Fog in August (Nebel im August)

Ernst Lossa, 13 år. Mor død, far handelsreisende.

Er det korrekt?

- Ja, heter det. - Ja.

- Du er sigøyner. - Vi er "Jenische" omreisende.

- Arbeidsfør? - Ja.

Bra, herr Hechtle. Han får arbeide på jordene.

Ja, heter det.

De andre hjemmene der du har vært, har kalt deg "asosial og motvillig".

Her står det "asosial bølle" og ord som "tyv" og "løgnhals".

- Stjeler du? - Nei.

Du kan få en virkelig sjanse her i Sargau, Ernst Lossa.

Vi kan hjelpe deg, hvis du vil det.

Snu deg rundt. Dra opp skjorten.

- Slo de deg? - Ja.

Du kan snu deg rundt.

Her hos oss blir ingen slått.

Du må dessverre legge fra deg skøytene.

Ta det med ro, du får dem tilbake når du skrives ut.

- Er det noen skole her? - Nei.

- Jeg hører ikke hjemme her! - Det sier alle.

- Hilde! Hilde! - Jeg er ingen idiot!

Ikke jeg heller.

Du har i hvert fall en idiotfrisyre.

Ta et dypt åndedrag.

Det er bra.

Snu deg rundt.

Sitt stille.

Rett opp ryggen.

Sitt stille.

Nå! Åssen føles det å ha en sånn... idiotfrisyre?

Du skal pusse skoene mine i kveld.

Jeg er håpløs til det. Det er best at du pusser dem selv.

Du... Jeg advarer deg.

Oi, så redd jeg blir.

- Oja. - Ernst.

- Er det sånn hver dag? - Ja.

- Jeg heter Hermann. - Ernst.

- Du venner deg til det snart. - Det trenger jeg ikke.

Faren min henter meg snart. Vi skal reise til Amerika.

Foreldrene mine skal hente meg snart også.

Man tuller ikke med Ch... Christoph.

Et lurt råd å stamme fram.

Til sengs!

Til sengs! Nattero!

Slutt. Det er det samme hver kveld.

Ro deg ned!

Nattero!

Du... Ernst.

Bli med meg.

Kom.

Jeg pleier å gå hit når jeg er lei meg.

- Er ikke den Hechtles? - Den var hans.

Hvis han kommer på deg... Man må være forsiktig med ham.

- Og direktøren? Åssen er han? - Snill.

- Hva vil du bli? - Jagerflyger.

Helst i en Focke-Wulf Falke. Tomotors. 600 km i timen.

- Kjenner du til det? - Nei.

- Hva vil du bli? - Sheriff.

- Hva er det? - Britene.

Når de har bomber til overs, slipper de dem bare et sted på hjemveien.

- Det er vakkert. - Det syns jeg også.

Navnene til i overmorgen. Ta hånd om det.

Christoph?

Da mister jeg jo en slåttekar.

Han har jo blitt roligere.

Hvorfor avgjøres det i Berlin? Vi kjenner våre pasienter best.

Det har De fullstendig rett i. Hva skal vi gjøre med det?

Vil De endre regelverket? Vil De avgjøre hvem som sendes til Hadamar?

Nei, naturligvis ikke.

Vi har ganske enkelt ikke kommet så langt ennå.

Det ville sette alt på ende om folk som doktor Beck og Dell...

Ja...

Stemmer det? At man i Berlin får tyve Pfennig-

- for hvert navn man setter opp på listen?

Tretti.

- Hva heter du? - Toni.

- Vil du ha et eple, Toni? - Nei.

Ernst?

Ernst Lossa?

Du skal hjelpe meg. Det har direktøren sagt.

Ta krakken.

Jeg heter Max Witt.

Det øyet fungerer.

Jeg er vaktmester og obdusent.

Og når det gjelder deg, venter foreldrene dine i gården.

Jeg må.

Ja.

Ha det bra.

Lossa. Ikke slå rot her.

Faren min kommer også for å hente meg snart.

Toni! Toni!

Så da, det er ingen fare.

Toni...

Herr Witt. Kan De holde fast benet hans?

Ta det rolig. Så, ta det rolig.

Nå er det bedre.

- Hvem er du? - Hun var sulten.

- Det er Ernst Lossa. - Jeg er søster Sophia.

Det er helt uvanlig at Amelie lar seg mate sånn.

Hittil har hun bare latt meg mate henne.

- Du kan jo mate henne hver dag. - Jeg skal hjelpe herr Witt.

- Det har vi nok tid til. - De er en engel, herr Witt.

Ja, men det er alltid tid til forbedring.

Da så, Ernst. Vi går videre.

Ikke glem krakken.

Det gjorde du bra.

Hei, ta filla og tørk av bordet.

