Georgia Rule

- Du vet ikke hvor du skal. - Jo.

- Du vet ikke hvor du er. - Jo! Jeg er i helvete!

Kom deg inn i bilen. Du kan ikke gå helt til...

- Dette var ditt valg! - Dette var ikke mitt valg, mamma.

Å bo med en gammel heks som...

Som du ikke tåler, som jeg ikke kjenner?

Du ville ha meg ut av livet ditt. Jeg er ute, mamma.

Du er umulig!

Hvis du ikke var så gal,

så kunne vi ha fløyet hit som vanlige folk og vært ferdige med saken.

Du vant.

- Jeg er ute av livet ditt. - Ingen har vunnet.

- Ingen har vunnet. - Jeg er ute av ditt liv!

Se vennligst til å komme deg ut av mitt!

- Bare kjør! Kom deg vekk! - Greit!

Velkommen til IDAHO DEN BERØMTE POTETENS LAND

VELKOMSTSENTER 12 KILOMETER

Hallo?

Hei, du!

Hei!

Hvem er du?

Jeg mente ikke noe. Ro deg ned.

Er du en av de sodomittene fra landet?

Jeg mente ikke noe med det.

Kan du hjelpe meg opp?

- Er du gal? - Nei.

Jeg heter Rachel.

Harlan Wilson.

Du fikk deg en god håndfull der, ikke sant, Harlan Wilson?

Det var ikke det jeg mente.

- Hva mente du? - Å se om du var død!

Bilproblemer, Harlan?

Jeg hadde en sånn, helt til jeg krasjet den. Kan jeg kjøre?

Unnskyld meg?

Jeg fant henne sovende i veikanten.

Kom igjen, la oss dra!

- Sier hun heter Rachel. - Jaså?

Hvis det viser seg at hun er ved sine fulle fem, er hun din.

- Jeg må tilbake på jobb. - Hei!

Er for hester, bedre for kyr, griser spiser det ikke,

hva det enn betyr.

- Hva heter du? - Simon.

Jeg skulle ikke noe sted.

- Dit skal jeg. - Hvor?

- Hvor som helst. - Jeg skulle dit alene.

Nå skal du ikke det. Du er så heldig.

- Ja, hvis du ikke var her. - Du sitter i saksa.

- Jeg liker ikke å snakke. - Perfekt. Jeg liker ikke å lytte.

Kan du trekke beina dine inn i bilen igjen?

Forandrer vi reglene nå?

Nei, det var ingen regler,

bortsett fra å ikke ha kroppsdeler på utsiden av bilen.

- Så kan jeg snakke til deg? - Ned med beina.

Du sa ikke "Kongen befaler", Simon.

- Jeg skal bare til Hull. - Hull i Idaho? Det er dit jeg skal.

Så heldig jeg er.

Må du ringe noen, eller er du en overraskelse?

Jeg ville ha ringt. Mamma kansellerte telefonen min.

Hun er så grei.

Hull - 20 km Wallace - 93 km

Nei! Ess er bare lavt, ikke høyt. Georgia-regel.

Alle andre spiller på den riktige måten. Hvorfor kan ikke vi?

Så hvis alle bæsjet midt i hovedgata, så gjorde du det også?

- Fordi de sa det var riktig? - Sikkert.

- Beinet mitt sover. - Ingen slutter!

Jeg har gluteus-smerter som går rett opp og ut gjennom øynene

fra å sitte på et hardt gulv med to beinløse unger.

Slutte? Hørte du meg si slutte?

Rummy!

- Mamma? - Vent. Nei! Vi kan ikke gå, jeg vinner.

- Hallo. Du er ikke mamma. - Hallo.

Lilly. Kom inn.

Kom igjen, gutter, rett meg opp.

Hun har gluten-smerter som kommer ut gjennom øynene.

Hvor er Rachel?

Jeg trodde bilturen ville være bra for oss.

At vi kunne snakke, i det minste tolerere hverandre.

Hvor er barnebarnet mitt?

Hun løp ut av bilen.

- 8å fin du er, Lilly. - Jeg skulle ha satt henne på flyet.

- Røyker du fremdeles? - Nei.

Spurte jeg om du fremdeles farger håret?

Jeg har ikke drukket på årevis heller, om du ville vite det.

- Det er ikke min sak. - Nei vel?

Jeg har med en gave.

- Å, så fin. - Hvordan vet du det?

Båndet og papiret. Hvordan vil hun finne meg?

Hun har bare vært her en gang før, for 13 år siden. Som deg.

Rachel er flink. Hun finner deg når hun trenger deg.

- Hvorfor er det barn i huset ditt? - De er vennene mine. Gutter.

Jeg passer dem til moren kommer hjem. Dette er Sam. Dette er Ethan.

- Hyggelig å treffe dere. - Dette er datteren min, Lilly.

Hei.

Har kjørt helt fra San Francisco i California og lukter av røyk.

- Men hun røyker ikke. - Ok, mor. Du tok meg.

Spar løgnene til noe viktigere enn kreft.

Kan dere to bære inn bagene?

Alt unntatt Louis Vuitton-bagene.

De har "LV" skrevet over det hele.

Reiser du med bagasje du ikke bruker?

Jeg blir bare et øyeblikk. Jeg har venner.

