The Truffle Hunters

Disse er til presidenten.

Hvor mange trøfler trenger han?

500 gram.

Ok. Det du fortalte meg i går.

Jeg valgte trøflene til presidenten.

De er utrolig sjeldne denne sesongen. Virkelig bra og sterk.

Jeg lukter dem nå.

Men jeg kan ikke sende deg aromaen på telefon.

De er flotte... lukten er fantastisk.

De er vakre og runde.

Nå er jorda dårlig...

... men de første ukene var det mange gode trøfler.

Ja, i begynnelsen av sesongen fant jeg også mye trøfler.

Hver uke samlet jeg 100-150 gram. De var gode.

-150 gram! - Virkelig, de var gode.

I august var det forbudt å jakte...

... men jeg gikk på jakt en gang i uken, og hver gang fant jeg 200 gram.

- Selvfølgelig gjorde du det. - Ingen jaktet.

I to eller tre uker fant vi gode trøfler...

... så ble de færre...

... og til slutt sluttet de å vokse.

Fra september til november har jorda vært veldig dårlig.

Halvparten av skogen er slik.

I Puset -området fant jeg bare to trøfler.

Jeg fant bare to eller tre i det området.

I Tasso -dalen kan du finne noen flere, men det er for mange som jakter.

Hva fant du, Fiona?

- Det er et veldig travelt område. - Ja.

Skal vi sove? Vi skal sove.

Flink bisk, flink bisk.

Hmm?

Du er helt ren!

Du er 84 år gammel.

Du har ingen kone, ingen barn.

Du er den beste trøffeljegeren.

Kan du fortelle meg om dine hemmelige områder?

Eller kan jeg gå på trøffeljakt med deg?

Aldri! Aldri!

Vi kan dra på trøffeljakt...

... men på dine steder eller på et sted som ingen av oss kjenner.

Vi kan dra til et nytt sted.

For eksempel den skogen der borte.

Der ingen vet om det er trøfler eller ikke.

Kanskje det er det, men jeg vil ikke gå dit du går...

... heller ikke der jeg går.

Men hvis det skjer noe med deg i morgen...

... ville din kunnskap gå tapt.

Det ville være en katastrofe.

Da skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre.

Bekymre deg for deg selv og din familie.

Ikke bekymre deg for meg.

Husk, det beste -

det beste er å finne et sted du ikke engang kunne forestille deg.

Du må gå med en hund...

... en god hund eller en dårlig hund - bedre med en god hund.

Hvis du ikke stoler på hunden din, bør du ikke gå på trøffeljakt.

Det er som når du studerer...

... hvis en dårlig lærer får deg til å bestå eksamen...

... du får ditt vitnemål, men det er ingenting verdt!

Jeg er enig, men... la oss være praktiske.

Hvis du går bort, hva med stedene dine?

De vil forbli skjult i årevis, kanskje for alltid.

Kanskje det er bedre å finne en avtale.

Fortsatte tradisjoner er veldig viktig for oss og for deg også.

Hvis du hadde et barn, ville du lært det.

Nei, jeg hadde ikke det!

Kom hit!

Birba, kom til pappa.

Vi er nesten ferdige her.

Du er en god jente, Birba.

Birba. Birbetta. Du er min Birba.

Min lille Birba. Ja det er du.

Shh.

Birba, kom!

Se!

Det er bare litt kjøttkraft igjen til pappa.

Nei nei nei!

Vent et øyeblikk!

Her.

Snu deg.

Spis.

Flink pike.

- Så du jakter ikke trøfler lenger. - Nei.

Hvorfor?

Vet du hvorfor jeg ikke går lenger? Fordi folk er grådige.

De vet ingenting om skogen, men de vil plyndre den.

- Har jeg rett? - Selvfølgelig.

Men dette er ditt territorium, du burde ha noe du skulle sagt.

Du har rett. Men det er ingen respekt, de dreper hunder.

- Eller de punkterer dekk. - Ja jeg vet.

Vi satte opp et gjerde, men de ødela det.

- Og de kommer inn på eiendommen din. - De gjør hva de vil.

Nå går jeg bare på jakt etter trøfler på mitt eget land.

- Det er en god ide. - Ja.

Men du har trøfler her, og folk kommer fra hele verden.

Ja du har rett.

De kommer inn på eiendommen min uten å spørre om tillatelse.

De skulle bare åpnet kjøleskapet mitt og ta trøflene mine.

Du trenger ikke engang gå inn i skogen.

- Vet du hvem de er? - Ja.

De er så grådige. Det er utrolig.

Hvorfor kan vi ikke gå på trøffeljakt igjen og ta med frokost?

- Nei. - Vi kan dra tidlig på morgenen.

Jeg skal spise frokost med deg, men jeg skal ikke på trøffeljakt.

Men hvorfor ikke? Hva het hunden din?

- Siana. - Hun var fantastisk!

