Game of Thrones

- Olje? - Bek, min herre.

- Hvor mange tønner? - 500, min herre.

- Hent 500 til. - Ja, min herre.

- Jeg nyter ennå å høre "min herre". - Det går over.

Om vi lever så lenge. Menn uten kukker.

Jeg hadde ikke kjempet uten kukk. Hva skal man da kjempe for?

Gull?

Jeg har levd et liv blant soldater. Hva tror du de bruker gullet på?

- Familien. - Ikke uten en kukk, nei.

Kanskje alt dreier seg om kukker til sjuende og sist.

Men broren din tar de kukkløses parti.

Ja, han har alltid kjempet for de kuede.

Jeg tror vi blir de kuede.

- Hvor mange bor her? - Omtrent en million.

Det er flere enn i hele Nord, stuet sammen der.

- Hvorfor vil de leve sånn? - Det er mer jobb i byen.

Og bordellene er mye bedre.

- Hvorfor er hun ikke med ham? - Jeg vet ikke. Ingen har sett henne.

- Hva med resten? - De er på vei til Dragonpit.

- Broren vår også? - Ja, Deres Nåde.

Om noe går galt, drep hora med sølvhåret først.

Så broren vår, så løsungen som kaller seg konge.

Resten kan du drepe i den rekkefølgen du vil.

Kom, ser Gregor. Vi må møte gjestene våre.

Hvorfor bygde de den?

Drager vet ikke hva som er deres eller ikke.

Jord, buskap, barn. Å la dem streife fritt i byen var et problem.

Det var nok en trist spøk til slutt.

En hel arena til svake dyr som var mindre enn hunder.

Men i starten, da den huset Balerion den fryktinngytende-

- må den ha vært verdens skumleste sted.

Kanskje det fortsatt er det.

Velkommen, mine herrer.

Vennene deres kom før dere. Jeg skal eskortere dere til møtet.

For en hyggelig overraskelse i en uhyggelig situasjon.

- Tenk at vi møtes igjen. - Jeg er på fiendens side.

- Jeg klandrer deg ikke. - Det kommer Cersei til å gjøre.

- Jeg er glad du er i live. - Kom! Sug den magiske kukken senere!

- Hva har du der? - Dra til helvete.

- Jeg trodde at du var død. - Ikke ennå.

Du lyktes nesten.

- Jeg prøvde bare å beskytte henne. - Det gjorde vi begge to.

Hun lever. Arya.

- Hvor er hun? - I Winterfell.

Hvem beskytter henne om du er her?

Den eneste som må beskyttes, er den som står i veien for henne.

Det blir ikke jeg.

Her er vi. Heltene fra Blackwater Bay.

- For et merkelig sted å samles. - Ja, min herre.

Jeg er ikke noens herre lenger, Podrick.

Spar tittelen til ser Bronn av Blackwater.

Din nye dronning gir deg den nok tilbake om hun overtar tronen.

Har du tenkt på vår nye dronning og revurdert lojaliteten din?

Husk tilbudet mitt. Jeg betaler det dobbelte av det de betaler deg.

Det dobbelte av hva da?

Ikke bekymre deg for meg. Jeg passer på meg selv.

Å hjelpe meg med å organisere dette møtet er vel ikke til din fordel?

- Du satte livet ditt på spill. - Nei, ditt. Det er en stor forskjell.

Dronning Cersei tilbyr gull for ditt hode, ikke mitt.

Takket være meg kommer to svikeres hoder rett til henne.

Hun kan hogge av begge når hun er lei de fine talene de lirer av seg.

Takket være ser Bronn av Blackwater. Det må da være å passe på seg selv.

Det er godt å møte deg igjen.

I like måte.

Den som rører den, blir den første jeg dreper.

Kom igjen, Pod. Vi tar en drink mens de fine folka snakker.

Jeg dro fra denne drittbyen fordi jeg ikke ville dø her.

Kommer jeg til å dø i denne drittbyen?