De tryglet meg om å komme til Salt Lake City og besøke dem.

- Gode venner. - Vi holder kontakten.

Da er det verdt turen.

- Bærer opp jentas bager. - Tror det er steiner i dem.

Alt er akkurat som før, bortsett fra fuglen.

Er det en glasspotte?

Krystallbolle. Det er eksklusivt. Jeg har lurt på å kjøpe en til min peishylle.

- Ta denne, da. - Det er en gave, mor.

Men jeg har så mye på min peishylle.

Se deg omkring, for jeg tar den ikke tilbake.

Takk. Den er fin. Pen. Takk.

Dette er Hull.

Bare slipp meg av i byen. Hyggelig å kjenne deg, Simon.

- Du kjenner meg ikke. - Å, jeg kjenner deg.

Gjør du?

Kjolen var trukket opp, beina lå høyt, og du kikket ikke en gang.

Ikke et sekund en gang.

- Så du kjenner meg nå? - Ingen giftering.

Du må være 30, 40 år? Du er homo.

Greit, kom deg ut.

- Jeg ba deg allerede om å slippe meg av. - Nå sier jeg at du må ut av bilen.

Hva snakker du om? Du kan ikke si noe jeg allerede har bedt om.

Bare kom deg ut.

Jeg vil ha trusene mine igjen når du er ferdig med dem.

Harlan fant henne sovende i veikanten.

- Tror du på det? - Han er en herlig doktor.

Takk for smørbrødet.

Du er ikke hos vennen dine før det blir mørkt.

Det var ikke målet.

- De fleste ulykker skjer i skumringen. - Jeg ville gjettet morgenen.

- Da tar du feil. - Alt i Guds hender.

Det sa alltid faren din.

Alle andres hender enn hans egne.

Du sa aldri noe stygt om ham da han levde.

Hvis jeg gjorde det, hvorfor skulle jeg si det til deg?

Hvorfor si noe som helst?

Barnebarnet ditt drar når hun ikke får viljen sin.

Men hun er lett å finne. Bare lytt etter skriket.

Kommer hun ikke i løpet av de neste par timene,

så ring meg på mobilen. Så snur jeg bilen.

Takk for at du tar henne.

Håper det blir bra for henne.

Var det bra for deg?

- Du ser ikke ond ut. - Det hjelper med sminke.

- Hvor er moren min? - Måtte besøke noen venner.

Akkurat.

Fikk du høre at hun har sluttet å røyke, drikke og hate seg selv også?

Rachel.

Jeg er sulten. Har du noe med sukker?

Du er fem timer for sent.

Moren min dumpet meg 30 kilometer unna. Jeg måtte gå hele veien.

Vi spiser kl. 18.00. Ingen unntak. Du må vente til frokost.

Det står epler på bordet.

Kan jeg få si hva som virkelig skjer?

Bare så vi ikke går oss vill i hva dette egentlig er.

Jeg vil gjerne vite det.

Min mor og stefar liker ikke livet mitt.

Kanskje for at jeg har ett, hvem vet?

Men jeg var dum nok til å uteksamineres fra high school i januar.

Så havnet jeg i trøbbel noen ganger

mens jeg ventet på å dra til universitetet.

Så de måtte bli kvitt meg. Forvist til Idaho for sommeren.

Innesperret med den ene personen i verden som moren min ikke kan sjefe med.

Derfor er jeg her.

Prøv å sjefe med meg, bestemor.

Dra til helvete!

Ikke noe godnattkyss?

Ok.

Det eneste bildet jeg har sett av deg er med meg.

Jeg holder denne hunden.

Jeg kjøpte den til deg så du ikke skulle være redd i bestefars begravelse.

Du kalte den "Bestefar".

Jeg var fire år. Kunne du ikke hjulpet meg å finne et litt bedre navn?

Det var bra for deg.

Stefaren min lovte å kjøpe meg en ny bil når skolen begynner.

Hvis jeg kan overleve her. Beholdet vettet.

Så tiden din her er ikke helt bortkastet.

- Jeg vil savne vennene mine. - Se ting på den lyse siden.

De fleste venner vil med tiden bli like unyttige som slektninger.

Jeg tok med sju romaner.

Hvis jeg leser dem sakte, burde det kverke to av de ti ukene jeg er her.

Herregud, hva er det?

Du får ikke misbruke Herrens navn som du akkurat gjorde.

Så "Dra-til-h"-damen lar meg ikke si "herregud"?

- Har du noe sukker? - Jeg tolererer ikke blasfemi.

Neste gang vil jeg at du sover oppe.

- Hva om jeg vil ha en lur? - Oppe. Georgia-regel.

Herregud, du er merkelig.

Jeg vasker munnen din neste gang.

Ikke rart at mamma hater deg.

Jeg er glad du er her, Rachel.

Har dere noe bedre rundt her enn Harlan Wilson?

Ikke bli for opphisset. Jeg har skaffet deg en jobb.

- En hva for noe? - Du begynner på mandag.

Det er en kjapp spasertur herfra. Jeg vekker deg kl. 07.00.

Jeg skal ikke jobbe.

En regel til. Skal du bo her, skal du jobbe.

Ok. Jeg vet du brukte det "Georgia-regel" -tullet på moren min

før hun flyktet, men jeg er ikke henne.