Husker du den gangen jeg gravde opp til her -

- Og da hun satt, husker du det? - Du kom for å gi meg litt lys.

- På et visst tidspunkt skrek du: "Stopp!" - "Stopp, den er enorm!"

- Det var en rot midt på den. - Ja.

- Så du kutter roten ut av den. - Ja.

- Og da hun luktet på trøffelen satt hun. - Hun satt seg.

- Hun var unik. - Ja det var hun.

Hun fortjener et monument.

I går kveld, mens jeg var i skogen...

... jeg hadde med meg en lommelykt...

... men jeg så ikke godt.

Jeg traff et tre med torner på det.

- Slo du ansiktet ditt når du falt ned? - Nei, jeg gikk og en gren slo meg.

Jeg hadde hunden med meg, og jeg sa til henne:

"Titina, vis meg veien." Hun heter Titina.

Det gjorde hun, men jeg fulgte etter henne og traff en gren.

- Hadde du briller? - Jeg brukte aldri briller.

- Så du var heldig. - Ja det var jeg.

Kan jeg ta av deg hatten? La oss legge den her.

Håret mitt er litt hvitt.

Så du traff ikke noen annen del av kroppen din.

Skulder, bein?

- Når jeg sklir, kommer jeg meg rett opp igjen. - Ja, selvfølgelig.

Du besvimte ikke? Husker du hva som skjedde?

Jeg husker.

Se på meg og følg fingeren min.

Følg fingeren min.

Ikke beveg hodet, og fortsett å følge fingeren min.

Se her. Se her... Veldig bra.

Se nå denne veien.

Veldig bra. Se opp... se ned.

Veldig bra. La oss gå tilbake mot den andre siden.

Følg fingeren min, men ikke beveg hodet.

Nå den andre siden. Veldig bra.

Slapp av, Carlo.

Føler du at armer og ben fortsatt er sterke?

Ja, det gjør jeg. Jeg går fortere enn hjorten.

Ta tak i fingrene og trykk.

Hold deg fast. Veldig bra.

Dette er ikke rent ennå.

Åh, jeg elsker ferske tomater.

Jeg har hørt noe i landsbyen.

Er det sant at kona di ikke lar deg dra på trøffeljakt lenger?

Det er sant at hun ikke vil at jeg skal gå om natten lenger...

... hun tror jeg kommer til å bli skadet.

Så nå går jeg mindre om natten.

- Fortsetter du i løpet av dagen? - Ja.

Når hunden min Titina ser meg gå utenfor...

... er hun spent for å gå på trøffeljakt.

Så du vil bringe meg noen trøfler i år?

Åh, jeg håper det.

- Noen trøfler. - Trøfler er så gode, ikke sant?

De er gode med egg og på ansjos og hvitløk.

Selv med spaghetti eller ravioli.

Hvis du ikke er kresen, kan du spise dem med hva som helst.

Absolutt.

Dette er et vakkert øyeblikk.

Vi er her sammen med vennen vår Carlo og hunden hans.

- Hva er navnet hennes? - Titina.

Vi påkaller Guds velsignelse.

Måtte Gud bevare Carlo fremdeles i lang lang tid...

... med god helse og masse energi.

Slik at han kan...

... fortsette arbeidet som en enestående trøffeljeger...

... tjene folk, slik at de kan spise trøflene hans.

Og må Gud bevare...

... hundens luktesans, som er dyrebar og hjelper på jakten.

Derfor ber vi om Guds velsignelse...

... for Carlo og hunden hans.

Så, Gianfranco...

... du vet hvordan det fungerer.

Du har kommet inn på mitt territorium og kjøpt fra jegerne mine.

- Du har rett, men du gjorde det samme. - Nei.

Vel, du gjorde det med noen av trøffeljegerne mine.

Nei, det har jeg aldri gjort.

Om ikke du, så gjorde broren din eller noen andre det.

Jeg vet det helt sikkert, Franco. Du vet det også.

Trøffeljegere og klienter er to forskjellige ting.

Du har rett, men du kjenner reglene for trøffelsystemet...

... alle har sitt eget territorium.

Og folk bør respektere dette.

Franco, jeg har alltid respektert deg, også i kjærlig minne om min far.

Og du vet det siden du var min fars venn -

en av de få som alltid har oppført seg bra.

Men hvis en klient ringer og ber meg om å vise ham noen trøfler -

Jeg visste ikke at du var hans leverandør.

Jeg kan ikke vite hvem som kommer for å selge her, skjønner du?

Mer eller mindre kan vi ha en ide om trøffeljegerne.

Har jeg noen gang kommet til San Damiano d'Asti for å kjøpe trøfler?

- Har du noen gang sett meg? - Nei.

- Ikke sant?! - Men-

Jeg har aldri kjøpt fra trøffeljegerne dine.

Men hvis en restaurant eller en klient ringer meg...

... Vet ikke jeg om du eller noen andre leverer dem.