The House of the End Times (La casa del fin de los tiempos)

Leo?

Leopoldo!

Juan José...

Leo!

Leopoldo, hvem gjorde det?

Kom. Kom hit, min skatt.

Ikke vær redd. Jeg skal beskytte deg.

Kom nå.

Sånn ja.

Kristi blod... Kristi blod, beskytt meg.

Kristi blod, beskytt meg.

Kristi blod, beskytt meg.

Leopoldo!

Leo!

Gode Gud! Å, gode Gud...

THE HOUSE AT THE END OF TIME

Dulce Alida de los Angeles.

Du står anklaget for mordet på Juan José Hernández -

- og hans sønn, Leopoldo Hernández.

Du har blitt erklært skyldig og dømmes til livstids fengsel.

30 ÅR SENERE

NOVEMBER 2011

Etter 30 år ser det helt maken ut.

Jeg sørget for å rydde opp. Det er mat der, strøm og vann.

Du får det i det minste mer bekvemt her.

Dulce, aksepter det. Loven gir kvinner i din alder den retten.

Nå holder det! Slutt å løpe!

Du kommer til å sette det i halsen.

Pust!

Rodrigo, skynd deg!

Hvorfor har du det så travelt?

Ikke glem å gjøre leksene. Hører dere?

Og ikke kom sent hjem.

Og ikke kom hjem skitne, for da må jeg vaske og stryke.

Jeg vil ikke høre naboene si: "Se, damen der har to skitne griser."

Og om dere kommer sent hjem, så sverger jeg på min mor at dere...

Dere glemte noe, gutter!

Velsignelsen!

Må Herren velsigne dere!

God kveld. Hvordan står det til?

Jeg prest i menigheten. Hyggelig å treffe deg.

- Jeg ville bare hilse deg velkommen. - Takk.

Får jeg komme inn? Jeg vil gjerne prate med deg.

Hvorfor er du her, pater?

Jeg sluttet å tro for lenge siden.

Jeg kom for å spre Guds ord i dette hus.

La oss gå rett på sak.

Fortell. Hva er du ute etter?

Vet du hva det beste er med å være prest?

Å leve uten å røre ved en kvinne?

Å se barna smile.

For fem år siden startet vi barnehjemmet Guds hånd.

Å se et barn som bare har spist søppel smile, -

er som å se Herren med egne øyne.

Señora Dulce...

Jeg vet om alle synder som du har begått her.

Men Gud har sagt til meg, og jeg nekter å tro...

...at en mor som har sett barna sine smile, kan ta livet av dem.

Hva slags sted er dette?

Jeg spurte meg selv det samme når jeg gikk inn i dette huset.

Var det her det skjedde?

Det var her jeg så min ene sønn for siste gang.

Hvem gjorde det?

Politiet fant deg ved din døde mann, og sønnen din var også dekket av blod.

Dine fingeravtrykk fantes på kniven.

Hvem gjorde det, Dulce?

Fortell nå. Stol på meg.

Det var huset.

Hva mener du?

Jeg rørte aldri kniven.

De gjorde det. Inntrengerne.

De drepte mannen min og tok sønnen min.

Politiet fant ham aldri, og de tror at jeg drepte ham.

Hør nå her! Tok du med sakene?

Har dere drukket vann? Da setter vi i gang!

En, to, tre!

Den er så liten!

Løp, løp!

- Señor, Señor! Hvor er...? - Hva da, jente?

Hvor er...?

- Hvor er den jævelen? - Vi stikker!

Sarai! Sarai! Sarai!

Stikk av! Du stinker!

Kødd med Sarai, og du kødder med meg.

- Er du forelsket i Sarai, eller? - Dvergen er forelsket!

Du er for liten, dverg.

Hva er det? Er du sjalu, lettlurte tosk?

Nå gikk du over grensen.

Ta ham, Rodrigo!

Ta ham, Rodrigo!

Ta ham!

- Hva gjør vi nå? - Gjør deg klar til å få bank.

Hva sa jeg?

Hva sa jeg, Leopoldo?

Sett deg og gjør leksene nå.

Er det noe du vil si?

Ut med språket. Er det noe som du vil si, Leopoldo?

Du lar Rodrigo sove på rommet ditt.

Ikke kjeft på meg!

Du er eldst og skal foregå med gått eksempel.

- Mamma... - Hva er det?

Jeg elsker deg så høyt.

- Mamma... - Hva er det?

Jeg er sulten.

Jeg får lage noe i morgen.

Får jeg komme inn til deg når jeg er klar?

