9-1-1

FALLSKJERMHOPPING

Jeg kan ikke tro at du overtalte meg.

Jeg er moren din. Jeg overtaler deg ikke.

Jeg beordrer deg.

Og siden jeg fødte i 18 timer, adlyder du.

Betyr det at jeg må falle 9000 meter

- ut av et fly med deg? - Det er toppen 4500.

Vi inngikk en pakt om å tilbringe mer tid sammen.

Fallskjermhopping er ikke en mor-datter-aktivitet.

Det er et veddemål mot tyngdekraften.

Lizzy, dette er viktig for meg.

Livet er kort. Man må ta tyren ved hornene.

Pappas død har gjort deg gæren.

Jeg har ikke barnebarn som holder meg opptatt.

Mon tro om instruktøren er singel?

- Stefan? - Mamma!

Er det flyet vårt?

Vi nærmer oss marsjhøyde. Er dere klare?

Klar! På tide å gripe dagen!

Greit, damer. Jeg teller ned.

- Stefan! - Herregud! Nei! Lizzy!

911, hva gjelder det?

- Stefan er borte! - Hva mener du?

Han henger ut av flyet!

Fallskjermen sitter fast i noe.

Han er fanget under flyet.

Han har ikke sagt noe. Han er kanskje ikke bevisst.

Håper han ikke er det. Han vil ikke ønske å huske dette.

Han kan ha hjernerystelse og ryggskader.

Han blir slengt rundt av turbulensen.

Han må behandles for frostbitt.

Men hvordan skal vi få ham ned?

Hvordan er beinet?

- Skruene er ute. Det føles bra. - Greit.

Sentral, dette er kaptein 118. Sett meg over til piloten.

Stakkars Stefan. Han var så ung.

Han er ikke død. Han dingler under flyet.

Fly kan ikke fly for alltid.

Wild One, dette er kaptein Nash, LAFD. Hører du?

Ja, det gjør jeg.

Håper dere vet hvordan jeg skal lande.

Hva slags motvind har du?

Rundt ti knop.

Fly mot vinden og forbered landing.

Vil du at jeg skal lande? Med Stefan under flyet?

Bare fly nær nok til at vi kan få ham løs.

Hvor vil dere være?

Rett under dere.

Vi ser ham, Cap!

Rett bak oss!

Vær klare til å ta imot.

Vi er i posisjon.

- Jeg ser dere. - For høyt, Cap!

- Be ham fly ned! - Fly ned.

Lavere.

Vi bommet!

For høyt og for fort!

- Kan du sakke farten? - Da vil vi steile.

- Hva med klaffene? - Da er det ingen vei tilbake.

- Da må jeg lande. - Greit. Siste sjanse.

Buck, Eddie, vi har én sjanse til.

Land flyet, Wild One.

Vi ser ham, Cap!

Rett bak oss!

Sånn, ja. Førtifem meter til.

Lavere.

Hold det stødig.

Snart fremme.

Snart fremme!

Litt lavere!

Kjør stødig, Cap.

Der. Kom igjen. Nå!

Vi har ham!

Vil han klare seg?

- Han vil kunne fly igjen. - Det har han neppe lyst til.

Håper dette blir slutten på flyvingen din.

Og spleisingen din.

Er dere single?

Hva skjer?

Hver gang vi sitter sånn som dette, får vi dårlige nyheter.

Nei, vi vil bare gi dere en oppdatering om hva som skjer med faren deres.

Greit. Jeg var hos legen,

og den gode nyheten er at svulsten ikke har vokst.

Greit? Den dårlige nyheten er at den heller ikke har krympet.

Hva nå?

Faren deres må bli operert.

Hjerneoperert?

Ja.

Jeg trodde du skulle få strålebehandling isteden.

- Vel... - Operasjoner kan være vanskelige.

De ville prøve andre behandlinger først, og nå prøver de noe annet.

De tar den ut, og så blir du frisk?

Forhåpentligvis, ja.

De vil fjerne så mye som mulig og kanskje gi meg mer strålebehandling.

Skal de skjære opp hjernen din uten å fjerne hele?

Dette er det beste alternativet nå.

Det sa de om strålingen også.

Hør her. Faren deres har gode leger, og vi stoler på dem.

- Og vi skal være positive. - Ja. Moren deres har rett.

Vi skal fortsette som normalt.

Vi lar ikke dette stoppe oss fra å gjøre det vi vet vi må gjøre.

Som å pugge til matteprøven.

Vi har en avtale?

