Marco Polo

ADRIATERHAVET

1200-tallet nærmer seg slutten.

Horder av mongoler sprer frykt i Asia og Europa.

Korstogene utfordrer islams fremvoksende makt.

I Italia kjemper de fire bystatene Genova, Venezia, Pisa og Amalfi-

om herredømmet over Middelhavsområdet.

Marco Polo har vendt tilbake fra-

- en utrolig reise og får kommandoen over Genovas flåte.

Jeg var i utkikken.

Høyt oppe i kråkereiret.

Natten... Jeg mener sjøen...

Det var en lyd i mørket.

Jeg klatret ned.

Jeg krøp langs dekket.

Der stod han. Enorm.

En sarasener, tre ganger min størrelse. Det sverger jeg.

Han hoppet opp på ryggen min.

Jeg følte hans jerngrep rundt strupen.

Jeg holdt ham fast, slo armen om brystet på ham...

Jeg skulle til å kutte strupen hans, da en til...

- Jeg hadde tak på den første.. - Kaptein.

Jeg grep etter en åre, og med begge hender...

Hvor mange hender har du?

Nok til å kjøre denne åren inn i den store kjeften din.

Kaptein Polo.

Det er vår vakt nå. Gå og hvil deg!

Vi er ikke langt fra Curzola. Og i vennlige farvann.

Vennlige, men åpne.

Genoveserne er ute av syne, men deres skip er lettere enn våre.

De får tak i oss når som helst.

Vi må til Curzola snarest mulig. - Med all respekt...

Admiralen har forbudt oss å bryte formasjonen.

Vi må være innen synsvidde, så vi kan signalisere i mørke.

Hold øynene åpne!

Måtte St. Markus beskytte oss.

Fisken de har kokt, må være fra Venezia...

Han spiser med din kone nå.

Ved St. Markus.

Kaptein Polo...

Genova, fengselet, vinteren 1298.

Her er venetianeren Marco Polo. Han har hatt besøksforbud-

- siden broder Filip begynte å avhøre ham.

Hvem er du?

Hvem er du?

Vent, broder!

Broder, hjelp meg!

Hør på meg! Jeg har svart på spørsmålene dine.

Jeg kan bevise alt sammen.

I Guds navn. Hør på meg!

Vi vil at du skal forklare alt du har skrevet.

Eventyr som du og Marco Polo har funnet på-

- i løpet av deres 8 måneder i cellen. - 9 måneder og 10 dager.

Han kom her bare en måned etter at han ble tatt til fange.

Han var svekket av sårene.

Han snakket i søvne. Slik hørte jeg om reisene hans.

Det var svært behagelig å våkne og høre på ham.

Han fascinerte meg. Han moret meg.

Det er en alvorlig sak.

Vi vil at du skal fortelle oss hva som er venetianerens fantasi-

og hva som er ditt bidrag.

Det hadde vært enkelt om han var her.

Jeg kan ikke snakke med ham.

Vi var her lenge sammen, men jeg kjenner ham knapt.

Herr Polo blir ikke løslatt-

- før vi er sikre på at han ikke sprer farlige løgner.

Kaptein Marco sier sannheten.

Han er en god mann og reisende til lands og til vanns.

Hva er galt med å reise?

Han er flyttet fra cellen og holdes atskilt og i ro.

Så langt har hans svar ikke bidratt til å stogge vår tvil.

Vi vil at han skal få klarhet i tankene-

og fortelle oss sannheten.

- Du kommer fra Pisa. - Ja, det gjør jeg.

Jeg heter Amadeo Rustichello. De kaller meg Rustichello.

Jeg ble tatt til fange i første-

handelskrig, for rundt ti år siden.

Klærne jeg har på meg, var like nye da som dine er nå.

En gavmild munk gav dem til meg da jeg skriftet og han renset min sjel.

Nå har det knapt noen hellig odør.

En pisaner og en historieforteller.

Det er mitt yrke.

Som jeg antar at bønn og tilgivelse er ditt.

Broder... - Damian, fra Bologna.

Du kjenner naturligvis broder Filip fra Genova.

Vi tilhører begge dominikanerordenen.

Din orden-

min uorden.

Dette er bare notater. Alt skjedde så raskt.

Marco Polo hadde så rik hukommelse, så mange historier-

at jeg bare måtte skrive dem ned.

Helst ville jeg ha fortalt mine egne historier-

- eventyr, romanser, komedier, tragedier.

Mange ville ha lest meg.

Det er nok i det du har skrevet her, hr Rustichello-

til å bekymre oss som har til oppgave-

- å holde vakt mot spredning av ideer og historier-

som kan forderve leserens sjel.

Disse sidene har historier om hedenske steder-

- syndige skildringer som kan forderve de unge og uskyldige.

Her står bare det han fortalte meg.

Jeg har aldri vært der han hevder å ha vært.

