முதல் 200 வரிகள்.
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg vet at du ikke er stolt av meg, men du skal vite at jeg har prøvd.
Dr. Grant. Dr. Grant til akutten.
Jeg ville ikke være i den situasjonen. Jeg valgte det ikke.
Jeg bare gjorde det jeg gjorde. Det var ikke galt.
Iblant tar vi valg som folk ikke kan forstå siden de ikke var der.
Jeg ville ikke være i den situasjonen. Jeg valgte den ikke.
Det er det alle sier for ingen bryr seg om å hjelpe.
Hvorfor har du ingen penger? Det tror jeg du har. Du bryr deg bare ikke om meg.
Vær så snill, kan du slutte?
Ikke snakk så høyt.
Jeg har vært her så lenge og ingen bryr seg om meg.
Gått fram og tilbake. Jeg har ikke valgt dette.
Jeg gjorde det jeg måtte. Det gjør det vel ikke galt?
Folk forstår ikke, de var ikke der. Ingen får en andre sjanse.
- Hva gjør du? - Det er bare sånn det er.
Hva gjør du? Stopp!
Søster! Søster!
Stopp! Stopp!
Det er kode blå!
Jeg blir aldri normal.
Søster! Søster, de blør!
Søster! Søster!
Jeg blir aldri normal.
Jeg vil bare at det skal slutte. Få det til å stoppe.
Demonbarn
Slagsmålklubb oppdaget.
Guds gjerning: Prest adopterer foreldreløst tvillingpar.
Lik funnet... tvillingene...
Flere selvmordsforsøk på Marquis-hospitalet
ulykke der faren deres døde...
skar opp håndleddene...
Telepatiske tvillinger...
Slagsmålklubb oppdaget...
Finn ham
Finn ham
Jeg hater at jeg har sviktet deg.
Men du er jo ikke her, er du vel?
Jeg er lei for det, Pater, for jeg har syndet.
Jeg har lagt mine hender på en kirkens mann.
Men hvorfor skal jeg bekjenne til deg? Hvorfor ikke snakke med Gud selv
og fjerne mellommannen.
Guds...
Guds folk... som vandret gjennom ørkenen stilte samme spørsmål.
Men da Gud snakket, ble de så redde.
Så de ba Moses tale for dem.
De fleste vil ikke høre Gud.
De liker ikke det han har å si.
Jeg er ikke her for å snakke med Gud.
Jeg er her for å snakke med deg.
Du har virkelig arbeidet hardt for å beskytte dem.
Men jeg har lett etter dem veldig lenge.
Hva var det du kalte dem?
Misfoster?
Demoner?
Besatte?
Hvem er du?
Jeg er bare en mann som søker... sannheten.
Jeg ser ingen mann.
Jeg ser en sint gutt som gjemmer seg bak en maske.
Hvem skal beskytte dem nå?
Hvordan føler du deg, Emma?
Jeg gjorde det igjen.
Ja, jeg vet det.
Josh?
Jeg klarer ikke dette.
Dette stedet, veggene, maten.
Jeg vil hjem.
Jeg vet det.
Jeg vet det er vanskelig, men du må stole på meg.
Det er dette vi må gjøre nå.
Jeg prøver å rykke i...
Han lyver for deg.
Dette er ikke for alltid.
- Det er bare en kort tid. - Nei.
- Jeg vil hjem. - Emma, du må beholde kontrollen.
- Vær så snill, stopp. - Ikke mist kontrollen.
- Jeg fortjener bedre. - Emma, Emma.
Jeg fortjener bedre.
Stol på meg. Jeg vil du skal være rolig.
Ta det med ro. Behold kontrollen, Emma.
Jeg fortjener bedre.
Jeg vil at du er rolig.
Jeg kan skjerpe meg.
- Jeg kan skjerpe meg. - Vær så snill, Emma.
Vær så snill, Josh.
Jeg hjelper deg til sengen.
- Jeg har ikke mer svart maling. - Jeg skaffer litt mer til deg.
- Det var ikke meningen å ødelegge den. - Det går bra, jeg fikser den.
Jeg sa det. Hun blir verre. Jeg har doblet dosen.
- Det forårsaker neseblodet. - Noterte du at hun ikke har mer maling?
Hva?
Hvis du ikke så det, så lurer jeg på hva mer du har oversett.
Om du ikke så det, hvordan skal jeg kunne stole på at du hjelper søsteren min?
Jeg kan ikke det. Det er det jeg prøver å si.
Jeg prøver, men jeg kan ikke.
Dette skulle bare pågå noen uker, og jeg har gjort alt.
Det er noen jeg vil du skal treffe.
Han er spesialist. Jeg tror at han kan hjelpe oss.
Nei, hold deg til planen.
Nei, du beskytter henne. Skaff ny beroligende medisin og fiks henne.
Jeg lar ikke noen tukle med hodet hennes.
