Mistari 200 ya kwanza.
Hold tempoet, jenter. Bare fortsett.
Hva? Nei.
Auguste!
Auguste, hva gjør du?
Din jævla psykopat!
Følg med, Luna. Du kan ikke kalle folk psyko lenger.
Du kaster tingene mine ut av vinduet!
Det er definisjonen på psyko!
Du filmet meg mens jeg sov!
For å vise deg hvor høyt du snorker.
Du har seriøst søvnapné!
Det er ikke verre enn at du legger blodige bind i søppelbøtta.
Hele rommet vårt lukter som en jævla italiensk sub!
Auguste!
Nei! Ikke airfryeren!
Du bruker den mer enn meg. Og du spør ikke engang!
Stopp!
Jeg har en Chipotle-levering til Steve.
Au!
Damer! Kom på kontoret mitt. Nå.
STUDENTLEDER
- Og du er søppel! - Du er en jævla velg-meg-bitch!
- Hun må flytte ut! - Det holder!
Da dere flyttet sammen i starten av året,
var dere uatskillelige. Husker dere det?
Det fungerte. Dere hang sammen. Dere lo. Dere festet.
Det var før jeg fant ut at hun er fæl.
- Du har ingen gode egenskaper! - Herregud!
Hei, dere. Det er oktober.
Dere har resten av året foran dere.
Finner dere ikke ut hvordan dere skal leve sammen på rommet,
kommer det til å eskalere til en veldig dårlig situasjon.
- Hvordan kan det bli verre? - Jeg er i helvete.
- Hun er irriterende. - Jeg er i helvete.
Vi er begge i helvete!
Herregud. Stol på meg.
- Jeg har sett det. - Jeg hater deg.
- Hold kjeft. - Hold kjeft.
Det kan bli mye verre.
- Hold kjeft, for faen! - Hold kjeft!
Det begynte med en student som var...
Hvordan kan jeg beskrive henne og forbli profesjonell?
Hun jobbet hardt, men var egentlig litt pinglete.
Ta godt imot årets toppstudent, Rebecca Anderson.
Vent, det er ikke henne.
Det er henne.
Dere trodde vel ikke hun var en toppstudent?
Devon var smart, og folk var alltid glade for å se henne,
men de merket det heller ikke når hun ikke var til stede.
For meg var skolen mer enn bare fagene, fotballkampene
og selvfølgelig tidenes minst populære lunsj.
Hvorfor ha tacobagels?
Faen ta deg.
Det jeg vil huske best, er vennene jeg fikk her.
Venner jeg vil sette pris på resten av livet.
Og for å sitere den største taleren i vår tid:
"Så heldig jeg er som har noe som gjør det så vanskelig å ta farvel."
Og det
var Ole Brumm.
Jeg ser deg! Hei, vennen!
- Du var best. - Hei.
- Skal vi ta bilde av deg med noen? - Nei. Jeg tok mange før seremonien.
- Ok. - Sikker? Du ser ensom ut på Snapchat.
- Det var søtt. - Ja.
- Det der. Det siste er sånn... - Det er det samme.
- Ta den vekk. - Ok.
Vi ser så bra ut nå.
Jeg ser faktisk vennene mine, så...
- Så la oss gå og hilse på. - Nei. Jeg møter dere ved bilen.
- Ok. - Ha det.
- Hei, Bella, Ella, Emma og Ava. - Devon, bli med.
Ja, klart det.
Kan vi ta ett med bare Core Four?
Ja visst.
Ja. Klart det.
Takk.
- Ganske brutalt. - Devon, vent.
Ja.
Vi må legge til et femte æresmedlem.
Señor Michaels!
Oi da. Må få frem min beste side.
Kan du ta bildet?
Ja, ikke noe problem.
La oss være skikkelig horete.
Og posér, vinkel, rumpe.
Kan du gå litt høyere? Beklager. Jeg er førti.
- Vil du ha te? - Ja, kjære. Godnatt-te.
Hei. Hva skjer?
Emmas fest er klokka ti. Den er kvart på nå.
Ja. Jeg skal ikke dra.
Du har fikset hår og sminke. Du hadde vel tenkt å dra.
Nå har jeg joggebukse. Jeg kan ikke forlate huset.
- Ja, det gir mening. - Det gir faktisk mening. Hva lager vi?
- Ikke til deg. Du har spist. - Jeg vet det.
Jeg lurer på hva som er så godt
at det holder datteren vår fra å dra på festen.
Er du sikker på at du ikke vil dra? Det er en stor kveld.
Videregående var bortkastet. Jeg får venner på college.