Nei, la det være, Ernst. Det er bedre at du rengjør instrumentene.

- Christoph! - Jeg har ikke gjort noe!

Stans der, Christoph! Du kommer til å bli forflyttet!

- Stans! Stans! - Nei!

Slipp! Slipp meg! Nei!

Nei!

Hvor blir de forflyttet?

Jeg vil ikke inn på bussen! Slipp meg!

Slipp meg!

Ernst! Ernst!

- Du har besøk. - Nå reiser jeg til indianerne.

Pappa!

Pappa.

- Hva har skjedd med håret ditt? - Ser jeg dum ut?

Nei, da.

Er tida inne nå? Skal vi reise til Amerika?

Ja.

Da må jeg hente skøytene mine. Kom.

- Hva slags hjem er dette? - Her bor det en masse idioter.

Vi har kommet langt med Deres sønn, herr Lossa.

- De har lykkes godt med ham. - Takk.

Jeg skulle ønske at flere foreldre hentet barna sine.

Som De ser, er det overfylt her hos oss.

Da trenger jeg bare noe som bekrefter Deres faste adresse.

Det er det ingen som har nevnt.

- Har De ikke med Dem det? - Nei.

Det er... Uten et gyldig dokument kan jeg ikke...

...får jeg ikke lov å overlate Deres sønn til Dem.

Kan De ikke gjøre et unntak?

Det ville være straffbart.

Ifølge loven er jeg for øyeblikket ansvarlig for Deres sønn.

- Hvorfor har De ingen fast adresse? - Fordi jeg er handelsreisende.

Hvorfor har De ikke hentet ham tidligere?

En oppfostringsantalt har ikke et så strengt regelverk som oss.

Jeg har sittet i arbeidsleir.

Hvorfor det?

Jeg er "jenisch" omreisende.

Jeg måtte først finne Ernst. Jeg har besøkt hjem etter hjem.

Vær så snill, ikke ta sønnen min.

Det vil jeg slett ikke gjøre. Tvert imot.

Jeg gleder meg hver gang jeg kan skrive ut en pasient herfra.

Herr Lossa, De er "jenisch".

Jeg tror at i tider som disse er Deres sønn tryggere her enn hos Dem.

Til vinteren har De en fast adresse, og da kommer De tilbake. Ja?

- Ja. - Bra.

Da følger jeg Dem ut.

- Jeg kommer til å hente min sønn. - Ja.

Hermann ble hentet av foreldrene sine i går.

- Har de en leilighet? - Ja, jeg tror det.

Der ser du. Du må kunne være trygg.

Jeg kan bli med deg på turene dine.

Jeg kommer ikke til å være til bry. Jeg lover det.

Vær så snill, pappa, ta meg med.

Du må holde ut i to, tre uker. Så kommer jeg og henter deg.

Vi "jenische" lar oss ikke kue, gjør vi vel?

Nei.

Gå din vei. Gå din vei.

Gå din vei. Gå vekk!

Pell deg vekk!

La det der være.

- Jeg aner ikke hva du mener. - Så klart ikke.

- Hvorfor smiler du så dumt? - Theresa hører ikke. Hun er døvstum.

Men hun er ikke dum, i motsetning til deg.

Kom inn.

Vær så god, sitt ned.

Jeg ba dere komme fordi jeg har noe viktig å snakke om.

Berlin Tiergarten har avsluttet sitt sentrale eutanasiprogram.

- Gudskjelov. - Ja.

Nå som T4 er lagt ned, kan vi ikke sende flere pasienter til Hadamar.

Men det innebærer mer arbeid for oss. Kan dere informere personalet om det?

- Naturligvis. - Takk.

Er De snill og unnskylder oss et øyeblikk?

Berlin Tiergarten vil at vi fortsetter.

De grå bussene var for oppsikts- vekkende. De vakte protester.

- Folk flest forstår ikke dette. - Og hva betyr det?

Det betyr at programmet fortsetter som vanlig.

Men her hos oss og på andre anstalter, ikke sentrale anstalter.

Men hvem skal gjøre det?

Tiergarten har bedt oss alle tenke over-

- hvordan vi kan utføre det på mest mulig effektive og stillferdige måte.

Hver og en som vil hjelpe de syke til å få ro, -

- får 30 riksmark ekstra. I måneden, herr Hechtle.

Hva må man gjøre?

Det er mistanke om lungebetennelse hos pasientene som jeg velger ut.

De injiserer dem så med et barbiturat.

Jeg foretrakk også at de ble hentet her, på en måte.

Men nå er det vårt ansvar.

Nå bestemmer vi.

Se opp.

- Treff. - Du hadde bare flaks.

Vi får se. Jeg hadde visst flaks igjen.

Se opp, selv.

- Fulltreffer. - Jeg beklager virkelig.