The Christmas Chronicles: Part Two

NETFLIX PRESENTERER

JULEKRØNIKENE BIND XVII

KAPITTEL TO BELSNICKEL VENDER TILBAKE

SYDPOLEN

ADGANG FORBUDT! LIGG UNNA!

Se deg for!

Vi hadde det fint sammen.

Til du ødela alt.

Dere var de første menneskene jeg stolte på…

…og de siste.

Speck!

-Ikke snik deg innpå folk slik. -Unnskyld.

Hva tok så lang tid?

Reisen var veldig lang.

Hun er billetten din tilbake til Nordpolen.

Det bør hun være, for din skyld.

Det er bare fem dager til jul.

Slipp meg! Hva gjør du med kameraet mitt?

Jeg kommer fra en lang rekke med folk som virkelig tror.

En som virkelig tror.

Vel, det skal jeg få endret på.

Finn henne.

Jeg er på saken.

Hun er perfekt.

Dølleste julen noensinne.

-Virkelig? -Ja.

Hvem vil tilbringe årets beste høytid på en strand med fruktige paraplydrikker?

Omtrent alle.

Ikke jeg. Ikke når jeg kan være hjemme og bake julekaker

og bygge snømenn med ekte snø.

Det verste er at alle vennene mine har fester, shopper og aker.

-Jeg går glipp av alt. -Det kan du ikke gjøre noe med.

Så du kan like gjerne slappe av og ha det gøy.

-Likte deg bedre da du var biltyv. -Jeg likte deg bedre da du var positiv.

Så flaut.

Hei, bli med!

Så dette handler om Bob.

Jeg bryr meg ikke om Bob. Han tok oss med bare for å innynde seg hos mamma.

Gi ham en sjanse. Det betyr at han liker henne.

Det er for tidlig.

-De har bare vært sammen i ti måneder. -De har kjent hverandre mye lenger.

Dessuten gjør han mamma lykkelig.

Ja, men han er ikke pappa.

Cómo estás, festfolk? Hva ser vi på?

Det kan aldri bli usett. Eller hva?

Hva er oddsen for at pappa frir på turen? Eller kanskje hun gjør det.

Moren deres er en ganske moderne kvinne.

-Teddy! Man kan snorkle her. Blir du med? -Ja, kommer straks.

-Vil dere bli med? -Nei.

Takk som spør,

men jeg har fryktelig angst, astma og rundt elleve ulike allergier.

Ok, det er opp til dere.

Opp med haken, hengehue. Som en som virkelig tror,

glemmer du den viktigste regelen. Du må ikke furte.

Vent, Kate!

-En sjokoladesmoothie til, takk. -To. Kan du lage min laktosefri?

-Ok. -Takk.

Hva skal vi finne på?

Vi? Jeg skal henge alene, men du kan prøve vannsklien.

-Det ser gøy ut. -Og risikere å knekke nesen?

Den er mitt beste trekk.

Hei, dere. De skal synge julesanger på stranden. Vil dere bli med?

-Ja. -Nei takk.

Bli med. Jeg har hørt at du elsker å synge julesanger.

Kate er kjempeflink. Hun sang solo i skolekoret.

-I femte klasse. -Var du det? Det var jeg også.

Var du?

Ja. Ingenting vekker julestemningen som musikk.

-Hallo. Musikk? -Ja.

Å juletre Å juletre

Med dine grønne grener

-Gjorde jeg noe galt? -Nei, det er bare…

Det var favorittsangen til faren.

-Beklager. Det visste jeg ikke. -Du kunne ikke vite det.

Det er slik tenåringer er.

Julenissen, jeg vet at det er for sent å skrive brev, og nettet suger her,

men hvis du kan høre meg, vil jeg endre juleønsket mitt.

En elektrisk sparkesykkel hadde vært kult, men jeg trenger noe viktigere enn det nå.

Jeg må bort herfra.

Mamma vraker oss for en ny fyr og den pysete sønnen hans.

Det er skikkelig kjipt.

Om noen uker blir det som om pappa aldri har eksistert.

Vær så snill, Julenissen, hjelp en som virkelig tror,

ellers kommer jeg til å rømme.

Så du vil rømme.

Det skal vi få til.

SNORKLEOPPLEVELSER

Gode nyheter, alle sammen. Jeg våknet til litt magi under døra i dag.

Vi har fått noen overraskelser av hotellet.

Hva da?

Den første er: "Vil du svømme med djevelskater

og plaske med skilpadder på et snorkle-eventyr for to?"

-Fett! Jeg vet om noen som vil snorkle. -Men det er ikke alt.

"To heldige får en overnatting i Tulum og en privat omvisning av Maya-ruinene."

-Seriøst? -"Pakk vesken og oppdageren i deg."

En overnatting i Tulum høres fantastisk ut.

Ikke sant?

"Barna kommer til å kose seg glugg,

for når familien din er bortreist, kan du fylle magen med gratis iskrem

og velge mellom mange morsomme aktiviteter på Barneklubbens pysjamasparty."