Ja visst. Får du A-minus eller bedre, drar vi til GameStop.

- Med gullkortet ditt. - Hva?

- Jeg bare tuller. Med gullkortet. - Flott.

Jeg går og pugger nå.

Beinet har leget fint der skruene var, og det er minimalt med arrvev.

Jeg føler meg bra.

Jeg sto på taket av en brannbil forleden uten så mye som en rykning.

Jeg later som om jeg ikke hørte det. Jeg vil ikke operere det andre beinet.

Hva med blodproppene?

Ingenting.

Ingen propper siden du sluttet med blodfortynnere.

Jeg tror skruene var problemet.

Så det var det?

Jeg trenger ikke å komme tilbake hit?

- Bare ikke bli knust av flere brannbiler. - Ikke morsomt, doktor.

Unnskyld.

Mr. Buckley, det er meg en glede å kunne friskmelde deg.

Kle på deg og kom deg ut.

Takk. For alt.

Ikke ta det ille opp, men jeg håper jeg aldri ser deg igjen.

Man vet aldri.

Seriøst?

Hva er greia med vannet? Hvem bruker vann i kjøttboller?

Det forhindrer dem fra å bli til små steiner.

Men de sa ikke hvor mye vann.

Hva gjør du? Bursdagsbarnet får ikke hjelpe til.

Det føles rart å se på uten å bidra.

Jeg er ikke en "kvinne, lag mat til meg" -fyr.

Greit. Du kan finne ut av hvor lenge de skal ligge i sausen.

Bursdagsmiddagen må ikke ta livet av oss.

- Kjøttbollekrise. Skal bli. - Bra.

- Hvor er mobilen min? - Soverommet, i laderen.

Mottatt.

Skal vi se...

- Det kan ikke stemme. - Herregud.

Faren min har lagt igjen en melding.

Han pleier aldri å huske bursdagen min.

- Så søtt. - Første gang.

Jeg åpner. Hør på meldingen.

Hallo.

Hallo.

- Er Howard hjemme? - Ja. Hvem er du?

Jeg er Albert.

- Er du en venn av ham? - Nei.

Han er broren min.

Du fikk visst ikke mat på flyet.

Ikke så god mat. Du er en fantastisk kokk, Maddie.

Takk. Jeg kan ikke tro at dere aldri har møttes før.

Jeg vet det. Jeg er 20 og har aldri møtt broren min.

Halvbroren.

Hvis jeg hadde visst at du har bursdag, hadde jeg tatt med mer enn meg selv.

Jeg forventet ikke at du ville vite det.

Det gjorde ikke pappa.

Han snakket bare om at du har rømt hjemmefra.

Jeg rømte ikke.

Jo, jeg rømte, men fra ham. Du vet hvordan han er.

Ikke egentlig.

Han kveler meg. Det holdt ikke å fullføre studiene tidlig.

Nå må jeg velge masterlinje, men "velge" betyr at jeg må føye meg.

Så hva vil du gjøre?

Ingen anelse.

Jeg ser endelig familielikheten.

Det var derfor jeg kom hit.

Jeg vet ikke om jeg er riktig rollemodell for å velge en karriere.

Broren din er beskjeden. Han redder mennesker,

og han er veldig god på det.

Jeg må slutte å leve i min fars skygge. Jeg må klare meg selv.

Og sove på sofaen min?

Hvis det ikke er til bry.

Så klart ikke. Dere er brødre.

Du kan selvfølgelig bo her, på besøk.

Takk, Howard.

Skål for å gripe dagen.

Og gripe bursdagen min.

FANG OG SLIPP

Se på det der! Ja da!

Den regnbueørreten er perfekt.

God som en gryte med gull.

- Den er flott, kjære. Bra jobbet. - Greit!

Sånn.

Du fulgte ikke med, Cheryl. Vi skulle gjøre dette sammen.

Nei, jeg sa jeg skulle bli med.

Jeg sa ikke: "Roger, lær meg å fange en fisk jeg ikke kan beholde."

Kom igjen, kjære. Grip dagen.

Kom igjen.

Greit. Her kommer jeg.

Rett gjennom gjellen.

Du klarer det.

Sånn, ja.

Hold stangen.

- Jeg hjelper deg. Vi gjør det sammen. - Ikke dytt meg uti.

Hold fingeren din her. Se her.

- Greit. - Sving den bakover og slipp fingeren.

- Hei! - Ikke spesielt langt.

Slipp! Sånn, ja.

- Er det ikke lett? - Jo.

Veldig avslappende.