- Det kan hende. - Og alt var din idé.

Alle dårlige ideer tenkes visst ut av Lannister-fitter.

Og en Clegane-fitte iverksetter dem.

Husker du meg? Ja, det gjør du.

Du er faen meg styggere enn meg nå. Hva gjorde de med deg?

Det spiller ingen rolle. Dette er ikke slutten, bror.

Du vet hvem som skal ta deg. Det har du alltid visst.

- Hvor er hun? - Hun kommer snart.

- Reiste hun ikke med deg? - Nei.

- Vi har ventet en god stund. - Beklager.

- Vi står overfor en unik... - Theon!

Jeg har søsteren din. Om du ikke underkaster deg nå, dreper jeg henne.

- Vi må starte med større bekymringer. - Så hvorfor snakker du?

Du er den minste bekymringen.

- Husker du dvergvitsene vi drøftet? - Hans var ikke god.

Han forklarte den. Det ødelegger den.

Vi lar ikke sånne som deg leve på Iron Islands.

Vi dreper dere ved fødselen. For å skåne foreldrene.

- Du bør kanskje sette deg. - Hvorfor det?

Sett deg, eller gå.

Vi er en gruppe mennesker som ikke liker hverandre.

Som dette opptrinnet viste.

Vi har fått hverandre til å lide og tatt livet av hverandres kjære.

Om vi ønsket mer av det samme, hadde vi ikke trengt å møtes.

Vi er helt klart i stand til å krige mot hverandre uten å møtes.

Så vi bør bli enige og leve sammen i harmoni.

- Det skjer aldri. - Så hvorfor er vi her?

Det handler ikke om å leve i harmoni.

Det handler bare om å leve. Samme vesen er ute etter alle.

En general du ikke kan forhandle med. En hær uten lik på slagmarken.

Lord Tyrion sier det bor en million her.

De blir snart en million soldater i De dødes hær.

For de fleste er det en forbedring.

Dette er alvor. Ellers ville jeg ikke vært her.

Jeg syns ikke det er alvor, men en dårlig spøk.

Om Jaimes informasjon er sannferdig, ber du om våpenhvile.

Ja, det er alt.

Det er alt? Jeg trekker tilbake hæren mens du jakter på monstre.

Eller mens du styrker din posisjon. Det er vanskelig å vite-

når hæren er trukket tilbake.

Til du returnerer og inntar byen med firedoblet styrke.

Byen din er trygg til vi har tatt oss av trusselen i nord.

- Jeg lover. - En lovnad fra en vordende tronraner.

Ingen samtale kan viske ut de siste 50 årene.

Vi har noe vi vil vise dere.

Vi kan ødelegge dem med ild.

Og vi kan ødelegge dem med drageglass.

Om vi ikke vinner denne kampen, blir det alle menneskers skjebne.

Det er bare én krig som spiller noen rolle.

Den store krigen. Den har begynt.

Jeg trodde ikke på det før jeg så dem.

Jeg så alle.

- Hvor mange er det? - Minst 100 000.

- Kan de svømme? - Nei.

Bra.

- Jeg og jernflåten reiser hjem. - Hva mener du?

Jeg har vært i hele verden og sett de mest utrolige ting, men dette...

Dette er det eneste jeg har sett som skremmer meg.

Jeg drar tilbake til øya mi. Du bør dra tilbake til din.

Når vinteren er over, er vi de eneste gjenlevende.

Det er riktig å være redd, men han er feig som stikker.

Om de tar oss, blir det ingen riker å herske over.

Da ville alt vi har lidd og mistet, vært forgjeves.

Kronen aksepterer våpenhvilen din.

Til de døde er beseiret. De er den virkelige fienden.

Til gjengjeld skal kongen i Nord forlenge våpenhvilen.

Han blir i Nord der han hører hjemme, kjemper ikke mot oss eller tar parti.

- Bare kongen i Nord? Ikke jeg? - Jeg ville aldri bedt deg om det.

