De forbandede år 3 - Fredens pris

I dette øyeblikket meldes det at Montgomery har opplyst -

- at de tyske tropper i Holland, Nordvesttyskland og i Danmark -

har overgitt seg.

Da frigjøringen kom, var familien vår helt splittet.

Min sønn Michael var i Frikorpset, og kom ødelagt hjem fra Østfronten.

Han omkom i de siste dagene av krigen.

Aksel ble med kommunistene og gikk under jorden.

Helene stakk av med en tysk ubåtkaptein, -

- men da han ble drept, kom hun hjem til oss igjen.

Aksel trakk Valdemar og Knud med inn i kampen, -

- og under en aksjon ble Knud drept.

Han etterlot seg sin gravide kone Britta.

Hvordan kan du få deg til å samarbeide med nazister?

Jeg måtte arbeide for tyskerne hvis Elektrona skulle overleve.

Fabrikken din får jo særlige fordeler.

Motstandsfolk sprengte fabrikken den siste krigsvåren.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for at De ikke blir tiltalt som krigsprofitør.

Men det blir ikke lett.

Som stemningen er nå, ville jeg nok besøkt familien i Sverige, -

hvis jeg var Dem.

DE FORBANNEDE ÅRENE FREDENS PRIS

LANDSKRONA SOMMEREN 1945

Hun er der inne. Jeg forsto ikke halvparten av hva hun sa.

- Hun gråt hele tiden. - Helene? Hva har skjedd?

- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. - Rolig, skatt.

Når hun tar disse pillene og drikker samtidig, går det galt.

- Hva tar hun piller for? - Jeg vet ikke, far.

Si at hun ikke skal drikke når hun tar...

Det har jeg sagt, men hun gjør som hun vil.

- Og hva med Michaels begravelse? - Den har jo du arrangert.

- Det har hun ikke... - Det er Helene.

Men ingen prester vil hjelpe oss, og jeg står bare med det alene.

- Da må jeg dra hjem selv. - Nei, det kan du ikke.

Unnskyld, nå står også Gustav og sier noe. Øyeblikk.

Du drar ingen steder. Det er altfor risikabelt.

Helene? Jeg ringer opp igjen om et øyeblikk.

Kan du skynde deg? Ha det.

Karl, dette er vanvidd. Tidene har endret seg, men ikke så mye.

Du risikerer å komme i fengsel. Eller ende med en løkke om halsen.

Karl, hør på hva Gustav sier.

Jeg må dra hjem. Jeg skal begrave min sønn.

Da må vi skaffe deg et svensk pass med nytt navn.

Jeg kjører med. Jeg blir hos Eva og prøver å få henne i bedre humør.

Da gjør vi det.

- Får vi se passet? - Ja.

- Takk. - Vær så god.

Michael.

Du kjempet.

Du var antikommunist siden krigen din i Finland.

Og da havnet du dessverre i dårlig selskap.

Men Valdemar ville ikke stått her i dag hvis det ikke var for deg.

Og det vil vi takke deg for.

Vi savner deg, gutten min.

Hvil i fred.

Fader vår, du som er i himmelen.

Helliget vorde ditt navn, komme ditt rike.

Skje din vilje som i himmelen, så og på jorden.

Og gi oss i dag vårt daglige brød.

Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

Det gjør jeg aldri mer.

Du skulle ikke gitt ham ekte penger, far.

- Du skulle gitt ham avispapir. - Ja, kanskje.

Hvordan går du og har det?

Jeg spiller trommer inne i Tivoli. Jeg har ikke noe å klage over.

Far? Politiet har vært og spurt etter deg.

Igjen.

Vi tar siste ferge hjem.

- Fint. - Mor kunne ikke komme likevel?

Nei, hun ble dessverre veldig dårlig.

Og så var hun redd for at hun kom til å smitte oss andre.

Alt var så vakkert, far.

Takk for hjelpen, skatt.

Stopp.

Du tar venstre side av huset. Ned.

Vi må bare oss komme til Malmø og ta toget til Gøteborg.

Og hva gjør vi da?

De får oss videre til Portugal og videre til Montevideo.

- Montevideo? Hvor ligger det? - Her. I Uruguay.

Det er hovedstaden. Rett ut til Atlanterhavet.

Skal vi ha et hus ut til havet, da?

Du skal få akkurat det du vil ha, skatt.

Jeg går en runde med Stig.

Huset er omringet! Kast våpnene!

Nei...

Satan!

Vi skal nok få has på det svinet.

- Jeg har en beskjed til deg. - Ja?

Liva vil snakke med deg.

Hun og jeg har ikke noe usnakket. Det er du som er gift med henne.

Hun fikk tuberkulose i KZ-leiren.

Hvor ille er det?

Det er ikke bra.

Nei, vent. Jo, det er her.

Karl, vær forsiktig. Vi må rekke fergen, så maks 10 minutter.

Ja. Klart.

DR. LUNDS FØDEKLINIKK

Kom inn.

- Kan jeg forstyrre litt? - Hr. Skog? Selvfølgelig.

