Nei. - Du hermer Danny godt, Bill.

Dave, ta fram kassene med bønner og ananas! Jeg skal skilte med dem.

Skal du skilte med både bønner og ananas?

Jeg skal kalle det "Tropiske fjerter".

Greit.

Jeg har sagt at du ikke får dra på båndet!

- Jen, jeg henter deg klokken åtte. - Ok.

Alle i denne butikken er halvgale bortsett fra du.

Jen, min venn Jack Lahey har akkurat åpnet en butikk.

Han trenger sikkert en god kasserer. Du kan få nummeret hans.

Veldig gjerne. Har du noen anelse om hva begynnerlønnen er?

Det får du spørre Lahey om, men den bør være omtrent som din lønn her.

- Så du og Craig var venner? - Han skaffet meg denne jobben.

- Vi var bestevenner en stund. - Det er ikke noe å skryte av.

Craig pleide å være ganske kul.

Jeg vet ikke hvorfor han tiltet. Det begynte nok da faren hans døde.

Etter det begynte han å oppføre seg rart.

Han begynte å stjele penger fra meg.

Så trengte han mer. Han kjøpte tungt stoff for pengene.

Han langet og ble avhengig og begynte å behandle Jennifer ille.

Vi begynte å krangle en kveld.

Hadde ikke broren min slått ham med mikseren, hadde han drept meg.

- Med mikseren? - Ja, en mikser fra Hamilton Beach.

Pause. Beklager ulyden.

- Nei takk. - De er sunne.

I mine hjemtrakter er dette helsekost.

- Hvor er Linda? - Hun handler.

Nettopp, hun har tidligskiftet.

- Hvor er Joe? - Jeg sa at det er lunsj.

- Politiet har ikke kommet ennå. - De tar bare de som kjører for fort.