DC's Legends of Tomorrow

-Denne veien. -Kompasset sier denne veien.

-Sola sier at øst er denne veien. -Enig. Kaptein Cruz har rett.

Gideon er jammen snakkesalig som person.

Jeg har telt stegene mine fra din mors hus.

Om mine beregninger og din retningssans er riktig,

skal vi nesten ha nådd…

Motorveien. Som jeg sa, øst.

Finner vi en sjåfør som kjører direkte innen en halvtime,

når vi Texas-grensen før solnedgang.

Vi hadde vært på vei om dere lot meg stjele bilen

i stedet for å haike.

Hva er klokken?

-Cirka ett, antar jeg. -Hvordan?

Sola viser tiden også.

-Lurer på hva annet den gjør? -Du blir blind om du ser på den.

Hallo.

Hva er det?

Jordbær-rabarbra. Favoritten min.

-Gideon, vær snill og ta den paien. -Jeg tror ikke jeg kan.

Når fikk du lov til å avslå ordrer?

Da hun ble menneskelig.

Du må ikke om du ikke vil.

Motargument. Vi redder ikke vennene våre

på tom mage. Ta paien.

Gideon, du bestemmer selv.

-Jeg? -Ja. Hva blir det til?

Du har et poeng. Uten næring klarer vi ikke å redde legendene.

-Nemlig. Vi tar den. -Men ifølge mine fortegnelser

ble paien bakt av Adelaide Van Zandt.

Aldri hørt om.

Hun vinner blå sløyfe på Pasco-markedet i 1925

for beste pai.

-Paien er historisk viktig. -Vi kan ikke stjele den.

-Det er kun en pai. -Det vil forstyrre tidslinjen.

Men jeg må hjelpe legendene.

Å stjele er galt. Jeg har aldri smakt rabarbra.

Stjel paien. Ikke stjel den. Ikke… Pai…

-Du ødela Gideon. Fornøyd? -Ta beina hennes.

Vi når ikke frem til legendene om Gideon stadig krasjer.

-Restart henne eller etterlat henne. -Krasje? Restarte? Hun er en person.

Greit, hvis hun er en person,

kan du bruke kreftene dine på henne?

Trengs ikke krefter

for å se at dette ikke er som sist.

Kan du ikke bruke magi?

Niks.

Ok, det er en trylleformel som får meg inn i Gideons hode,

men jeg kommer ikke ut igjen uten at hun leder an.

Greit, jeg blir med.

Hvis vi skal være fanget, er vi fanget sammen.

I hjernen til en kvinne i koma? I en låve? I Texas? Gi deg.

Uten Gideon, hvordan finner vi Gwyn Davis

og hindrer legendene i å finne ham først?

Greit.

Enten fungerte det ikke,

eller så ligner innsiden av Gideons hjerne en låve.

Sa jeg "fiat"? Jeg mente "fiet".

Gideon? Hallo?

Dette er ikke temporalsonen.

Du kan visst sakene dine.

Alt det er Gideons minner.

Ser ut som de ble korrumperte da hjernen ble overveldet.

Er dere her for å hjelpe meg med å få henne i drift igjen?

Hvem i svarte er du?

Jefferson Jackson, men bare kall meg Jax.

Våkne.

Pressen og investorene har allerede begynt å samle seg.

I dag er den store dagen. AVA-klonelanseringen din.

-Ja vel? Her. -Ja.

Vil du gå gjennom talen din igjen?

God idé, Assistent Ava.

Greit.

Dere står alle sammen med meg i starten av en ny æra

for å bevitne ankomsten av noe stort.

-Alt i orden? -Hva? Nei, det er ingenting.

Ankomsten av noe stort.

For det jeg skal vise…

For det jeg skal vise dere, er ulikt noe dere noen gang har sett.

Du godeste. Er alt i orden?

Kan jeg dele en hemmelighet med deg?

Jeg har hatt underlige visjoner av… øglefolk.

Nei, mer enn visjoner. De føles som minner.

Det gir ingen mening. Men jeg tror de er knyttet til dette.

-Det er ikke talen din. -Det er kode. Men ikke hvilken som helst.

Den er fra fremtiden. Se.

Kilden til koden.

En slags neste-neste-generasjons harddisk.

Du gjetter aldri hvor den kom fra. Laboratoriefrakken min.

Så interessant. Kanskje etter…

For ett år siden, sovnet jeg der.

Da jeg våknet, var denne i frakken.

Hva om den inneholder nøkkelen til mine mystiske visjoner?

Det tok meg år å bygge et grensesnitt.

Men omsider er jeg på nippet til å forstå hva den gjør.

Om jeg bare kunne forstå denne koden.

GIDEON_05 KILDEKODE

Så du er Jax?

Jepp. Den penere halvdelen av Firestorm og skipets ekstraordinære mekaniker

til tjeneste.

Jeg antar dere er legender?

De sa aldri at du var britisk.

Jeg er ikke det. Gideon bare besluttet å huske meg slik.

Men det er ok.

Alt er bedre med britisk aksent, sant?

Kan diskuteres.

-Så du er et minne? -Det siste som gjenstår.

