Roberto Carlos em Jerusalém (Roberto Carlos em Jerusalém)

BASERT PÅ VIRKELIGE HENDELSER

- 911, hva er nødsituasjonen? - Hei... Det er naboene våre.

Jeg tror at noe er galt. Kan dere sende noen hit?

- Hva skjer? - Jeg og moren min er utenfor nå.

Bilen står her, men ingen lukker opp døren.

- Dee? - Er det derfor du er bekymret?

Fordi ingen lukker opp?

Gypsy? Dee Dee? Går det bra?

Nei, jeg så på Facebook-siden deres i morges og der...

...det var noen nifse oppdateringer der.

Jeg er veldig bekymret for dem. Jeg trenger noen...

- Hva stod det på Facebook? - Det stod: "Den hurpa er død."

- Dee Dee! - Og så...

- Dee Dee! - "Jeg slaktet den jævla grisen..."

"...og voldtok den søte, uskyldige datteren."

- "Hun skrek så jævla høyt." - Ok, vi sender noen med en gang.

Mamma?

Mamma!

Du kan ikke bare gå inn dit.

Vær forsiktig, Mel!

Mamma! Nå kommer de!

Dee Dee?

Mamma!

SJU ÅR TIDLIGERE

Hvordan føles det å være i dette huset?

Vel, Gypsy og jeg har alltid elsket eventyr.

Men jeg trodde egentlig ikke på noen lykkelige avslutninger.

Ikke før nå. Det er nesten som om vi lever i en Disney-film.

Vi elsker Disney-filmer.

Har du sett "Eventyr i New York"? Om prinsessen ute i virkeligheten?

Nei, det har jeg ikke.

Jeg mistet tråden... Hva var spørsmålet?

Hvordan føltes det da du fikk vite at Habitat for Humanity-

skulle bygge huset til deg og Gypsy?

Å få dette huset føltes som en drøm som ble virkelig.

Jeg liker ikke å dvele ved fortiden, men da Katrina gjorde oss hjemløse, -

- vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne.

Den jenta er sterkere enn hun ser ut.

Jeg er heldig som er moren hennes. Jeg ble født for å være moren hennes.

Gleder du deg til å bo her og få nye venner, Gypsy?

Det kan du tro!

Det ville vært fint om Gypsy kunne si hva hun føler selv.

Selvfølgelig! Gleder du deg til å bo her, og å få nye venner?

Vel... Mamma er allerede bestevennen min.

Men det morsomme er, at for noen år siden-

ga hun meg et lite glasshus.

Hun sa at en dag ville det bli mitt.

Og nå er det endelig det!

Det var flott. Produsentene vil elske det.

Godt å høre. Jeg blir så nervøs av dette.

Fleiper du? Dere var supre!

Var jeg flink?

Du var perfekt.

Sånn, ja. Godt å få av alt det der.

Jeg lurer på hvordan det ville se ut om det vokste ut.

Det ville vært et rottereir, som mitt.

Ok.

Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i verden her?

- Du! - Nei, du.

Hva plager deg, vennen?

- Jeg håper vi får bli denne gangen. - Det får vi.

Ja. Det sa du i Slidell også.

Vel, den gangen tok jeg feil.

Nå er det annerledes.

Vet du hvorfor? Dette huset tilhører ikke myndighetene.

De ga det til oss.

De satte navnet mitt på papiret. Vet du hva det betyr?

At det er vårt? Ditt og mitt?

Akkurat i tide for medisinen din.

Vi skal bo i dette huset sammen resten av livet.

Og det er ingen orkaner i Missouri.

Så du på himmelen i kveld, søta?

- Hva så du, da? - Alle stjernene henge der oppe.

Husker du den kvelden for mange år siden?

Hvordan den spanske mosen hvisket i trærne.

Jeg trodde det var spøkelser.

Og jeg ba deg se på stjernene, ikke spøkelsene.

For stjernene er engler, og englene beskytter oss.

Og du er engelen min.

Du beskytter meg, og jeg beskytter deg.

Ok.

Slå den på... God natt, vennen.

God natt.

SØVNIG BABY

Baby, baby.

Hvorfor jukser du? Han jukser, mamma!

- Det gjør jeg ikke, mamma! - Jo!

Trey! Darren! Ta det utenfor eller på rommet deres.

Mamma. Kom, mamma.

Jeg jobbet til midnatt, Lace. Jeg har hodepine.

Er det derfor du har hodepine?

At du så dem på TV, betyr ikke at de er spesielle.

Jeg er nysgjerrig. Vi kan i det minste hjelpe de nye til rette.

Hvis du anstrenger deg sånn for å være snill mot alle...

- ...vil folk utnytte deg. - Ok! Jeg får være en god nabo alene!

- Kos deg på sofaen. - Det skal jeg.

Årets mor...

Hvem er det, mamma?

- Hei! Du må være den nye naboen vår. - Ja, vi bor rett over veien.

Jeg heter Lacey. Hyggelig å møte deg.