Når folk får vite hva hun kan gjøre
kommer de ikke til å ville hjelpe henne.
Gjør jobben din og skaff mer maling.
Tror du på engler?
Ja, det gjør jeg.
Da tror du på demoner også.
- Jeg tror ikke søsteren din er besatt. - Jeg har hørt folk prate.
Jeg har aldri sett en demon, men jeg tror at de fins.
Jeg tror også folk bruker ordet for å beskrive sånt de ikke forstår.
Pappa sa at jeg måtte beskytte henne.
Jeg er lei for det.
Ting kommer til å bli vanskelige
men dere har hverandre.
Det betyr mer enn du innser.
Pappaen din etterlot henne i gode hender.
Nå går vi.
Jeg er den første til å innrømme at jeg har et sinneproblem.
Jeg husker ikke hvordan det var å ikke føle som dette.
Å leve et vanlig liv og uroe seg for vanlige ting.
Det blir sagt at første trinnet er å anerkjenne at man har et problem
og siden eie det.
Ok, dette er situasjonen.
Det er ikke bare min feil.
Du kan ikke gjemme henne for alltid, Josh.
Noen kommer til å lete etter henne, og da vil det være for sent.
Det blir verre.
Jeg kan ikke avgjøre hva som er virkelig lenger.
Det er ikke bare i drømmene mine. Det er som om jeg lever i et mareritt.
Vi kommer til å trenge mer, Josh.
Det er ikke til meg.
- Jeg må betale kollegers stillhet. - Det er ikke lett å fikse.
De tror jeg gjør raske penger og de vil være med.
- La dem tro det, da. - Ok.
- Når er du klar? - Om én, to timer.
Ja, om to timer. Vil du treffe henne?
Hun har hatt en slitsom natt.
Du sa at pappa etterlot henne i gode hender.
Jeg tviler på at du fremdeles sier det.
Jeg vil forandre det. Jeg prøvde å gjøre det.
Men det er likevel det samme... om og om igjen.
Har du noen mynter? Jeg glemte penger til tørketrommelen.
Jeg har ingen kontanter, dessverre.
Vi er i et vaskeri. Man kan ikke vaske uten mynter.
Vet du hva? Glem det!
Jeg har penger, men spørsmålet er hva får jeg for det?
Jeg antar at du har sløst bort all tipsen, hva?
Du pleide å være myk. Jeg prøver bare å snakke med deg, søta.
Hei...
Ro deg ned.
Ikke trigg meg. Gi meg skittentøykurven, skatt.
- La henne være. - Bare ignorer det.
Stemmen som ber deg være helt, kommer til å få deg skadet.
- Er det bra? - Hun har det bra.
Stikk herfra før du våkner i en sykehusseng.
Det hadde vært enklere om jeg hadde hørt etter.
Det gikk litt hardt for seg.
Det var et dårlig slag. Prøv igjen.
- Derek! - Ikke bry deg!
Kom an.
Kom an... Kom an da!
Er det alt du har å komme med? Kom an! Slå meg!
Slå meg!
Gi henne kaninen tilbake.
Gi henne kaninen nå!
Har du ikke mer å komme med?
- Jeg tror søsteren din er besatt. - Er det noe galt med deg?
Gi henne kaninen nå!
Jeg ønsker at det ikke var en drøm.
Jeg ønsker...
Du ville ikke vært stolt av meg.
Hvor lenge har du vært... herfra?
For lenge.
Faen!
- Har hun det bra? - Nei.
Jeg fant henne besvimt klokken fire om natten.
Jeg har ingen svar. Men hun tror at du forlot henne her.
Tror hun at jeg har forlatt henne? Eller er det du som tror det?
Jeg gjør alt for hennes skyld. Alle valg jeg tar.
Alt jeg ofrer er for å beskytte henne.
- Hva mer vil du jeg skal gjøre? - Skaff henne ordentlig hjelp.
- Snakk med noen som kan sånt. - Vi har snakket om dette.
Ja, det har vi. Det endrer ikke det faktum at disse ikke er svaret.
Dette er ikke løsningen.
- Jeg kjenner en fyr. - Nei, ikke søsteren min...
- Det hun trenger er... - Hun trenger din beskyttelse.
Jeg vil ikke at noen roter inne i hodet hennes.
Hold opp.
Ok, da.
- Du har én uke på deg. - Hva?
Hun får et anfall nesten hver dag nå. Jeg har ikke flere alternativ.
- Jeg betaler deg for å gjøre alt... - Nei, du betaler meg for å gjemme henne.
Jeg vil ikke sitte og se henne dø fordi du er altfor sta
eller for redd for å gjøre det rette.
Enten hjelper du henne eller så finner du et annet sted å begrave henne på.
- Hva mener du med det? - Man sårer alltid de man elsker, Josh.
Og du elsker søsteren din veldig.
Jeg ba ham fortelle deg det.
Ja, jeg vet det.
No comments yet. Be the first to leave one.