Du ville ikke sagt ja. I motsatt fall ville jeg stolt mindre på deg enn nå.

Jeg spør bare Ned Starks sønn. Jeg vet at han holder det han lover.

Jeg holder det jeg lover. Jeg prøver iallfall.

Derfor kan jeg ikke gi deg det du ber om.

Jeg kan ikke tjene to dronninger.

Jeg har erklært troskap til dronning Daenerys av hus Targaryen.

Da er det ikke mer å snakke om.

De døde kommer først til Nord. Vi tar oss av de som er igjen.

Ser Jaime.

Vi møtes vel på slagmarken neste gang.

Vi så hva som skjedde. Vi så den tingen.

Ja, jeg gleder meg ikke til å se flere.

Jeg er lojal mot dronningen, du mot Sansa og den dumme broren.

- Drit i lojalitet! - Drit i lojalitet?

Dette er viktigere enn familier, ære og eder. Snakk med dronningen.

Hva skal jeg si til henne?

Jeg skulle ønske du ikke hadde gjort det.

Jeg er takknemlig for at du er lojal.

Men dragen min døde så vi kunne komme hit.

Om møtet er forgjeves, døde han forgjeves.

- Jeg vet det! - Det er bra at du knelte.

Jeg hadde anbefalt det.

Men har du noensinne vurdert å lære å lyve av og til? Bare litt?

Jeg sverger ikke en ed jeg ikke kan holde.

Snakk gjerne om far og si at den holdningen sendte ham i døden.

Men når nok folk gir falske løfter, blir ord betydningsløse.

Da fins det ingen svar, bare bedre løgner.

- Løgner hjelper oss ikke i kampen. - Det er et problem, ja.

Et mer umiddelbart problem er at vi er fortapt.

Har du noen tanker om hvordan vi kan endre på det?

Bare én. Alle blir her, og jeg går og snakker med søsteren min.

Jeg kom ikke så langt for at hånden min skulle drepes.

Det ønsker ikke jeg heller. Jeg kunne ha blitt i cella mi.

Dette var mitt verk. Jeg bør gå.

Hun dreper helt sikkert deg. Jeg møter søsteren min alene.

Ellers må vi dra hjem uten å ha oppnådd noe.

- Snakket du med henne? - Til henne. Til hun kastet meg ut.

Hun syns jeg var en idiot som stolte på deg. Mange syns faktisk det.

Jeg går snart inn til verdens mest blodtørstige kvinne.

Hun har prøvd å drepe meg to ganger. Som jeg vet om. Hvem er en idiot?

Jeg antar vi bør ta farvel. Oss idioter imellom.

Det burde ikke overraske meg, hun er din type.

En fremmed hore som ikke vet sin plass.

En fremmed hore du ikke kan bortføre, slå og true. Det er nok tøft for deg.

Så du tok med henne og nordboeren, som knelte for henne.

Nå har begge samme mål. Det målet du alltid har hatt.

- Jeg ante ikke... - Å ødelegge familien vår.

Jeg forhindrer at det skjer.

Daenerys ville ikke diskutere og forhandle.

Hun ville gi deg ild og blod til jeg frarådet det.

Jeg vil ikke ødelegge familien vår. Det har jeg aldri ønsket.

- Du drepte faren vår. - Etter at han dømte meg til døden.

Hat meg for det. Det gjør jeg trass i hva han var og gjorde mot meg!

Stakkars liten. Var pappa slem mot deg?

Aner du hva du gjorde da du skjøt med den armbrøsten?

Du gjorde oss sårbare og lot gribbene ødelegge oss.

Du drepte ikke Joffrey, men Myrcella og Tommen.

- Ingen ville rørt dem om far var her. - Jeg er så lei meg for...

Jeg vil ikke høre det!

Greit.

Du elsker familien din, og jeg har ødelagt den.

Jeg vil alltid være en trussel. Så drep meg.

Det er min feil at du ikke har noen mor eller far.

Det er min feil at du ikke har to vakre barn.