Pysjamasparty? Kate! Vi kommer til å ha det så gøy.

Jeg er for gammel for Barneklubben, ikke sant?

Du er akkurat ikke for gammel. Du kan være med.

Heldiggris.

Vent. Er dette et triks for å få oss bort så du kan fri til mamma?

Kate?

Beklager.

Du tvinger oss til å feire jul på ekvator, og nå vil du ikke engang feire den sammen?

Ok. Unnskyld oss. Kom igjen.

Hvorfor er du så ufin mot Bob? Han har tatt oss med på en fantastisk tur.

-Ikke glem det. -Og du må ikke glemme pappa.

Bare fordi jeg er glad i Bob,

noe jeg er. Jeg er veldig glad i ham.

Det betyr ikke at jeg elsker faren din mindre.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.

Greit. Jeg sier til Bob at vi ikke drar.

FLYBUSS

Vi blir her med dere.

Nei, dere burde dra.

Men jeg kan ikke bare forlate dere her.

Det går fint. Jeg oppførte meg som en unge.

Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Du og Bob fortjener å ha det gøy.

Og jeg vet hvor mye du har ønsket å se maya-ruinene.

Virkelig? Mener du det?

Ja. Og jeg lover at du ikke trenger å bekymre deg for meg resten av turen.

Hei. Jeg lurte på om dere har et ledig sete på dagens fly til Boston?

Ja, jeg vurderer å avslutte turen tidlig.

Kan jeg endre den på flyplassen? Flott. Takk.

Greit, vi er tilbake sent i morgen ettermiddag.

Jeg vet jeg var eplekjekk i morges, men jeg begynner å tvile litt på dette.

Sikker på at du må være borte en hel dag?

Hør her, kompis.

Jeg vet det har vært tøft etter at moren din døde.

Men vi må fortsette å leve. Vi må stadig bevege oss fremover.

Jeg tror litt uavhengighet kan være bra for deg.

Skulle ønske vi kunne være uavhengige nærmere hverandre.

Du fikser dette. Gi meg lanken.

Du fikser dette.

-Alt ok? -Ja, han…

Alle reisende til Tulum må finne frem billetten sin.

-Greit. Ta det pent. Teddy… -Ja da. Ingen alkohol.

-Ja, og jeg håpet du kunne se innom dem. -Ja, det skal jeg gjøre.

-Ok. Glad i deg. -Glad i deg.

-Greit. Ha det gøy! -Ok, dere. Sees snart.

-Du trenger ikke se innom oss. -Det var heller ikke planen.

Teddy!

Ses i morgen.

Kate, hvor skal du? Barneklubben er denne veien.

Ja, stemmer det.

Jeg skal på toalettet. Bare gå i forveien, så møter jeg deg der.

Jeg kan vente på deg.

Gå til Barneklubben. Det er en barnevaktordre.

Du er kun tre år eldre enn meg.

Men jeg tror på kommandokjeder. Jeg holder av en plass på slim-stasjonen.

HOTELLTRANSPORT

-Hei. Venter du på flybussen? -Ja.

Den punkterte, så jeg kjører folk i mellomtiden.

Ok. Fint.

-Jeg tar en snarvei som tar halve tiden. -Høres bra ut.

Ferien kan ikke gå så bra siden du avslutter den tidlig.

Det er komplisert. Moren min og…

Jeg skjønner. Familien min var også teite.

Forlot det marerittet for noen år siden. Da jeg var på din alder.

Tenkte det er best for alle om jeg ikke er her.

-De kan ha sin nye lille familie uten meg. -Kate!

Rømmer du?

Du skal jo passe på meg.

Ikke ta dette personlig…

Hva er det?

-Det ser ut som et orme… -God tur.

Tror ikke vi er i Mexico lenger.

Er ganske sikker på at det ikke finnes isbreer

i en 15 000 kilometer radius av Yucatánhalvøya.

Dette ser ut som Nordpolen.

Han hørte meg.

Visste jeg burde tatt med boblejakka. Vi kommer til å fryse i hjel.

Ikke vær redd. Det går bra. Han vil komme og hente oss.

-Håper jeg. -Hvem da?

Dasher!

Lenge siden sist, Jola.

Trodde du hadde gitt opp reinsdyr.

La oss se hvordan du takler dette!

Hjelp!

Hallo?

Noen må redde oss!

Vent litt.

Nå hadde du flaks, Julekatten.

Av sted!

Du store.

Tilbake til landsbyen!

Vær på hugget, damer! Da flyr vi inn igjen!

Venstre!

Høyre! Venstre!

Høyre! Venstre!

Høyre! Venstre! Høyre!

Vi er gjennom! Bra jobbet, damer.

Godt å være inne i Borealis, gamle venn.

Julenissen gikk rett i fella som dere ser.

Gamlingens tid nærmer seg slutten.

Og min har akkurat begynt.