Men du elsker VGS-vennene dine.
Det er Ella, Emma, Enema, Anemic.
De heter ikke det.
Inviterte ikke Emma deg til festen?
Hun inviterte meg til festen alle avgangsstudentene skal på.
Men etter det drar alle på nachspiel med sine egentlige venner.
Bella har overnattingsfest, og jeg ble ikke invitert.
De skulle vel feire med ketamin og hestebedøvelse.
De ville ikke gjøre det foran deg. De vet du er bedre.
Dropper du festen?
Bra for deg. Drit i dem.
Ja, drit så jævlig langt i dem.
Jeg er glad jeg ikke lærte navnene på de fittetrynene.
- Hva faen er det med deg? - Pappa!
Hva da?
- Ikke si det! - Som du sa...
- Gi pappa ketamin. Han mister grepet. - Kanskje vi alle bør ta det.
Når er det orienteringsgreiene dine?
Om et par uker.
- Ok. Snart. - Ja.
Ett spørsmål.
Hvis det er for å orientere deg til Walton, hvorfor er det i skogen?
Fordi det handler om å knytte bånd.
Du er jo veldig glad i friluftsliv, så det blir nok bra.
Jeg gleder meg til en ny start.
Ja. Helt klart.
Jeg trenger ikke tusen venner på skolen.
Jeg vil bare ha en bestevenn.
Jeg er din beste venn.
Jeg mente utenfor dette huset.
Ikke legg for mye press på det.
Folk merker når du er desperat.
Er ikke det patetisk?
Jeg begynner på college og har aldri hatt en bestevenn.
Det er ikke like patetisk som å se deg late som du røyker en joint.
Hva? Jeg...
- Jeg gjør det. - Jeg vet ikke.
- Du må inhalere for å kjenne det. - Jeg tuller ikke.
- Jeg kjente det. Jeg lover. - Ok.
Jeg kjenner noe.
- Ja? - Ikke ingenting.
Det er bra.
Hei, folkens. Jeg heter Ellie.
Velkommen til orienteringen.
Dette er for at dere skal ha det gøy og bli kjent.
Eneste eksperten her i dag er turlederen deres, Goose.
Står til folkens? Takk, Ellie.
Jeg er Goose. Jeg gikk ikke på Walton, for jeg hadde ikke råd.
Jeg jobber her. Vi begynner.
Når dere henger i tauene, vil dere få en trang til å ta på stangen.
Ikke gjør det. Ikke ta på metallstangen.
Jeg sier det, da kutter du opp den jævla hånda di.
Ok? Final Destination-aktig.
Husk at dere har sele.
Men bare lat som om selen ikke er der,
for selv med sele er det ikke behagelig å falle.
Ingen har dødd her.
En dame ble helt grønnsak, men hun er ved godt mot nå.
Det er bare å røyke her.
Dere kan drikke så lenge dere deler med Goose.
- Goose er løs. Spørsmål? - Beklager.
Er du med i denne gruppa?
- Ja. - Du gikk glipp av hele opplæringen.
Jeg finner ut av det.
Hva heter du?
Goose.
Det er morsomt.
- Hva heter du? - Celeste.
Det er morsomt!
Alle førsteårsstudenter vet at man må skaffe seg venner på orienteringen.
Devon var fast bestemt på å finne det hun ønsket seg mest,
en college-bestevenn.
Skal folk henge i kveld, eller hva?
Noen startet Snap-gruppe. Jeg kan legge deg til.
Kan jeg bli med?
Men jo hardere Devon prøvde...
Ja, klart det.
- Ok, jeg finner deg senere. - ...jo mer desperat virket hun.
Jeg ble vettskremt.
Dagen gikk,
og Devon var sikker på at hun kom til å bli akkurat som hun var på videregående,
en jente uten venner.
Å nei!
Prøv å holde deg fast i denne.
Ok, takk.
Hei! Herregud!
Hva faen?
Har du en jævla hjerne?
- Jeg liker tatoveringene dine. - Sug meg!
Herregud, da.
Kom igjen!
Hva skjer, tøffen? Er du redd? Du ser redd ut.
Du ser ut som du mistet foreldreretten.
Det var morsomt!
Jeg har ikke kone.
Går det an å ta det saktere?
Nei. Når jeg gir signalet, hopper du utfor og seiler av gårde.
- Ok, jeg hopper nå. - Nei!
Hva skulle jeg gjøre?
Herregud! Jeg vet ikke hva...
Se opp!
Du sparket meg i puppen!
No comments yet. Be the first to leave one.