Jeg jobbet så mye på Gideon at jeg må ha blitt lagret her

i underbevisstheten.

Jeg kan ikke si det samme for resten av dere, men…

-Se hva du gjorde med henne. -Meg?

Du tvang beslutningen på henne.

Hun taklet det ikke.

Vi har hastverk. Kan du fikse henne…

Ikke så enkelt. Ser dere dette?

Dette er hjernebarken hennes, og den rommer alle korttidsminner.

Som dere ser, er den helt tom.

Og dette er underbevisstheten. Det er der vi er.

Den er et slags tilfluktssted, så dypt begravd

at den kunne beskyttes da hun fikk sammenbrudd.

Hva foregår her?

Det er Gideons langtidsminner. Mens alt annet ble slettet,

klarte hun å beholde noen øyeblikk.

Problemet er at hun ikke kan åpne dem selv.

Greit. Hva skjer hvis du bare vekker henne?

Uten minnene?

Det blir som en fabrikknullstilling.

Hun ville bli den hun var før hun kjente noen av oss.

Men fremdeles en superdatamaskin?

Hun ville hatt grunnleggende funksjoner og kunnskap om tidslinjen.

Det er innebygd. Men personligheten…

Så hun ville ha informasjonen, men ikke de menneskelige delene?

-Perfekt. Vi gjør det. -Nei, ikke gjør det.

Vi må ut herfra og redde teamet.

Ikke uten Gideon. Vår Gideon.

Hvordan får vi henne tilbake?

Disse viktige minnene er alt vi har,

så jeg antar det eneste stedet å begynne, er å hjelpe henne med å få tilgang til dem

ved å besøke dem med henne.

Så du sender oss inn i hodet på Gideon

selv om vi allerede er inni hodet til Gideon?

Derfor dropper jeg Christopher Nolan-filmer.

La oss ikke overtenke. Bare si hva du vil vi skal gjøre.

Jeg foreslår at vi begynner med et nylig minne.

Dette er et år gammelt. Hold dere fast.

Vent…

Hva?

Er det meg?

Hva? Hva i svarte? Er jeg i koma nå?

Nei. Du er i Gideons minne. Trodde jeg forklarte det.

Vent. Dette må være natten vi kidnappet… Rekrutterte deg.

Jeg husker ikke dette.

-Gideon. -Hvem er du?

Hun husker ikke oss, Jax.

Er du alltid så utålmodig? Hun må oppleve nøkkelminnet først.

-Ava. Det er så godt å se deg. -Hun kan tydeligvis ikke se oss.

Hvordan er pasienten vår i dag?

Pilen Mr. Rory skjøt henne med bør miste virkningen snart.

Kom igjen, Gideon. Det må være en grunn til at du beholdt dette. Husk.

Jeg husker dette nå.

Skal jeg gi ytterligere bedøvelse?

Ærlig talt, Gideon, jeg vet ikke hva jeg gjør.

Kidnappe historiske folk?

Det strider mot alt jeg har lært.

Det virker.

Helt siden Sara ble kidnappet, klamrer jeg meg til halmstrå.

Men dette kan være det siste.

Ville ikke si noe, men oddsen for at en paranoid romvesen-entusiast

som liker våpen…

Jeg vet det, Gideon. Men fins det én milliarddels sjanse for

at han kan hjelpe meg å finne Sara, må jeg ta den.

Jeg vet at det ikke gir mening, men kjærlighet er ikke logisk.

Jeg forstår det.

-Gjør du? -Jeg savner virkelig Sara også.

Slutt, Gideon. Du får meg til å gråte.

Takk, Gideon. Vi vekker henne.

Gideon.

-Ms. Cruz. Ms. Logue. Dere er her. -Du husker oss.

Jeg beskyttet minnet fordi kaptein Sharpe

overbeviste meg om å prioritere kjærlighet over logikk.

Da dere åpnet nøkkelminnet hennes,

begynte de andre minnene rundt å dukke opp.

-Jax, har du lyst på en kopp? -Alltid tid for en kopp, Gideon.

Åpenbart ikke tid for te. Kan vi komme oss ut herfra?

Ikke helt ennå. Dere har bare ett nøkkelminne.

-Dere må gjenopprette de andre også. -Ja, de andre.

Jeg beholdt øyeblikkene

som gjorde meg til den jeg er. Jeg kan fortsatt ikke huske hva de er.

Om du vil gjenopprette dem, må du gå tilbake.

Dere må gå helt tilbake. Gjør dere klare for å møte originalene.

Frokost, dagens viktigste måltid.

Slik jeg liker dem. Posjerte.

-De er mine. -Nevnte jeg at jeg er tyv?

Ingen tid til frokost.

Hva i svarte?

Vi må hevne dødsfallet til sønnen min og Rips sønn, tror jeg.

Hvem av dere kastet den? Du?

-Hvem er disse folkene? -Skulle gjerne visst det.

-Hva har Sara på seg? -Du har egg på drakten.

Hvitt semsket skinn? Det blir flekker.

-Jeg skal bare ta på litt selters… -Da brekker jeg armen din.