Jeg er ikke kjøpmann eller reisende.

Det er vanskelig å se hva du har skriblet ned her.

Jeg har allerede bedt om tilgivelse for min uorden.

For mye vann i blekket.

Fjær fra en syk gås.

Se her!

Amalfi, Pisa, Genova, Venezia.

Fire kranglevorne sjørepublikker. Ikke stort større enn fluelorter.

Men forbannet med en enorm stolthet.

En synd som vi betaler dyrt for.

Det burde bekymre din orden mer enn eventyrene.

Vi har ordre om å spørre og rapportere.

Siden du-

eller din syke gås-

- har gjort det umulig for oss å forstå hva du har skrevet-

- ber vi deg igjen å fortelle alt du vet.

Alt som står på disse sidene.

Gjør det!

Jeg har ikke fått ordnet papirene. Alle disse stedene, personene-

- landene, elvene, havene. - Sett i gang!

Alt begynte i det Herrens år 1254-

- da Marco Polo ble født i Venezia.

Adriaterhavets dronning, som venetianerne kaller sin republikk.

Havnen har alltid vært full av master.

Deres kjøpmenn når alle kjente kyster.

En av dem var Niccolo, Marcos far.

Før Marcos fødsel la han og bror Matteo ut på sin lengste reise.

Den tok årevis.

Marco vokste opp med sin syke mor.

Hun var for svak til å ta seg av ham.

Tante Flora og onkel Zane tok seg av ham.

De var praktiske og jordbundne folk.

Den unge Marco var en drømmer. Ethvert vindkast beveget hjertets seil.

Han skulle hjelpe onkelen i torgbutikken-

- men havet og bryggene var hans favorittsteder.

Han lyttet til historier om eventyrlige seilaser.

Han håpte noen en dag ville fortelle at faren var i live.

At han kom tilbake til Venezia, til ham.

Kom igjen!

Når dere reiser verden rundt, som oss, vil dere finne merkelige mennesker.

Folk som er utrolige.

Menn med hundehoder.

Ørner som kan løfte elefanter.

Jeg har aldri møtt kvinner som er finere-

eller mer imøtekommende.

- De tok imot dere med åpne armer? - Ja, og mennene var ikke sjalu.

Men hvis man rørte en kamel, kunne de skjære en opp.

Sånn. Og kaste innvollene til hundene.

- Jeg husker en gang i Persia. - Hvor da?

Helt i Tabriz. Jeg har sett mongolene. På avstand.

Tusenvis, og dobbelt så mange hester. To hester per mann.

Noen sjømenn sa at de skulle hevne noe. Så vi trakk oss raskt unna.

Unnskyld, herr. - Noe du vil vite, gutt?

Traff eller hørte du noen gang om min far, Niccolo Polo?

- Han reiste sammen med sin bror Matteo. - Verden er stor. Når reiste han?

- For mange år siden, før jeg ble født. - Hvor til?

Det fjerne østen, forbi Persia.

Beklager, jeg har aldri sett ham. Men jeg har så vidt vært i Persia.

Synet av mongolene kan skremme vannet av meg.

Grusomme folk.

Hvis faren din endte opp hos mongolene...

Grusomme? De kommer fra helvetes dyp. Jeg levde en gang under dem.

Hvor da?

I Dalmatia, da Dsjengis Khans hær nådde Venezias grenser.

- Hvorfor ble du ikke drept? - Fordi vi ikke slåss.

Kjemper man imot, slutter de ikke før alle er drept. Menn, kvinner, barn.

Med hodeskallene stablet opp der husene stod.

Slik gjorde de. Hauger av hodeskaller.

De viste ikke sine egne nåde heller. Den som ikke innrettet seg...

Av med hånden, foten, kjeven eller hodet.

Jeg var dyktig med hester, så de behandlet meg ikke så verst-

før den dagen de dro.

De ville ha et minne om oss.

Og noe til å minne oss om at vi var beseiret.

De skar av høyreøret på oss.

Øret til alle menn og gutter. Hundretusener.

De fylte kurver med dem. Tok dem med som trofeer.

Dere tror meg ikke.

Tante Flora og jeg har lett etter deg overalt.

Moren din...

Moren din svinner hen. Hun har nok ikke lenge igjen.

Forstår du?

Vi har ropt på deg, Marco. Ventet hele ettermiddagen.

Gå inn til henne, gutt!

Gud er god.

Jeg trodde at jeg ikke skulle se deg mer.

Jeg var sammen med vennene mine.

Du er som faren din. Huset er for lite for deg.

Du ligner sånn på ham, Marco.

Min Niccolo.

Så lang.

Store hender.

Han kunne løfte deg som en fjær.

Jeg har gjort alt jeg kan for deg, Marco.

Du trenger faren din nå.

Han kommer tilbake, mor?

Det gjør han. Vent og se!

Uansett hva folk sier.

Husk det!