Kom inn!

- Hei! Du må være Gypsy. - Hei!

- Kul lue. - Takk!

- Så fint å møte deg! - Du er visst en skikkelig sjarmør.

Jeg så dere på TV, faktisk. Det er derfor jeg kom.

Jeg jobber frivillig på Springfield Memorial.

Iblant sminker vi småjentene der for å muntre dem opp.

Det er gøy. Og jeg lurte på om Gypsy ville ha en makeover?

- Jeg trenger å øve. - Ja! Vær så snill, mamma.

- Vær så snill. - Jeg har et par esker til å pakke ut.

- Bare litt, ok? - Ja visst!

Du er så flink! Du sitter så stille.

Liker du å bruke sminke?

Mamma lar meg bruke det på messer.

Kult.

Halskjedet ditt er så pent.

Takk. Kjæresten min ga meg det.

- Har du en kjæreste? - Ja.

- Er du forelsket? - Vel, han er litt dum...

...men jeg gifter meg nok med ham en dag.

Sperr opp øynene og se her.

Så, på disse messene...

Kler du deg ut som krigerprinsessen Zena eller noe?

Nei. Jeg er mer en Disney-person.

Jeg elsker Disney, så iblant kler jeg meg ut som Askepott.

Neste gang vil jeg gjerne være Ariel i "Den lille havfruen".

Å ja, for Ariel får bena sine.

Unnskyld.

Nei, det går bra! Da jeg var liten, kunne jeg gå. Moren min sier det.

Og at pappa gjorde narr av måten jeg gikk på.

Jeg tror ikke han likte å ha et barn som var krøpling.

Men jeg husker det ikke. Jeg var for liten.

Jeg hadde også en slem far.

De går glipp av oss.

Det lukter godt.

Det ser veldig pent ut.

Vakkert.

Se her.

- Lacey? - Ja?

- Kan vi være venner? - Søren heller, det kan vi!

Jeg tror det var skjebnen at dere flyttet hit.

Hei, mamma.

Ja. Ja, jeg vet det.

- Greit. - Ha det!

Ha det!

Hadde du et fint besøk?

Ja, men jeg tror moren hennes lurte på hvor hun var.

Så pussig at hun kom, og ikke moren hennes.

Kanskje jeg skulle ta med en kake til dem. Prøve å få en god start.

- Det er en god idé. Lacey sa... - Sa jeg ikke at du ville få venner?

- Jo. - Jeg er også urolig for å få venner.

Det er viktig å gjøre et bra inntrykk på folk her, så de godtar oss.

Vi har kanskje ikke familie, men det er bra folk overalt.

Vi må bare finne dem.

Mamma?

- Her, vask det av ansiktet ditt. - Men hun sminket meg nettopp!

Du er altfor ung for all den malingen, pene jente.

Den er for voksen for deg.

Skrubb, nå.

Skrubb.

- Jenter bruker sminke. - Du er ikke som andre jenter.

Lille venn! Jeg vet at du vil være som alle andre iblant.

Men vet du hva?

Jeg liker at du er spesiell.

- Jeg vet det. - Ok.

Sett et smil på det rene ansiktet.

Der er babyen min!

Det må vi få fikset.

Der er Lacey! Kan vi gå og hilse på?

Vi burde hilse på!

- Hei, Lacey! - Hei, Gypsy!

- Hei! - Dette er kjæresten min, Luke.

Det var han som ga meg halskjedet.

Ikke glem kapslene!

- Hallo! - Hyggelig å møte deg.

- Hallo! Du må være Dee Dee. - Ja, jeg er moren til Gypsy.

- Du må være Lacey sin. - Hun kan være min.

- Hun er vidunderlig. - Nei, hun er nesevis.

Derfor er hun ikke på skolen med vennene sine.

- Du holder meg fra en veldedighet! - Familien går først.

Du ser veldig ung ut til å være moren hennes.

Det er den verste løgnen jeg har hørt.

Nei, jeg mener det.

- Jeg er Shelley. - Hallo.

- Ikke vær redd Mel. Hun biter ikke. - Det var den ene gangen...

- Kom opp. - Takk.

- Sub-man-dib-Old-Yeller-hva? - Jeg vet, den er vanskelig.

Submandibulær kjertelkirurgi. Spyttkjertlene ble fjernet, -

for hun ble kvalt.

Hun har epilepsi, paraplegi og bilyd i hjertet. Hun kan knapt spise oralt.

Og hun har anemi.

Mine barn ble forkjølet samtidig. Jeg ba Herren om å ta dem.

"Finn en god familie til dem." Hvordan orker du?

Jeg sover vel med ett øye åpent.

Jeg også. Man kan vel ikke følge med på dem for alltid.

Mel er en god mor. Særlig om du tror på tøff kjærlighet.

Jeg tror ikke på å skjemme dem bort.

De må lære å klare seg så snart de kan gå.

Alt er annerledes med min Gypsy.

Selvfølgelig. Hun er ikke frisk.