- Du er en storgutt nå, Leopoldo. - Men mamma...

Jeg har sagt det så mange ganger. Bare lillebror, du og jeg er her.

Og faren din.

- Hva er det? - En måne. En magisk stein.

- Ja da... - Det er det.

Hva er den til for?

Når du er redd skal du holde hardt i den, da kommer jeg og beskytter deg.

- Er det sant? - Har jeg noensinne løyet for deg?

Kommer du til å gjøre det? Og velsignelsen?

Velsign meg, mamma.

Må Herren velsigne deg og gjøre deg til en god, sterk og intelligent mann.

- Og baseballspiller! - Og baseballspiller.

- Hva gjør du? - Ingenting.

Slokk den der.

Cheo ba meg hjelpe ham med lastebilen.

Derfor ble det sent. Unnskyld at jeg ikke sa fra.

Vet du hva jeg ikke kan tilgi?

- Hva da? - At barna mine går og sover sultne.

Jeg tok med mat som holder uken ut. Du kan sove rolig.

Jeg gjør så godt jeg kan, Dulce.

Det er vanskelig for en gammel mann å få jobb.

Flere unnskyldninger.

Forhåpentligvis gir de meg jobb.

- Det blir nok bedre. - Flere løfter?

Gi meg en sjanse til.

Det gjør jeg, Juan José. Men barna dine, da?

Vi får se om du kan fikse strømmen i morgen, eller gjøre noe.

Jeg savner de dagene, Dulce.

Og jeg savner de dagene som aldri kom.

Gå herfra, Juan José!

Leopoldo! Jeg sa ba deg gjøre leksene!

Hvem er det? Er det deg, pappa?

Leo!

Leopoldo, slutt å irritere meg!

Hvem der? Hvem er det?

Hvem er det? Jeg ringer politiet!

Leopoldo!

Leopoldo, lukk opp døren!

Leopoldo, lukk opp døren!

Ekstranøkkelen!

Hva skjedde?

Fortell hva som skjedde!

Hvem så du? Fortell nå!

- Hvorfor skrek du? - Det var ikke meg.

Rodrigo!

- Hva skjedde? - Ingenting, mamma.

- Hvorfor skrek du? - Leopoldo skremte meg.

Fortell oss en gang til. Hvem tok seg inn i huset?

Jeg vet ikke. Noen prøvde åta seg inn i soverommet mitt.

Så du ansiktet hans?

- Kan du huske noen detaljer? - Jeg kunne ikke se.

Jeg var innelåst i rommet, så jeg så ingenting.

- Tok du deg ut fra rommet? - Ja.

- Hva skjedde da? - Han var ikke der. Han var borte.

- Tror dere at jeg er gal, eller? - Slapp av. Det er bare rutinespørsmål.

- Hvor lenge har dere bodd her? - I fem år.

I fem år under dette taket som holder på å revne.

- Hvorfor flyttet dere inn her? - Huset hadde stått forlatt lenge.

Staten solgte det og jeg fikk det til en god pris.

Og nå får vi betale for det.

Utrolig hvordan folk kan slutte å vise takknemlighet plutselig. Ikke sant?

Er det første gangen noe lignende har hendt?

Jeg tror at sønnen min så noe, men han vil ikke fortelle.

Hva skjedde, lillegutt? Så du noen i huset?

Leo... Inspektøren spurte om noe.

Ikke vær redd. Vi skal beskytte dere.

- Leopoldo? Leopoldo! - Ta det rolig. Ikke press ham.

Har dere problemer med noen her?

Er det noen som vil ha huset deres?

Nei. Vi har aldri hatt problemer med noen her i byen.

Hvor var du i går kveld?

- I baren på hjørnet her. - Et siste spørsmål:

Kjenner dere de som bodde her før? Vet dere noe om dem?

Det får holde nå.

- Her er mitt kort. - Takk.

Mamma...

Jeg så henne. Hun pratet med meg.

Hvem da? Hvem så du?

- Hun ba meg si noe. - Hva da?

Ikke bli redd.

Si det nå!

Jeg får ikke leke med Rodrigo.

Hva mer sa hun? Fortell nå.

Ikke bli redd.

Jeg lover å ikke bli redd. Fortell nå.

Hun ba meg å gi deg dette.

Hva står det?

Hva står det, mamma?

- Ingenting. - Mamma...

Hvorfor får jeg ikke leke med Rodrigo?

Hva skjedde, gutt?

Mamma og pappa skal beskytte deg. Slapp av.

Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Frels oss fra det onde.