- Gratulerer. - Takk. Tusen takk.

Nei...

Nei...

Han likner faren, ikke sant?

Han er sunn og frisk. Lille Knud. 4100 gram.

Ja...

Helene sa at De blir sagt opp med jazzklubben til den første.

Ja, dessverre.

Hvis De har mot til å begynne igjen et annet sted, finansierer jeg det.

- Det er altfor mye. - Nei, nå er vi jo i familie.

Jeg blir vel stridsdyktig igjen en eller annen dag. Så takk.

Jeg oppretter en konto i banken også.

Bare til det De trenger til daglig, hva?

Tusen takk, hr. Skog. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Det er jo bare penger.

- Den duften... - Ja.

Jeg snuser også på ham hele tiden.

Unnskyld, jeg må gå.

Takk for at du kom.

- Prøver du å holde folk våkne? - Jeg beklager. Jeg...

Får jeg se pass og førerkort? Stig ut av bilen, takk.

Ja, selvfølgelig.

- Hva gjør De her? - Jeg har vært i teateret.

Og så har jeg kjørt meg vill.

Jeg skal til Helsingør. Til fergen.

- Har De drukket? - Nei, nei.

- Hei. Er De med ham? - Ja.

Vennligst kom ut. God kveld. Papirene, takk.

- Og De var i teateret? - Ja.

- Hvilket stykke har De sett? - Jeg husker ikke husker tittelen.

- Men det var virkelig bra. - Ja, veldig bra.

Jeg beklager virkelig det. Beklager at jeg tutet så sent.

Det var klossete. Men vi skal til Helsingør. Er det den veien?

- Til venstre, og så rett frem. - Tusen takk.

- Vi må kjøre nå. - Vær så god.

Hold igjen med det hornet. Folk sover.

Takk. God kveld.

Godt du kom.

Liva venter på deg.

Jeg går ut etter brystdråper.

- Morn, Aksel. - Morn, Liva.

Jeg er glad for å se deg.

Folk rundt meg... Etterhvert lå de bare helt stille.

Kvinnen i underkøyen sluttet plutselig å puste.

Og en dag kom det mennesker...

... som snakket helt stille og turde å ta på oss.

Og de bar oss opp i noen hvite busser.

Og jeg tenkte -

at kanskje jeg ikke skulle dø.

- Det skulle jeg likevel. - Det er ikke sikkert.

Du er søt.

Det er noe jeg vil du skal vite.

Og når jeg har sagt det, skal du være så snill å gå.

Lover du det?

Jeg elsker Leif.

Men jeg elsker deg også, Aksel.

Det har jeg alltid gjort.

Men jeg klarte ikke å være sammen med deg.

Du ville ha meg for deg selv. Og det...

Det kunne jeg bare ikke leve opp til.

Du kan godt kysse meg.

På pannen.

Farvel, Aksel.

Farvel.

Jeg gir ordet til Gunnar Jensen -

- så vi kan høre hvordan det går hos statsadvokaten.

Kamerater.

Vi ble ikke møtt med våre krav om særdomstol for krigsprofitørene.

Det er helt urimelig at de dommerne som ulovlig tok vår frihet -

- skal være de samme som bestemmer om andre har gjort noe ulovlig.

Men, men, men...

Nå har justisministeren gitt meg lov til å føre tre saker for å se -

om systemet kan holde.

Og første sak blir mot krigsprofitøren Karl Skog.

Bravo.

Nå sender vi dem regningen!

Ja!

Gunnar? Hils på Aksel Skog.

Ham venter vi oss mye av. Han sto for sabotasjen av Elektrona.

- Du sprengte pappas fabrikk? - Det måtte jo gjøres.

Hva sier han til rettssaken?

Vi har ikke snakket sammen på årevis, så det får være hans problem.

- Når får dere Ove Steffensen? - Han har vi om et øyeblikk.

- Men han er bare en liten fisk. - Stor nok til å få sin straff.

Men de virkelig store, politikerne og entreprenørene, freder de.

Du sa selv at dommerne også er forbrytere.

Vi tar en ting om gangen.

Det er faktisk en del kamerater som ikke forstår -

- hvorfor vi ikke kaster ut korrupte politikere og tar makten selv.

Vi er ikke sterke nok. Politiet og Den Danske Brigade knuser oss.

Og i oktober, når det er valg, -

- får vi et nytt flertal, og da bestemmer vi, hva?

Og da rydder vi opp.

Hva tenker de på? Vi kan da ikke ha en rettstilstand -

- der en gjeng frihetskjempere vil fengsle alle som krigsprofitører.

Samarbeidet med tyskerne var jo i samfunnets interesse.

Og hvis vi bare tar de som gjorde stor fortjeneste?

Krever at de betaler en passende del av profitten sin til staten.

Da ser folk at vi gjør noe med det.

Bare vi ikke ødelegger noen bedrifter.

Det sier seg selv. Næringslivet skal jo overleve.

Det skal vi også få skrevet inn i loven.